EXFAC03-MVIT Forelesning 5 Samværstradisjonen Pensum: Carey, Rommetveit, Vagle et al, Ytreberg

To syn på kommunikasjon Kommunikasjon som middel for mennesker, noe vi tenker på Kommunikasjon som mål for mennesker, noe vi tenker med

To kilder for kommunikasjonsbegrepet (Carey) Kommunikasjon som overføring: –metaforer for geografi eller transport –religiøs kilde, omskapt i naturvitenskapelige termer Kommunikasjon som rituale: –metaforer for deling, fellesskap, forening –religiøs kilde, omskapt i kulturvitenskapelige termer

Samværstenkning om kommunikasjonsprosesser Vekt på kontekstuell bestemmelse av mening (Rommetveit: ”Her er altfor få stolar”) Vekt på betydningen av stedet og tiden Vekt på betydningen av kommunikasjonens parter

Rommetveits kommunikasjonsmodell

Grunntrekk ved samværstenkning Kommunikasjon er et møte i en sosial setting Fokus på tids/steds/personkoordinatene Fokus på kommunikasjonens intensjonalitet: den vil noen noe Fokus på sosiale regler og mønstre Fokus på rituelle aspekter ved kommunikasjon

Teoretiske premisser for samværstradisjonen Individuell identitet er sosialt konstituert gjennom kommunikasjon (Mead): man lærer hvem man selv er gjennom samvær med andre Kommunikasjon er vedlikehold og forhandling av den sosiale orden (Goffman): situasjonen skaper mannen, ikke omvendt

Hva står samværstradisjonen i opposisjon til? Overføringsperspektivet på kommunikasjon (Carey) Positivistisk vitenskap, behaviourisme og naturvitenskapen som ideal (Rommetveit) Mistankens hermeneutikk (ialfall i Careys versjon)

To retninger innen samværstradisjonen Kommunikasjon som fellesskap –”Det mest vidunderlige” (Dewey/Carey) –En pågående og felles handling (Vagle et al) Kommunikasjon som kontrollredskap –en måte å kontrollere det inntrykk man selv gjør –en måte å kontrollere det inntrykk andre forsøker å gjøre på en

Hvordan kan noe sånt som mediert samvær være mulig? gjennom representanter (massekommunikasjon) eller medierte kommunikasjonshandlinger (interaktivitet) i massekommunikasjon: gjennom kvasi-interaksjon (Horton & Wohl) gjennom en konstruert felles tid og sted som kommunikasjonens parter samles om gjennom et imaginært fellesskap

Mediert fellesskap som kommunikasjon Dramatisering av fellesskap Dramatisering av følelsesmessige og normative felles investeringer Identifisering via brobygging mellom medierte (stefortredende) og ikke-medierte parter

Mediert kommunikasjon som overvåkning All kommunikasjon har et element av overvåkning, men tabuisert Mediert kommunikasjon har legitimisert overvåkning i en offentlig sfære Reality TV flytter den medierte overvåkningen over i privatsfæren

Overvåkningen og selvet I et mediesamfunn er mediene en mer aktuell arena for selvrealisering Deltakernes behov for iscenesettelse av selvet møter medieindustriens behov for overvåkning Ekthet går fra det å være i samklang med egen sjel til det å være ekspansivt kommuniserende overfor andre