SGO40161 Læring, innovasjon og regional utvikling SGO 4016 – vår 2004 Thorkel C. Askildsen

SGO40162 Et geo-økonomisk bakteppe: Globalisering: en neo-fordistisk utvikling med ”world-wide sourcing” basert på komparative fortrinn (jfr David Ricardo) –Muliggjort av utvikling innenfor transport- og kommunikasjonssektoren –Deregulering av finanssektoren –Nedbygging av øvrige handelshindre Regionalisering: en post-fordistisk utvikling oppgradering av lokale/regionale innsatsfaktorer basert på dynamiske konkurransefortrinnn (”competitive advantage”; jfr Michael Porter) –Interaktive læringsprosesser –Klyngedannelser –Samarbeid mellom foretak –Vertikal disintegrasjon som gir kostnadsbesparelser og økt fleksibilitet

SGO40163 Comparative vs competitive advantage Comparative advantage (Ricardo): Land spesialiserer seg på å produsere varer der de i størst mulig grad kan dra nytte av innsatsfaktorer som det er rikelig tilgang på til en lav pris (”factor endowment”): Land spesialiserer seg på det de er gode på Competitive advantage (Porter): Land/regioner/klynger/foretak oppgraderer sine innsatsfaktorer og bruken av dem gjennom innovasjoner som følge av konkurransepress: Man blir god på det man spesialiserer seg på

SGO40164 Regionalisering To viktige utgangspunkt for teoretisering: Klyngedannelser, altså at økonomisk aktivitet har en tendens til geografisk konsentrasjon Læring, forstått som en interaktiv prosess, som grunnlag for teknologisk utvikling og økonomisk vekst

SGO40165 Økonomiske klynger 1 Utgangspunkt i A. Marshall: ”Principles of Economics” (1890) Geografisk konsentrasjon skyldes såkalte positive eksternaliteter (”external economies of scale”), som er økonomiske forhold som ikke inngår i det enkelte foretaks kalkyle: –Kunnskapsoverføringer (”knowledge spillovers”) –God tilgang på spesialisert arbeidskraft ”(Thick markets for specialized skills”) –Eksterne koplinger mellom foretak (”Backward and forward linkages”)

SGO40166 Økonomiske klynger 2 Vanlige empiriske vitnesbyrd: –Silicon Valley (high-tech) –Baden-Württemberg (medium/high-tech) –3. Italia (medium/low-tech) Det argumenteres at slike områder kjennetegnes av foretak med høy inntjening, at det er lav arbeidsledighet, og et preg av dynamisk, innovativ utvikling

SGO40167 Hva er det med klynger? Småbedrifter i nettverk drar nytte av muligheter for spesialisering av produksjonen, noe som kan senke enhetskostnadene; hvert enkelt foretak drar nytte av stordriftsfordeler som oppnås for nettverket totalt sett (”external economies of scale”) Småbedrifter i nettverk er mer fleksible enn store foretak når det gjelder mulighet til hurtige omstillinger som følge av markedsendringer (fleksibel spesialisering)

SGO40168 Søking etter årsakene til økonomisk vekst Økonomisk vekst Teknologisk utvikling Kunnskapsut- vikling Læringspro- sesser Territorielt forankrede sosiale relasjoner Innovasjoner

SGO40169 Søking etter årsakene til økonomisk vekst R. Solow: –1956: ”A contribution to the theory of economic growth” –1957: ”Technical change and the aggregate production function” N. Rosenberg: –1982: “Inside the black box: Technology and economics” –1986: ”The Positive sum strategy : harnessing technology for economic growth” R. Nelson & S. Winter: –1982: ”An evolutionary theory of economic change”

SGO Søking etter årsakene til økonomisk vekst: territoriell forankring B.-Å. Lundvall: –1992: “National systems of innovation : towards a theory of innovation and interactive learning” : "the most fundamental resource in the modern economy is knowledge and, accordingly, … the most important process is learning.“ R. Nelson: –1993: ”National innovation systems : a comparative analysis”

SGO Søking etter årsakene til økonomisk vekst: territoriell forankring P. Cooke –1993: Regional innovation networks B.T.Asheim & A. Isaksen –1996: Regionale innovasjonssystemer R.Florida –1995: Learning regions: ”collectors and repositories of knowledge and ideas, and provide the underlying environment or infrastructure which facilitates the flow of knowledge, ideas and learning. In fact, despite continuous predictions of the end of geography, regions are becoming more important modes of economic and technological organization on a global scale” (Florida, R., 1995:527)

SGO Kunnskap som konkurransefortrinn Kunnskap har alltid vært en viktig ressurs i økonomien, men endringstakten er raskere i dag enn tidligere (Lundvall) ”Codification and ubiquitification”: Omskrivning av kunnskap til tegn gir mulighet til raskere distribusjon; kunnskap blir mer alment tilgjengelig ”Tacitness and localization”: Den tause kunnskapen er sterkere knyttet til individer, miljøer og steder, og bedre egnet til å gi steder konkurransefortrinn (Maskell og Malmberg)

SGO Sosial forankring: ”Embeddedness” M. Granovetter, 1985: –” A fruitful analysis of human action requires us to avoid the atomization implicit in the theoretical extremes of under- and oversocialized conceptions. Actors do not behave or decide as atoms outside a social context, nor do they adhere slavishly to a script written for them by the particular intersection of social categories that they happen to occupy. Their attempts at purposive action are instead embedded in concrete, ongoing systems of social relations” (Granovetter, M., 1985:487).

SGO Tillit Granovetters kritikk: –Nyklassisk økonomi ser bort fra imperfekt informasjon og lureri –Institusjoner (Williamson, 1975) ikke tilstrekkelig til å gardere mot dette –”Generalisert moralitet” (Arrow, 1974) ikke tilstrekkelig ”in their evolution have developed implicit agreements to certain kinds of regard for others, agreements which are essential to the survival of the society or at least contribute greatly to the efficiency of its working” (Arrow, K., 1974:26)

SGO Hva skaper tillit? Granovetter: –”The embeddedness argument stresses instead the role of concrete personal relations and structures (or ”networks”) of such relations in generating trust and discouraging malfeasance. The widespread preference for transacting with individuals of known reputation implies that few are actually content to rely on either generalized morality or institutional arrangements to guard against trouble” (Granovetter, M., 1985:490) Hodgson: –”In practice firms build wide and substantial barriers between themselves and such tempestuous seas by entering into all kinds of arrangements or deals with each other. They will often, for instance, make use of traditional ties of loyalty and use personal exchanges of goods or resources, rather than going to the open market and searching one-off competitive deals” (Hodgson, G.,1988:209)

SGO Tillit gjennom sosiale relasjoner Granovetter mest opptatt av å senke transaksjonskostnadene, altså kostnadsminimering Storper og Scott bygger ut med mulighet for informasjonsutveksling: –”Virtually all economic and social processes are sustained by transactions, by which we mean the transmission and exchange of information, goods, persons and labour. (…) A great deal of what goes on in economic and social life then, may thus be described in the analytical terms of transacting” (1995:506).

SGO Tillitsfremmende elementer Bakgrunn i studier av ”3.Italia”: Sosial likhet (egalitært samfunn) Tette familiebånd (i storfamilien) Stor grad av politisk enighet (kommunister)

SGO Typologisering av regionale innovasjonssystem 1 Brusco (1990): –”Mark 1 districts”: Få eller ingen lokale, offentlige instrumenter for å stimulere til innovativ aktivitet –”Mark 2 districts”: styrking av lokal institusjonell infrastruktur (nye arenaer for kunnskapsutveksling, markedsutvikling, teknologioverføring, strategisk planlegging osv)

SGO Typologisering av regionale innovasjonssystem 2 Asheim & Isaksen (2000): Territorielt forankret regionalt innovasjonsnettverk: –Inkluderer foretak og formelle institusjoner –Samarbeid basert på lokale sosio-kulturelle strukturer –Innovasjonssamarbeid bestående av lokaliserte læringsprosesser Regionalt innovasjonssystem: –Forsøk på å styrke innovativ aktivitet ved å bygge ut den regionale institusjonelle infrastruktur. Sterkere koplinger mot kunnskapsinstitusjoner Regionalisert nasjonalt innovasjonssystem: –Innovativ aktivitet foregår i større grad i samarbeid med aktører utenfor regionen. Samarbeid på grunnlag av f.eks felles faglig tilhørighet og ikke felles sosio-kulturell bakgrunn fra lokalmiljøet

SGO Aktører i innovasjonssystemet ”Triple helix”: –Næringslivsaktører –Kunnskapsinstitusjoner –Offentlige myndigheter Betegner en endring i det offentliges rolle fra government til governance: fra å være regulerende organ til å være aktiv tilrettelegger

SGO To innfallsvinkler 1: Regionale innovasjonssystemer er teoretiske konstruksjoner for å analysere økonomiske klyngers utviklingsdynamikk 2: Men begrepet kan også anvendes som et virkemiddel for regional økonomisk utvikling –Norge: Regionale utviklingsprogram (RUP) –EU:Innovative Actions under European Regional Development Fund (ERDF)

SGO Utviklingskoalisjoner En organisert måte å bringe samfunnet innenfor foretaket på (Asheim, 2001) Sosial kapital: Ikke som nedfelt i det sivile samfunn som i det tredje Italia, men som formelle institusjoner på systemnivå: –Partssamarbeidet i næringslivet –Næringslivets interessorganisasjoner –Kunnskapsinstitusjoner –Regionale myndigheter som aktive medspillere (governance) Eksempel: Forskningsprogrammet VS 2010