Industrial Revolutions Large-Scale Technological Transitions in History

Hva mener vi med IR? Snakker om IR i flertall –Siste del av 18. århundre (Første IR) –Siste del av 19. århundre (Andre IR) –Siste del av 20. århundre (Tredje 1R) Hva slags fenomener: –Kompleksitet: tekno-økonomisk eller sosio- kulturell?

Historiografi Hvordan historikere har vurdert IR: –Samtid: observatører bruker betegnelsen –Arthur Toynbee 1884 –Gradualistisk forståelse i mellomkrigstiden –Teknologisk heltebeskrivelse (ca ) –New Economic History (ca ) –’New New Economic History’ (fra 1990-)

IR: teknologisk transformasjon Betrakter teknologi som sentralt aspekt ved omformingen av økonomien Litteraturen fremhever kvalitativ endring av økonomien –Diskurs om hva slags endring vi finner og hva som former prosessene

Mokyr: Industrielle revolusjoner Evolusjonær på to måter: –1. Gradvis endring blir til store omstillinger over langt tidsrom –2. diskontinuitet i perioder preget av rask endring + perioder med lite/ gradvis endring Mokyr støtter 2. –IR er perioder med introduksjon av klynge av makrooppfinnelser med potensial for lang periode med gradvis utvikling –Mikrooppfinnelser: produktivitetsskapende

Teknologi og samfunn Hvordan kan makrooppfinnelser få innpass i et samfunn/ økonomi? –Ofte motstand mot ny teknologi (som utfordrer makt eller rikdom hos grupper) –Gamle teknologier oftest mer effektiv og lønnsomme enn nye Mikrooppfinnelser nødvendig for at ny teknologi skal bli konkurransedyktig

Mokyr: evolusjonær økonomi Forbilde for analysen: biologiens evolusjonslære - Evolutionary economics –Teknologi som arter; nye teknologier skaper mangfold, konkurranse mellom teknologier i markedet skaper spesialisering (overlevelse av noen) Forskjell: teknologi skapes gjennom læring og er derfor kulturell (ikke biologisk) – og kan imiteres (spredning) & intensjonell

Historie og innovasjonsøkonomi Økonomer med interesse for innovasjon bruker historie: –1980-tallet opptatt av omstilling & nye teknologier –Tok en versjon av historie som fokuserte på brede endringsprosesser og transfomasjoner Analogier til ’industrielle revolusjoner’

Lange bølger I innovasjonsteori er historisk beskrivelse ofte koplet til ’lange bølger’: Utgangspunkt i Kondriatief & Schumpeter + til Toynbee’s forståelse av IR –Ca 50 år lange bølger –Knyttet til noen nye teknologier –Innovasjoner & institusjoner –Chris Freeman, Carola Perez og Soete

Kjerneteknologier/ carrier technologies For hver 50-årsbøle er det et knippe kjerneteknologier som driver vekst og produktivitetsøkning: –Tekstil og damp –Elektrisitet, eksplosjonsmotor og kjemi –Atomenergi, IKT, bioteknologi Politiske implikasjoner??

Kritikk av ’lange bølger’ Vanskelig å gjenfinne i historien Problematisk å kople nye kjerneteknologier til økonomisk vekst – langsom spredning / ikke viktig for total vekst Problematisk å påvise at teknologi avgjørende for produktivitetsbedring Oppfattet som teknologideterministisk (forklarer ikke hvordan ny teknologi skapes)

Smal vs bred forståelse av IR Avvisning av ’lange bølger’ fordi den baserer seg på ideen om kjerneteknologier –Kan ikke forklare det vi observerer i økonomien –Kaller bølgeteorien for ’smal’ (få teknologier) Alternativ: ’Bred’ forståelse av IR –Teknologisk endring preget av mangfold og i mange deler av samfunnet

IR som bred sosio-kulturelt fenomen New New Economic History posisjonerer seg som –Kritisk til heltebeskrivelsen av enkeltaktører –Kritisk til fokus på kjerneteknologier –Kritisk til bruk av statistikk for å beskrive IR –Koplet til ’cultural turn’ i samfunns- og historievitenskap

Teknologi, læring og kunnskap Samfunnet former teknologiutvikling gjennom læringsformer som skaper spesifikk kunnskap og bruk av denne Teknologi/kunnskap former samfunnet ved tilpasninger til mulighetene som skapes Gjensidighet teknologi – samfunn eller samfunn-teknologi som sammenfiltret edderkoppnett som ikke lar seg atskille

Tema videre Hvordan skal vi forstå hvordan læring og teknologi utvikles og brukes i industrisamfunnet? I hvilken grad er teknologiutvikling, kunnskap og bruk av denne lik i alle industrisamfunn – eller i hvilken grad er det mangfold?

Arbeide med: Boka til Berg og Bruland –Innledning (blitt definert som New New Economic History) –Fox: vitenskap i industrielle revolusjon –Berg: om små teknologiske endring og betydningen av etterspørsel

IR som bred kulturell prosess Hvordan ønsker B&B at dette skal analyseres? Bruk eksempler fra litteratur der har lest Drøft i hvilken grad dere synes argumentene for tilnærmingen er gode?