Hva er samfunnsgeografi og samfunnsgeografiske perspektiver? SGO 1001 Høst 2005 Per Gunnar Røe

Steders betydning Er ”setting” for folks dagligliv og sosiale relasjoner Har innflytelse på folks levekår, muligheter og livsstilsvalg Bidrar til folks kollektive hukommelse og kan bli sterke følelsesmessige og kulturelle symboler Er lokalitet for innovasjon og endring, og for motstand og konflikt

Avhengighet mellom steder Sosiale og økonomiske relasjoner ”strekkes” romlig Individuelle steder er knyttet til større endringsprosesser og endrede geografiske mønstre Studier av disse mønstrene må ikke føre til at man mister det unike ved steder av syne Man må være oppmerksom på skalaforskjeller

Globalisering Begrepet: Økt gjensidig kontakt og avhengighet mellom ulike deler av verden gjennom økonomiske, miljømessige, politiske og kulturelle endringer Drivkrefter: Nye telekommunikasjonsteknologier, selskapsstrategier og institusjonelle rammeverk

Globaliseringens geografi Lokaliseringsmessig fleksibilitet og funksjonell integrasjon Internasjonal politikk og økonomiske allianser Globale miljøproblemer Økt sykdomsspredning Internasjonal terrorisme

Den nye mobiliteten øker steders betydning Den universelle utbredelsen av materielle kulturer og livsstiler gjør regionale og etniske identiteter viktigere Økt tilgang til ”cyberspace” øker behovet for en subjektiv setting, et sted eller nærmiljø man kan kalle sitt eget Økt rekkevidde for transnasjonale selskaper gjør dem mer følsomme for variasjoner mellom steder Økt integrasjon av transnasjonale styringsenheter og institusjoner gjør folk mer følsomme overfor lokale rase-, etniske og religiøse forskjeller

Faget samfunnsgeografi Skiller seg fra naturgeografi og ressursgeografi Fagets særpreg er ikke hva som studeres, men hvordan det studeres Fagets rolle er å avdekke hvordan og hvorfor geografiske relasjoner er viktige for en rekke natur-, sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle fenomener

Grunnleggende verktøy og metoder Observasjon og datainnsamling Visualisering og representasjon Analyse av data Utvikling av hypoteser og modeller

Geografiske informasjonssystemer (GIS) Utviklet for å samle, lagre, oppdatere, manipulere og presentere informasjon med geografisk referanse Har vært i stor vekst, for eksempel i USA (også mht. arbeidsplasser) Brukes i miljøkartlegging, by- og regional planlegging, markedsundersøkelser, etc. Kritiseres blant annet for å kunne brukes til overvåkning og kontroll

Elementene i romlig analyse Lokalisering Avstand Rom Tilgjengelighet Romlig interaksjon

Lokalisering Nominell: Uttrykt ved navn Absolutt: Matematisk stedfestet, lengde og breddegrad Relativ: Fysiske attributter og relativ lokalisering Kognitiv: Basert på individers kunnskap, erfaringer og inntrykk

Avstand Absolutt fysisk avstand: Uttrykt i kilometer eller mil Relativ avstand: Uttrykt i tid, ressursbruk eller kostnader Kognitiv avstand: Den individuelt oppfattede avstand

Rom Absolutt rom (matematisk rom) Relativt sosioøkonomisk rom Relativt erfaringsmessig eller kulturelt rom Kognitivt rom Relasjonelt rom eller romlighet

Tilgjengelighet Avstand (har betydning for kontakt og interaksjon) Tilknytning (nettverk som har betydning for mobilitet) Relativ avstand (som en funksjon av økonomiske, kulturelle eller sosiale faktorer)

Romlig interaksjon Komplementaritet (matchende tilbud og etterspørsel, internasjonal arbeidsdeling og spesialisering/stordriftsfordeler) Overførbarhet (avstandsfriksjon eller -kostnad) Intervenerende muligheter (viktige for volumet og mønsteret i forflytninger og strømmer) Romlig diffusjon (hvordan ”ting” spres gjennom rom over tid)

Lokaliseringsfaktorer Den relative viktigheten av tilgjengelighet til råvarer og ”input” Den relative viktigheten av tilgang på arbeidskraft Den relative betydningen av produksjonskostnader Den relative tiltrekningskraften til markedet, viktigheten av å være nær markedet De relative transport- og kommunikasjonskostnadene Kulturelle og institusjonelle forholds betydning Handlingsmessige hensyn, som påvirker individuelle beslutningstakere

Økonomiske gevinster av agglomerasjon Kollektiv opprettholdelse av støttetjenester Utvikling av felles interesser og fellesskap Gjøre bruk av ”størknet” sosial kapital

Regional analyse Regionalisering (logisk inndeling ovenfra eller gruppering nedenfra) Landskap (”ordinære” og symbolske landskap) Stedsfølelse (for ”insider” og for ”outsider”)

Geografisk forestillingsevne Gjør oss rustet til å forstå endrede mønstre, prosesser og relasjoner mellom mennesker, steder og regioner Å forstå geografisk variasjon Å forstå hvordan samfunnsendring gir romlige resultater og hvordan romlige endringer er en del av og påvirker samfunnet Å forstå forholdet mellom det generelle og det unike