Regional utvikling – et utgangspunkt basert på et innovasjonsperspektiv Forelesning SGO 3100 – høst 2004 Thorkel C. Askildsen.

Presentasjon om: "Regional utvikling – et utgangspunkt basert på et innovasjonsperspektiv Forelesning SGO 3100 – høst 2004 Thorkel C. Askildsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Regional utvikling – et utgangspunkt basert på et innovasjonsperspektiv Forelesning SGO 3100 – høst 2004 Thorkel C. Askildsen

2 SGO3100, tema Læring, innovasjon og regional utvikling Første forelesning: Bakgrunnen for at det er blitt rettet økt oppmerksomhet mot betydningen av innovasjoner og teknologisk utvikling for økonomisk vekst de senere årene; teoretiske perspektiver på innovasjonsbasert økonomisk vekst. Andre forelesning: Nærmere om koplinger mellom evolusjonær økonomisk teori og regionale prosesser; Endringer i industriell organisering Tredje forelesning: norsk regionalpolitikk, hvordan denne har endret seg til også å legge vekt på småbedrifter, nettverkssamarbeid og nyskapning. Innovasjonsperspektivet i europeisk regionalpolitikk

3 To ulike tilnærminger til økonomien: produksjon vs. marked Markedsorientert tilnærming: Opptatt av optimal ressursallokering, altså hvordan samfunnets ressurser best mulig kan fordeles. Produksjonsorientert tilnærming: Opptatt av hvordan samfunnet er i stand til å øke sine ressurser over tid.

4 Hva er årsaken til økonomisk vekst? En ”heterodoks” forklaring Økonomisk vekst Teknologisk utvikling Kunnskapsut- vikling Læringspro- sesser

5 Sentrale begreper Innovasjoner:”når foretak setter ut i livet produkter produksjonsmåter og måter å organisere virksomheten på som er nye for dem, men nødvendigvis ikke for for andre foretak, og heller ikke for andre foretak i det samme landet” (Nelson og Rosenberg,1993). Teknikk:”In this perspective, technique must be defined as methods which are used in the concrete labour process, i.e. the specific way in which the three elements of the labour process – labour power, object of labour, and means of labour – are combined to produce use-values. The concept of technique, interpreted this way, is a qualification of the concept of the forces of production, i.e. the technical side of the production process or the relationship between man and nature in the production process ” (Asheim, 1985) Teknologi: ”..scientifically based transformations of the elements of the labour process” (Asheim, 1985).

6 Joseph Schumpeter vs Leon Walras Walras (1834-1910): Økonomiske aktører som passive tilpassere til endringer. Det økonomiske systemet endrer seg altså passivt til ytre påvirkninger (”eksogene sjokk”). Han mente således at økonomene hadde lite å bidra med når det gjaldt forståelse av endringer i økonomien Schumpeter (1883-1950): Mente derimot at kreftene som frembringer økonomiske endringer er å finne innenfor det økonomiske systemet. Disse kreftene (ie entreprenører som frembringer innovasjoner) bringer det økonomiske systemet ut av balanse –Teknologiske skift i økonomien som ”creative gales of destruction” –”Schumpeter 1”: ”theory of economic development” – 1911. The entrepreneur –”Schumpeter 2”: ”Capitalism, socialism and Democracy” - 1942. Innovasjon satt i system

7 Teknologi og konkurranse Økonomisk utvikling drives av konkurranse mellom foretak: foretak implementerer ny teknologi, blir mer produktive enn konkurrentene og kan dermed høste ekstraprofitt i en begrenset tidsperiode Schumpeters syn på konkurranse som dynamisk transformativ kraft bygger på Marx, men utvider Marx’ innovasjonsbegrep (prosessinnovasjoner) til også å gjelde introduksjon av –nye råvarer og halvfabrikata –Nye produkter –Nye markeder –Nye organisasjonsformer Økonomisk utvikling som ”creative gales of destruction”

8 Innenfor ”mainstream” Nyklassisk økonomisk teori : Robert Solow (1956,1957). ”Technical change” som ”restfaktor”. Kritikk av rådende modell for økonomisk vekst (Harrod-Domar) Solow understreker betydningen av teknologisk endring, men anser tilgjengeligheten til ny teknologi å være åpen for alle, et slags ”manna fra himmelen” (eksogen faktor) Forklarer altså ikke teknologiutvikling som en konkurransestrategi på mikro (foretaks-)nivå

9 ”Lange bølger” Den øk. nedturen på 1970-tallet revitaliserte interessen for lange bølger i økonomien Kondratiev-bølger er sykliske svingninger i økonomien av rundt 50 års varighet. Har fått navn etter russisk økonom/statistiker Nicolai Kondratiev (1892-1938) som var opptatt av fluktuasjoner i øk. variable som lønninger, priser, rentenivå etc. Ble utviklet av bl a Freeman og Perez mht forholdet mellom teknologi og samfunnsmessig organisering Teknologi som uavhengig variabel: beskyldt for teknologi-determinisme

10 Andre teorier om økonomisk utvikling som har hatt innflytelse på økonomisk geografi Evolusjonær økonomisk teori: Teknologi som konkurransefortrinn. R.Nelson & S.Winter, 1982 Reguleringsteori: Vektlegging av institusjoner som regulerer forhold mellom arbeid og kapital. M.Aglietta, 1976; R.Boyer, 1978, 1990 Ny-marshalliansk teori: Vektlegging av småbedrifter i nettverk. M.Piore & C.Sabel, 1984

11 Den lineære innovasjonsmodellen Source: Andersson og Karlsson, 2002

12 Den interaktive innovasjonsmodellen

13 System-tilnærming til innovasjoner Nasjonale innovasjonssystemer (R.Nelson, B.-Å. Lundvall) Basert på kunnskap om ulike økonomiske prestasjoner mellom land Nelson studerte de store nasjonale aktørene innenfor FoU Lundvall mer opptatt av tilgangen på kunnskap, noe han mente var å finne i relasjonene mellom foretak, underleverandører og kunder

14 Hva er kunnskap 1? ”knowledge is the most fundamental resource in a modern capitalist economy, and learning the most fundamental process” (Lundvall, 1992) Kodifisert kunnskap: den type kunnskap som kan omformes i tegn eller symboler for overføring, kopiering og lagring, slik som i lærebøker, arbeidstegninger, datafiler osv Taus kunnskap: ferdigheter som er tillært gjennom erfaring og personlige relasjoner og som ikke like lett lar seg videreformidle (Michael Polanyi, 1959 )

15 Hva er kunnskap 2? Typologisering etter B.Å. Lundvall Know-what: faktabasert kunnskap, empirisk kunnskap om kvantifiserbare størrelser Know-why: forståelse av årsakssammenhenger Know-how: evne til å gjennomføre ting i praksis Know-who: evne til å bygge sosiale nettverk bestående av aktører som innehar ulike former for spesialisert kunnskap

16 Læring som en interaktiv prosess Mens spesielt den tidlige Schumpeter anså at innovasjoner ble frembragt av enkeltpersoner som hadde en iboende driv til nyskapning på tross av samfunnsmessige tradisjoner og normer, fremhever nyere innovasjonsteori sterkt det interaktive aspektet, og mulighetene for tilrettelegging (slik at innovasjonsaktiviteter ikke må kjempe mot samfunnsstrukturene) Kunnskapsutveksling er derimot ikke uproblematisk, da det lett kommer i konflikt med konkurranseaspektet

17 ”Lærende økonomier” Lundvall refererer til Solows produktivitetsparadoks: "You can see the computer age everywhere these days, except in the productivity statistics". Nye fysiske teknologier gir bare uttelling i form av produktivitetsøkning når de går hånd i hånd med organisatoriske endringer (jfr C. Perez, Asheims teknikk-definisjon) Å lære nye fysiske teknologiers økonomiske potensiale tar lang tid – ”den nye økonomien” må bli ”gammel” først

18 ”Embeddedness” Dersom læring skal kunne forekomme som en interaktiv prosess mellom markedsaktører (foretak) må det være en form for samkvem mellom dem Dette erkjennes ikke i nyklassisk økonomisk teori der alle transaksjoner er anonymisert gjennom markedet Granovetters kritikk (1985) av transaksjonskostnadsanalyse retter seg mot denne anonymiseringen: han hevder at alle transaksjoner er forankret (”embedded”) i sosiale relasjoner, og at et visst monn av tillit mellom aktørene underletter gjennomføringen av transaksjoner. Dette synet gir også et fundament for en forståelse av hvordan kunnskapsutveksling kan foregå i tillitsbaserte relasjoner (Storper & Scott, 1995) Kan slik tillit skapes?? (CF Sabel: Studied trust)

19 Læring og sosiale relasjoner I industrielle nettverk: –”In practice firms build wide and substantial barriers between themselves and such tempestuous seas by entering into all kinds of arrangements or deals with each other. They will often, for instance, make use of traditional ties of loyalty and use personal exchanges of goods or resources, rather than going to the open market and searching one-off competitive deals” (Hodgson, G.,1988:209) I Industrielle distrikter: –”this willlingness to cooperate is indispesable to the realization of innovation in the industrial district which, due to the division of labour among firms, takes on the characteristics of a collective process. Thus, for the economic dynamism of the district and for the competitiveness of its firms, they must be innovative but, at the same time, these firms cannot be innovative in any other way than by cooperating among themselves” (Dei Ottai, G., 1994:474)

20 Oppsummering Økonomisk geografi har i vesentlig grad basert seg på teorier som vektlegger produksjon over marked teknologisk utvikling over priskonkurranse Sosiale relasjoner over anonymiserte markedsmekanismer Litt vanskelige kombinasjoner av samarbeid og konkurranse