Studentevaluering av undervisning Gunnar Handal Seminar om kvalitetsvurdering UiO,

Konkurrerende syn på høyere utdanning ‘Danning’ (bildung) innføring i en akademisk ‘kultur’ tilegne seg fagenes innsikt Pre-Bologna: personlig utvikling faglig kunnskap/innsikt erkjennelsesorientert Opplæring / trening utvikle effektiv funksjonsdyktighet kunne anvende kunnskap Post-Bologna: ‘employability’ yrkeskompetanse funksjonsorientert

Syn på studenter, undervisning, lærere og studentevaluering av undervisning studenter som kunder lærere som leveran- dører av kunnskap ansvaret ligger hos læreren undervisning som ‘vare’ studentevaluering som markedsundersøkelse av kundetilfredshet studenter som deltakere lærere som tilrette- leggere av lærings- aktiviteter delt ansvar undervisning som et ‘joint venture’ studentevaluering som redskap for kommunika- sjon mellom studenter og lærere om en felles sak.

Studentevaluering av undervisning Tre formål: kvalitetskontroll kvalitetsutvikling kvalitetsdemonstrasjon To hovedtyper: sluttevaluering underveisevaluering

Kvalitetskontroll på alle nivåer (men særlig øverst i organisasjonmen) i den ansvarlige enhetens (programmets, fakultetets og universitetets) interesse for å se om kvaliteten er tilstrekkelig i forhold til etablerte normer eller standarder (og hvor finner vi dem?) Summativ evaluering

Kvalitetsutvikling på emne-, kurs- eller programnivå i studentenes, lærernes og programmets interesse for å bestemme hva som bør videreføres og hva som bør videreutvikles (… og hva er kriteriene for det?) Formativ evaluering

Kvalitetsdemonstrasjon på alle nivåer (men særlig på toppen) i offentlighetens og i potensielle studenters interesse (og for universitetets egen legitimering) for å informere om fortrinn (og mangler) Deklarerende evaluering

En faglig/pedagogisk eller byråkratisk diskurs? Lærere og studenter er opptatt av hvordan undervisningen fungerer som støtte for læring. Konsekvens: fokus på ‘egen’ undervisning, nærhet til dem som driver den, ulike tema og metoder. - Rapportering - Institusjonen er opptatt av om virksomheten er tilfredsstillende (og evt av å gripe inn om den er kritisk utilfredsstillende). Konsekvens: oversikt over mange ulike undervisnings- tiltak, sammenligning, standardisering av tema og metoder.

Er vi tilfredse med tilfredshet? Er studentene tilfredse med undervisningen? –tilfredshet avhenger av forskjellen mellom det man forventer og det man får –representerer synet på undervisning som en vare (kunden har alltid rett) Har undervisningen vært utbytterik for studentenes læring? –Hvilke kjennetegn har undervisning som gir godt utbytte? –Har denne undervisningen slike kjennetegn?

Utbytterik undervisning (eksempler): er forskningsbasert dvs at studentene tar del i forskningslike aktiviteter aktiviserer studentene til å delta i kunnskapskonstruksjonen tar utgangspunkt i studentenes forforståelse innbyr til dybdelæring … osv …

Noen praktiske anbefalinger Samle inn mindre data – analysere mer. Færre spørreskjema – flere samtaler med ’referansegrupper’ o.l. Færre individuelle analyser – flere kollektive. Begrens rapportering av resultater – oppretthold rapportering om at evaluering er gjennomført. Kvalifisér studenter og lærere for deres roller i evalueringen.