Nettleien 2015 Oppdatert februar 2015

Innholdsfortegnelse Nettoppbygging NVEs inntektsrammer Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling

NVEs inntektsrammer NVE fastsetter årlig en individuell inntektsramme for hvert nettselskap. Denne baseres delvis på selskapets faktiske kostnader og delvis på hva det forventes at kostnadene skal være ved 100% effektiv drift Nettselskapenes tillatte inntekt er fastsatt inntektsramme fra NVE + selskapets kostnader til overliggende nett + eiendomsskatt – kostnader i forbindelse med avbrudd (KILE) Dersom selskapenes faktiske inntekter overstiger den tillatte inntekten, så må det overskytende tilbakebetales til kundene Dersom selskapenes faktiske inntekter blir mindre enn den tillatte inntekten så kan det hentes inn fra kundene senere

Tildelt total inntektsramme (1997-2015) (kilde NVE)

Nettnivåene Sentralnettet Inntektsstrøm Kostnader Regionalnett Dist nett Dist nett Dist nett Dist nett

Slik er strømregningen for 2015 sammensatt (antatt årlig strømpris er basert på terminkontrakter i uke 7) Avgifter: 31,3 øre/kWh kr 6259,- Kraftleverandør: 26,6 øre/kWh – kr 5325,- STRØMREGNINGEN 83,2 øre/kWh 16 644,- Nettselskapet: 25,3 øre/kWh – kr 5060,-

Nettleien beregnes gjennom flere steg Denne summen består av nettselskapets tillatte inntekt pluss kostnader i overliggende nett Nettselskapet beregner hvor mye som kan hentes inn fra kundene Kostnadene fordeles på husholdninger og ulike typer næringskunder Denne summen fordeles på ulike kundegrupper Det variable leddet (energileddet) fordeles på antall kWh som forventes å bli levert i neste tidsperiode. Fastleddet er uavhengig av forbruket og varierer fra selskap til selskap. Selskapet utformer faste og variable tariffledd for hver kundegruppe Forbruksavgift, Enova-avgift og mva. (Også forbruksavgift og avgift til Enova tillegges MVA) Avgifter legges til

Slik er nettleien sammensatt Nettleiens faste og variable ledd varierer fra selskap til selskap. Dette er gjennomsnittstariffer for Norge ved et årlig forbruk på 20 000 kWh

Hvem får nettleien? Forbrukerne betaler i 2015 om lag 50 øre kWh i gjennomsnitt, inklusive avgifter Om lag 2 øre/kWh går til sentralnettet Om lag 6 øre/kWh går til regionalnettet Om lag 17 øre/kWh går til distribusjonsnettet Om lag 25 øre/kWh går til avgifter

Hvordan ser fordelingen av nettleien ut? Nettselskapet Slik ser altså privatkundenes nettleie ut Myndighetene

Hva koster forbruk i ulike nettnivåer? Spenningsnivå Linjer (km) Pris uttak i øre/kWh (eksl. avgifter i 2015) Sentralnett (gj.snitt for øvrig forbruk) 420 – 132 kV 11 095 2,4 Regionalnett (10 MW, 4000 timer) 22 kV -132 kV 18 838 5,6 Distribusjonsnett (husholdning) 0,2-22 kV 295 172 17,3 Kilde: SSB, NVE, Statnett og Nord Pool Spot

Hva påvirker nettleien?

Oversikt over kostnadskomponenter i nettleien (ekskl. mva) Kilde: NVE, kostnadstall fra 2007

Endringer i prisen på Nord Pools kraftbørs påvirker nettleien Kostnaden tilknyttet nettap varierer med kraftprisen

NVE-renten ligger til grunn for inntektsrammen (5 årlig statsobligasjonsrente pluss risikopremie frem til 2012. Endring i metode for beregning av NVE-rente fra 2013) Nettselskapets avkastning på investert kapital varierer med NVE-renten * NVE-renten beregnes etter ny metode f.o.m. 2007

Endring i forbruk påvirker nettleien Fastledd 31 % Variabelt ledd 69 % Store deler av nettets kostnader er faste (om lag 90 %) og uavhengig av forbruk. Om lag 31 % av nettariffen består av faste ledd. Dette skyldes måten tariffene er bygd opp på Ved redusert forbruk et år vil derfor nettariffene øke i årene som følger for at faste kostnader skal dekkes.

Avgiftsendringer virker inn på nettleien (forbruksavgift, energifondavgift, merverdiavgift) (nominelle priser) (*) Forbruksavgift innkrevd sammen med nettleien fra og med 2004. Kundenes avgifter øker ikke totalt sett men en større andel betales via nettleien.

Oppsummering - Hva påvirker nettleien ? Endrede priser på tap i nettet Generell pris- og lønnsvekst Utviklingen i NVE-renten Endring i reguleringsutformingen fra NVE Endring i transportert volum påvirker årlig inntekt og dermed tariffen i øre/kWh i påfølgende år Avgiftsendringer virker inn på prisen til kundene Generell endring i drifts- og kapitalkostnader hos selskapene Økte kostnader i sentralnettsordningen for eksempel investeringer i sentralnettet, kabling, transittbetaling, SAKS-tiltak (svært anstrengt kraftsituasjon) Nye pålegg til nettselskapene fra myndighetene, kabling i stedet for linjer, nye beredskapstiltak, kompetanseforskriften, KILE, AMS Alle konsesjonærer har plikt til å tilknytte nye anlegg for produksjon (tilknytningsplikten), og foreta nødvendige investeringer dersom tilknytningen utløser et investeringsbehov

Historisk utvikling

Utvikling i strømpris til husholdningene Kilde: SSB, konkurransetilsynet, NVE og EBL . Det er brukt nominelle priser)

Utvikling i nettleien for norske husholdninger Nettleien (uten avgifter) har økt i takt med den generelle prisstigningen i perioden 1993-2015 Kilde: NVE - eks avgifter, nominelle priser, veide tall pr 1.1 hvert år

Nettleien Nettleie uten avgifter har ikke økt mer enn prisstigningen De offentlige avgiftene har økt betydelig Grunnet sammenslåinger av nettselskap kan nettleien for eksempel ha økt i bystrøk og gått ned i distriktene Endring i sentralnettstariffens oppbygging har gitt tariffendringer for kundene

Utvikling i nettleien for norske husholdninger Nettleien (uten avgifter) har økt i takt med den generelle prisstigningen i perioden 1993-2015 Nettleiens økning i 2002-2004 skyldes fallet i forbruket i perioden 2001- 2003 Fallet i forbruket ga nettselskapene et fall i inntektene i forhold til tildelt inntekt fra NVE (”mindreinntekt”) Dette har selskapene kompensert for ved å øke nettleien i årene som fulgte Økt nettleie i 2010 skyldes i hovedsak mindreinntekt hos Statnett i 2009 og at sentralnettstariffen var lav i 2009 Fallet i 2012 skyldes blant annet fall i NVE-renten, lavere priser på elektriske tap mm Økt inntektsramme i 2013 skulle tilsi en økning i nettleien. Det synes imidlertid som om nettselskapene har valgt å ta justeringene over tid, slik at nettleien ikke øker

Nødvendige investeringer vil føre til økt nettleie frem mot 2025 Kilde: NVE, Statnett, SSB, Energi Norge Investeringene fremover vil medføre en økning i nettleien (ekskl. avgifter) på om lag 30 % fra dagens nivå (reelle termer). Det er hovedsakelig investeringer i sentralnettet som bidrar til økningen.