Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs EMK 1. Hvem er vi? 2  Statens advokatkontor i i sivile saker  Bare én klient – staten (regjeringen, departe- mentene,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Forslag til endring i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter - bakgrunn og innhold Avdelingsdirektør Eli Mette Jarbo Arbeidsmiljø-
Rettens sammensetning
Kvinner og politikk Kvinnelig valgmobilisering i Nord-Norge: Glasstak eller etterslep? Marcus Buck.
1 NTNUs Multimediesenter 1.Integrasjon 2.Produksjon 3.Framtidsvisjon NTNUs Multimediesenter REN Medlemsmøte Trondheim 31. August 2005.
Litt mer om PRIMTALL.
22 tips for den faglitterære forfatteren
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Samfunnsutvikling, funksjonshemming, universell utforming og lovverk.
Barn og unges rett til deltakelse
”Jeg reiser smart”-kampanjen 26. april – 12. juni 2010
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
Rita Lucia Endresen. Medlem NFU´s Landsstyre Den første person med utviklingshemming som er medlem i Landsstyret i egen organisasjon.
Hobro februar 2010 Kurs om elektrokjemisk tæring
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
7 Demokrati.
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
Den ideelle kommunesammenslåing
Ved Ola T. Heggem Statssekretær Landbruks- og matdepartementet Jordvern og arealpolitikken.
Fosterbarn, minoritetsbarn, barnevernsbarn, eller barn?
Ansvar i teori og praksis Fagdag, Grimstad 24. mai 2010 Dag G. Aasland.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
JUS100 Dag
Offentlighet.
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Sunnmøre 06. feb 2008.
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Midt-Norge Stjørdal
©TNS Norsk Finansbarometer 2013 Norsk Finansbarometer 2013 Det norske pensjons- og livsforsikringsmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport – Livsforsikring.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2012 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
FINANSNÆRINGEN SOM PARTNER FOR SKOLEVERKET v/ Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge Finans Norges skolekonferanse 21.august 2013.
Ny offentlighetslov Norsk Redaktørforenings høstkonferanse 2008.
Tjenestedirektivet og velferdsstaten
14 Samarbeid over grenser
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Foreldreundersøkelse – RSMK mai Invitasjon til 34 foreldre – alle som har e-post 22 svar = oppslutning på 65 prosent 5 tema: informasjon, foreldremedvirkning,
”Brukermedvirkning for mennesker med begrenset samtykkekompetanse”.
Dag Wiese Schartum, AFIN
LVSH Konferanse 8-9 april 2010 For styret i LVSH Anita Ihle Steen
En oversikt over personopplysningsloven Dag Wiese Schartum, AFIN.
Ole Kr. Fauchald MR i grenselandet folkerett / nasjonal rett n Røttene i nasjonal rett – samspillet mellom forfatningsrett og folkerett ä Dualisme.
Arbeidsmiljøundersøkelse 2011
Noen rettslige problemstillinger vedrørende elektronisk samhandling i offentlig sektor Prof. Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, Avdeling.
Regler om offentlighet og åpenhet
Lucy Smiths Barnerettighetsdag 2014 Internasjonale erfaringer med klageordninger og barns muligheter for å bruke domstolene Kirsten Sandberg.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
1 Trivsel Utvalg Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Snitt Trivsel Brannfjell skole (Høst 2014)
Da debatten kom til Drammen Hamar 7. januar 2015: Biblioteket tar den lokale debatten. Monica Nyhus, Biblioteksjef Drammen bibliotek.
Dagligbankundersøkelsen Fakta Dagligbankundersøkelsen intervju Befolkning 15 år + TNS Gallup Forfatter Bente Pettersen Roar Thorvaldsen.
Internasjonale menneskerettigheter
Arbeidsrett – Den individuelle del Høst 2010 Universitetet i Oslo Arbeidsrettens grunnlag og tema Advokat (H) P.hD Jan Fougner.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forelesingenes disposisjon Førsteamanuensis dr. juris Giuditta Cordero Moss.
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forklaring av faget Professor dr. juris Giuditta Cordero Moss.
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper.
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Kapittel 7 Demokrati.
Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett
Perspektiver på retten (jf. lærebok kap. 13 og 14)
Menneskerettigheter og
Utskrift av presentasjonen:

Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs EMK 1

Hvem er vi? 2  Statens advokatkontor i i sivile saker  Bare én klient – staten (regjeringen, departe- mentene, andre stats- organer)  Bare sivile saker – ikke straffesaker

Hva gjør vi? 3  Vi fører rettssaker for det offentlige Alminnelig domstolsbehandling Rettsmekling Forhandlinger Prosedyre for internasjonale domstoler  Rådgivning  Løser uenigheter mellom statlige organer

Hvor mange er vi? 4  34 advokater/advokatfullmektiger  19 administrativt ansatte

Hva slags saker har vi? 5

Statsrett og forvaltningsrett 6

Skatte- og avgiftsrett 7

EU- og EØS-rett 8

Folkerett 9

10 Saker i Strasbourg

Erstatningsrett 11

Kontraktsrett 12

Arbeids- og tjenestemannsrett 13

Andre sakstyper 14  Trygderett  Plan- og bygningsrett  Anskaffelsesrett  Helserett  Åndsrett  Kort sagt det meste

Utviklingen EMK - nasjonalt  En stille tilværelse fra 1953 og ut 1980 Tekst Sammendrag       

Utviklingen EMK - nasjonalt Tekst Sammendrag       

EMD

Ubehandlede saker

Hva har skjedd? 20  Enedommer (single judge) kan avvise hvis det kan skje «without further examination  Tremannskomiteer kan avsi dom på «well-established case law» hvis enstemmig

Avgjort i  saker 891 dommer  19 Storkammer  633 Kammer  Komite 209

24

Saker mot Norge 25  39 saker mot Norge Ytringsfrihet og uskyldspresumsjonen  I 2013 tre dommer (Bl.a. dykkersaken)  I 2014 fire dommer (Bl.a. Lillo Stenberg)

Mer sammenfattende vurdering av den generelle folkerettsrettsutviklingen  Utviklingen av en ny internasjonal og europeisk rettsorden er i all hovedsak positiv – både for Norge som stat og for borgerne som individer.  For små land som Norge er internasjonal rett særlig viktig, fordi den tjener til å moderere, anstendiggjøre og begrense større makters opptreden.  Men viktigst er den beskyttelse av grunnleggende rettigheter individer har oppnådd.

Vurdering av rettsutviklingen  Internasjonal regulering kan også være den eneste måten å løse felles utfordringer på – enten det gjelder økonomi, sikkerhet, miljø eller annet.  Utviklingen i overskuelig fremtid antagelig irreversibel, og vil nok fortsette på de fleste felt.

Vurdering av rettsutviklingen  Samtidig reiser utviklingen utfordringer, særlig for det nasjonale folkestyret. Jo mer omfattende den internasjonale rettsliggjøringen er, desto mindre handlingsrom blir det for Stortinget og regjeringen.  Internasjonal regulering innebærer videre at samfunnsspørsmål fjernes fra nasjonale politiske beslutningsprosesser og overlates til jurister og dommere – ofte langt borte fra den nasjonale kontekst.

Hvem er best egnet til å utvikle regler? 29  Domstolens/rettsorganenes styrke – uavhengig og upartisk – kontradiksjon og partsprosess. Men rettferdiggjør ikke sine beslutninger, ingen dialog. Bedre på fortid enn fremtid?  Sakene bedre samfunnsmessig belyst i lovgivningsprosser, offentlig høring, åpen diskusjon og behandling i representativ forsamling. Forutsigbarhet. Legitimitet. Mulig med anger. Men større populisme og bruk av flertallsmakt

Utviklingen i EMK  EMD lever helt alene – ingen form for samspill med demokratiske organer – med unntak av selve konvensjonen som det er så godt som umulig å endre  EMD - ytterste vern mot krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter. Denne funksjonen har tidligere ikke kunne fylles fullt ut med den saksmengde domstolen har hatt

Mitt synspunkt  Utgangspunkt  EMD har i noen saker gått for langt i å overprøve nasjonale politiske prioriteringer  Bekymret for inflasjonen i menneskerettighetsvernet Svekker oppslutningen Gjør EMK mindre motstandsdyktig Svekker nasjonale domstolers legitimitet  Men en tilsynelatende kursrevisjon de senere år har beroliget meg 31

Betydningen av EMK - tilbakeblikk  Vært av grunnleggende betydning i mange land  Lært oss i Norge å reise spørsmål med ”vedtatte” sannheter  En sterkere vektlegging av hensyn som mange i ettertid har synes vært riktig  Men noen omkostninger for rettssystemet – mer komplekst med tap av forutberegnelighet  Forskjell på lovgivers generelle tilnærming og EMDs mer individuelle metode

Takk for meg