Introduksjon: Kriminalitet og kriminelle Katja Franko Aas katja.franko@jus.uio.no http://www.jus.uio.no/prosjekter/cctc/

’Kriminalitet finnes ikke’ (Christie 2004: 22) Handlinger er ikke, de blir, deres mening skapes mens de oppstår. Å klassifisere og evaluere er kjerneaktiviteter for mennesker. Verden kommer til oss som vi konstituerer dem. Kriminalitet er et produkt av historiske, kulturelle, sosiale og mentale prosesser. For alle handlinger … er det mengder av mulige forståelsesmåter: dårlige, gale, onde, forfeilet ære, ungdomsbravader, politisk heroisme – eller kriminalitet.

’Kriminalitet er en sosial realitet’ (Olaussen 2004: 37) Kategorien kriminalitet finnes i alle samfunn som har institusjonalisert et maktapparat på bakgrunn av kollektiv enighet om at dette skal håndtere nærmere avgrensete former for onde handlinger som med hensikt eller uaktsomhet påfører andre skade. Men dette betyr ikke at maktapparatet frembringer eller skaper de uønskede handlingene. Ord som kriminalitet, forbrytelse eller forseelse formidler den moralske og institusjonaliserte enighet.

’Kriminalitet – naturalisering av sosiale relasjoner’ (Høigård 2003: 195-6) [U]tstrakt bruk av straff må naturalisere kriminaliteten – omforme kriminaliteten til å bli en naturgitt egenskap ved handlingen - for å være legitim. … Med en slik balanse blir det som dypest sett er et maktforhold – noen har makt til å straffe andre – skjult og tildekket av det symbolske univers som tilskrives handlingen. Et forhold mellom mennesker – handling og fortolkning og svar på handlingen – isoleres, tildekkes og fetisjeres til en egenskap ved handlingen . Sosiale maktforhold naturaliseres og størkner.

Sosial konstruktivisme Prieur (2000): om konstruktivistike perspektiver på identitet Identitet som en essens eller som sosialt bestemt Borch (2002): Homo penalis blri til

Michel Foucault Katja Franko Aas katja.franko@jus.uio.no http://www.jus.uio.no/prosjekter/cctc/

Den offentlige tortur: straff & ’kroppens politiske teknologi’

Fengsel: totale og strenge institusjoner

Straffemaktens ’mikrofysikk’ ’Sjelen’: ’frembragt som en følge av den makt myndighetene utøver over dem er gjenstand for bevoktning, dressur og forbedringsforsøk, over de gale, barna og elevene, over dem som lever under kolonistyre … (1994: 31)

Den gode dressurs midler: Den hierarkiske bevoktning Den normaliserende sanksjon Eksamen og eksaminasjon

Omsorgens tvetydighet

Makt / viten (Power / knowledge) Maktforholdene gjør en viss type kunnskap mulig Kunnskapen på sin side viser tilbake til og bestyrker maktens virkninger Kritikken av medisin, psykiatri, kriminologi…

C. Lombroso: homo criminalis

Panoptikon: den perfekte overvåkingsmaskin

Panoptismen

Power (History of Sexuality) A technique Not a structure Not an institution Local, without a central point Immanent, not external in other types of relationships (the omnipresence of power) Directly productive, not just prohibiting Bio-makt (bio-power)

Governmentality Regjeringsbegrepet (Neuman, 2003) ’Styringsrationaliteter’ (rasjonaliteter av kriminalitetskontroll) Avansert liberalisme: politisk styring ’gjennom frihet’ (Rose, 1999) Å skape aktive subjekter