Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 1: Rett og opphavsrett Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad

Hva er rettsregler? Normer som regulerer a) Forholdene mellom samfunnsborgerne, eller b) Forholdene styresmakter/samfunnsborgerne, eller c) Forholdene mellom styresmaktene, og som håndheves av staten/rettsapparatet (domstolene) Avgrensning mot sosiale normer

Opphavsrettsreglene Normer som regulerer forholdet mellom samfunnsborgerne (alt. a) Regler som gir bestemte personer (opphavsmenn mv.) rettigheter Rettigheter for opphavsmenn mv. – plikter for andre Sammenlikn opphavsrett / eiendomsrett Kort om forholdet mellom opphavsrett og andre immaterialrettigheter (patentrett, designrett, varemerkerett)

Fastsettelse av rettsregler Rettskildene Kilder som man henter argumenter fra ved fastsettelsen av rettsreglers innhold Kan hente argumenter fra forskjellige rettskilder – sammenholdes og harmoniseres – resultatet=rettsregel Hvilke rettskilder? Loven (lovteksten), lovforarbeider, rettspraksis, sedvaner/kutymer, internasjonale konvensjoner, andre lands rett, rettsvitenskapen, godhetsvurderinger (”reelle hensyn”) osv.

Loven (lovteksten) ”Lov” i vid (materiell) forstand ”Formell lov” Alle bestemmelser gitt av organer med lovgivende myndighet Myndigheten hierarkisk bestemt Lovgivningsmyndighet kan delegeres til lavere organer ”Formell lov” Lov gitt av Stortinget Forskrift Lov gitt av andre organer

Lover på opphavsrettens område Lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven, forkortes åvl.) Revidert flere ganger, sist 13/12-06 Forskrift av 21. desember 2001 (KKD) Andre lover og forskrifter kan også ha betydning

Lovforarbeider Utvalgsinnstillinger (NOU) Høringsutkast Eks.: NOU 1983:35, NOU 1986:18 Høringsutkast Eks.: KKDs høringsutkast av 2. april 2003 Odelstingsproposisjoner (Ot. prp.) Eks.: Ot. prp. nr. 46 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget (Innst. O.) Eks.: Innst. O. nr. 103 (2004-2005) Stortingsdebatten (Forh. St.)

Rettspraksis Norge: Tre instansers domstolssystem Særlig Høyesteretts praksis har stor vekt ved fastsettelsen/tolkning av rettsregler (prejudikater) HR’s praksis trykkes i Norsk Retstidende (Rt.) Utvalgte dommer fra lagmannsretten og tingretten trykkes i Rettens Gang (RG)

Internasjonale konvensjoner Forpliktelser som Norge påtar seg overfor andre stater Opphavsrettsområdet: En lang rekke konvensjonsforpliktelser Bernkonvensjonen om litterære og kunstneriske verk (1886/1971) WTO-avtalen om immaterialrettigheter, TRIPS (1994) WIPO Copyright Treaty, WCT (1996) EØS-avtalen (1994) EØS-avtalens hoveddel 7 direktiver på opphavsrettens område

Internasjonale konvensjoner (forts.) Konvensjonenes virkning/betydning i norsk rett Må gjennomføres (implementeres) i norsk rett ved lov/forskrift To former for gjennomføring Inkorporasjon Transformasjon Konvensjonene får betydning som bakgrunn for norske rettsregler Men også betydning for tolkningen/fastsettelsen av norske rettsregler, jf. prinsippet om at norsk rett presumeres å stemme overens med ”folkeretten” (internasjonal rett)

Andre rettskilder Forvaltningsorganers praksis Ikke så stor betydning på opphavsrettens område Men finnes noen nemnder som treffer avgjørelser på visse felter (se f.eks. åvl. § 35) Sedvaner/kutymer (bransjepraksis) Hvordan ting gjøres i praksis; kan ha betydning for rettsreglene Kan ha betydning i opphavsretten, se f.eks. åvl. §§ 3.1 og 22 om ”god skikk” I tillegg kan kutymer (bransjepraksis) ha betydning for tolkning av opphavsrettslige avtaler Rettsvitenskapen Juridisk litteratur mv. – kan ha en viss innflytelse, ikke minst indirekte (påvirkning av juristgenerasjoner) Andre lands rett Opphavsrettsområdet: Nordisk rettsenhet

”Godhetsvurderinger” (reelle hensyn) Formålsbetraktninger Rettferdighetsbetraktninger Allmenne rimelighetsbetraktninger osv.

Skrevne og uskrevne rettsregler Tar utgangspunkt i loven (lovteksten), som tolkes med tilfang i de andre rettsreglene Rettskildene avveies mot hverandre, blir bl.a. spørsmål om hvilke rettskilder som veier tyngst Uskrevne rettsregler Rettsregler som utvikles på grunnlag av andre rettskilder enn lovteksten (f.eks. rettspraksis, sedvaner) Men ellers samme metode som ved fastsettelse av skrevne regler; rettskildene avveies mot hverandre

Rettsreglenes fragmentariske karakter Ofte: Må hente ”biter” fra forskjellige lovbestemmelser for å finne frem til en rettsregel Eksempel åvl: For å finne ut om man har rett til å fremstille eksemplar av et åndsverk uten opphavsmannens samtykke, må man se på flere bestemmelser i åndsverkloven Ellers: Kan være konflikt mellom to/flere lovbestemmelser – konflikten må løses Eks.: Åvl. ctra. regler om ytringsfrihet, åvl. ctra. konkurransereglene Prinsipper til løsning av motstrid: Lex superior, lex posterior, lex specialis + evt. særregler, f.eks. EØS-gjennomføringsloven § 2

Tolkningsresultater – skrevne regler Tolkning i samsvar med lovtekst Innskrenkende tolkning Forhold som dekkes av ordlyden omfattes ikke av regelen Eks.: Åvl. § 2, jf. § 12 Utvidende tolkning Forhold som ikke dekkes av ordlyden omfattes av regelen Eks. Åvl. § 43 a, jf. § 22 Analogisk tolkning Loven får anvendelse på et annet forhold enn den regulerer Eks.: Grl. § 25 Antitetisk tolkning Motsetningsslutninger. Et tilfelle som ikke reguleres av bestemmelsen må løses på motsatt måte Eks.: Sitater som ikke er i samsvar med god skikk er ikke tillatt (åvl. § 22)

Forholdet rettsregler/avtaler Rettskilder Rettsregler Avtaler Prinsipper for avtale- tolkning

Oversikt over opphavsrettslige problemer (1) Hva vernes etter åndsverkloven Litterære og kunstneriske verk (åndsverk), jf. åvl. § 1 Diverse ”nærstående prestasjoner”, åvl. kap 5 (++) (2) Vernets rekkevidde Når representerer noe annet en krenkelse av åndsverket (etterliknings/plagiatproblemet) (3) Hvem har opphavsrettigheter Hvem er opprinnelig opphavsmann/opphavsmenn? Hvem har fått overdratt opphavsrett til seg?

Oversikt over opphavsrettslige problemer (4) Hvilke rettigheter har opphavsmannen ”Økonomiske rettigheter”, jf. åvl. § 2 Enerett til eksemplarfremstilling og til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten Avgrensning av rettighetene i åvl. kap. 2 Ideelle rettigheter, jf. åvl. § 3 Navneangivelsesretten Respektretten Annet (5) Hvor lenge varer opphavsretten ”Vernetidsreglene”, åvl. kap. 4 Nærstående rettigheter: Vernetiden fastsatt i den enkelte bestemmelse

Oversikt over opphavsrettslige problemer (6) Hvilke verk er vernet i Norge? Åvl. kap. 8 og forskriften av 21/12-01 kap. 6 (7) Avtaler om overdragelse av opphavsrettigheter Nærmere om regulering av rettigheter og plikter i avtaler om rettighetsoverdragelse (8) Håndheving av opphavsrettigheter Individuell håndheving Kollektiv forvaltning DRM (Digital Rights Management)

Oversikt over opphavsrettslige problemer (9) Sanksjoner Forbud mot utnyttelse Erstatning (åvl.§ 55) Straff (åvl. § 54) Inndragning (åvl. § 56)