EXFAC03-MVIT Samværstenkning om kommunikasjon
Man kan ikke ikke kommunisere Å være i kommunikasjon
Grunntrekk i samværs-tenkning Kommunikasjon er en relasjon mellom mennesker (communis) Kommunikasjon skjer som interaksjon mellom mennesker Kommunikasjon er et sosialt fenomen Definisjon: ”Kommunikasjon er sosial interaksjon gjennom budskap” (Gerbner)
Tiden, stedet, personene (Rommetveit)
Oppdagelsen av hverdagen Samvær er selvfølgelig og hverdagslig Det 20. århundre = massenes århundre Legtimt nå: forskning på de vanlige og det vanlige Hverdagen som opplevelses-anker (Schutz)
Kommunikasjonen og selvet Følelsen av et jeg krever at vi ser oss selv utenfra (fra en annens sted) Jeget blir til i samspill med andre, mao. Kommunikativt Jeget er dynamisk, ikke statisk Symbolsk interaksjonisme: Mead, Blumer
Sosial interaksjon Hverdagslig sosial interaksjon har seg selv som mål: sosiabilitet Fortolkende sosiologi: Simmel Hverdagslig sosial interaksjon virker tilfeldig, men er rituell Mikrososiologi: Goffman Hverdagslig sosial interaksjon er et samarbeidsprodukt Etnometodologi: Garfinkel
Det sosiale i mediene Er mediert samvær mulig? Strengt tatt nei - men: Opplevd interaksjon finnes: f.eks chat Opplevd kontakt finnes: f. eks kamerablikket Opplevd samvær finnes: f. eks 17. maidekningen
Hvordan mediene lærte å være sosiale Oppfinnelsen av virtuelle sosiale steder Oppfinnelsen av mønstre for medierte sosiale interaksjoner Oppfinnelsen av henvendelse til fraværende parter
Medieritualer Bygger på interpersonelle ritualer Mikroritualer: væremåter som tilpasses mediering. Eks. intervjuet Makroritualer: f. eks konkurransen, seremonien. Nasjonens, politikkens og kulturens høytider. Fra registerering til regi: “pseudobegivenheter” (Boorstin)
Interaktivitet Tendens: interaktive medier vokser framfor enveismedier Fra publikum til bruker og deltaker Konsekvens: flere arenaer og registre for samvær, eks. SMS-TV, chat, blogging