Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Infuglensa Smitteverndagene 31. mai 2006 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet

To viktige prinsipper Tre grupper sykdom To grupper medikamenter Sesonginfluensa Fugleinfluensa Pandemisk influensa To grupper medikamenter Vaksine stimulerer immunapparatet Antiviralia (”virusantibiotika”, Tamiflu) hemmer viruset

Fugleinfluensa – en fuglesykdom 1997 Hong Kong, H5N1 18 tilfeller hos mennesker, 6 døde over 1 million høns avlivet 2003 Nederland, H7N7 89 tilfeller hos mennesker, 1 død 30 millioner fugler 2003-2006 Eurasia og Afrika, H5N1 218 tilfeller hos mennesker, 124 døde 100-200 millioner fugler

Fugleinfluensa hos mennesker Risiko for smitteoverføring ved tett kontakt med syke fugler Kan ha høy dødelighet Smitter normalt ikke fra person til person Ved dobbeltsmitte (humant og fuglevirus samtidig) kan det oppstå virus med høy virulens og evne til å smitte mellom mennesker reassortering Kan også tilpasse seg direkte til menneske mutasjon

Smittekjeden

Hvor er viruset? (smittekilde) Levende, smittet fugl Avføring fra fugl Fugleprodukter (død fugl, fjær, kjøtt, egg) Miljø forurenset av smittet fugl Stor forskjell i konsentrasjon av virus Uttynning Følsomt for ytre påvirkning

Smittemåte Smitterisiko Inhalering av stor dose levende virus (kontakt virus – luftveisslimhinne) Smitterisiko Gradere risiko for smitte etter mengde virus man blir eksponert for Farligere å sanere et hønsehus enn å plukke opp en død måke på stranda

Smitteveier Fugl til menneske Menneske til menneske Fra tamfugl + Fra villfugl (+) Menneske til menneske Mulig noen få tilfeller i Sørøst- Asia (ubeskyttet nærkontakt) (+) Smitte av helsearbeidere eller andre nærkontakter – Omgivelser til menneske ?

Fugleinfluensavirus i Norge Sannsynlig scenario på kort sikt Hovedmål Hindre smitte til fjørfebesetninger Forebygge smitte til andre fugler og dyr Forebygge smitte til mennesker Mattilsynet har utarbeidet en bekjempingsplan Overvåking, råd, tiltak Helsetjenesten Mottak av pasienter som tror de er smittet Gi råd om forebyggende tiltak Dempe angst

Risiko for å bli smittet Smittepresset avhenger av hvor mange fugler som er smittet H5N1 ikke oppdaget Kjent smitte av H5N1 i området Risikoen for smitteoverføring fra fugl til menneske avhenger av atferd Opphvirling og inhalering av virus Inne/ute Varighet av eksponering Grad av kontakt Håndhygiene

Risiko for å bli smittet Sporadisk kontakt med vill fugl = lav risiko også når H5N1 er påvist i området Ofte eller langvarig kontakt med vill fugl = økt risiko Ringmerkere Preparanter Innsamlere Arbeid med syk tamfugl = høy risiko

Vaksine og antiviralia Sesonginfluensa Personer med nærkontakt med syk tamfugl Fugleinfluensa ? Antiviralia Medikamentell profylakse med oseltamivir Alle som arbeider med syk tamfugl Kan være aktuelt for innsamlere av syk villfugl

Oppfølging av eksponerte Kommunelegen fører logg over Alle som kan ha blitt eksponert som følge av arbeid med mulig eller bekreftet smittet fugl Navn, adresse og periode for eksponering Alle som får medikamentell profylakse Navn, adresse, vaksinasjonsstatus og behandlingsperiode Alle som har vært eksponert kontakt lege dersom utvikler symptomer innen 10 dager etter siste eksponering Gi beskjed om mulig eksponering for fugleinfluensa

Dyrehelse – folkehelse Tett samarbeid nødvendig Mattilsynet har ansvaret for Alle veterinærmedisinske råd og tiltak Egen bekjempelsesplan: www.mattilsynet.no Arbeidsgiveransvar for alle som hjelper dem (men bønder er ofte selvst. næringsdrivende) kommunelegen har ansvaret for Smittevernet for alle i kommunen Andre helsemessige behov

www.fhi.no/fugleinfluensa