Populasjon og utvalg (sample) Populasjon: alle enhetene i universet vi definerer, f eks: Alle over 18 år i Norge (3,5 mill) Alle kvinner over 18 år (1,8 mill) Alle som tar PSY1010 (ca 300) Utvalg: avgrenset del av populasjonen 200 personer over 18 år 200 kvinner over 18 år 50 PSY1010 studenter Mål med mange undersøkelser: å generalisere fra utvalg til populasjon. Generalisering avhenger av hvor representativt utvalget er for populasjonen Evnen til å generalisere fra utvalg til populasjon bidrar til å øke undersøkelsens eksterne validitet

Hovedtyper utvalg og generaliserbarhet Sannsynlighetsutvalg God generaliserbarhet/ øker ekstern validitet 1.Randomisert utvalg Tilfeldig trekning, alle i populasjonen har lik mulighet 2. Systematisk utvalg Utplukking etter en angitt nøkkel F eks hver 50. person over 18 år 3. Stratifisert randomisert utvalg Tilfeldig trekning innen subgrupper av populasjonen 4. Klusterutvalg Velger ut hele grupper tilfeldig, f eks skoleklasser, alle pasienter ved en poliklinikk Ikke sannsynlighetsutvalg Dårlig generaliserbarhet/ reduserer ekstern validitet 1. Bekvemmelighetsutvalg (Convenience sampling) f eks studenter på forelesning, stoppe folk på gata, frivillige deltagere 2. Kvoteutvalg (Quota sampling) Rekrutterer personer, men sørger for at de matcher populasjoner etter visse kriterier, f eks kjønns- og aldersfordeling 3. ”Subject pool” Trekker fra gruppe som tidligere har sagt seg villige til å delta i undersøkelser

Vern av personer som deltar i forsknings-prosjekt - etiske retningslinjer i Norge Utarbeidet av de nasjonale forskningsetiske komité: Respekt for menneskeverdet Krav om å unngå skade og smerte Krav om samtykke (frivillig, kan trekke seg underveis) Krav om konfidensialitet og forsvarlig lagring av identifiserbare personopplysninger Barn (under 16 år) har særlige krav på beskyttelse Krav om å informere (minstekrav: gi full informasjon etterpå) Krav om å tilbakeføre resultatene til de som deltar Respekt for privatliv (spes. intime spørsmål) og hensyn til andres verdier (f eks religion) Også pålagt ved lov Alle forsøk der man kan identifisere enkeltpersoner etterpå må i prinsippet godkjennes av datatilsynet

Bruk av forsøksdyr Alle forsøk med dyr skal godkjennes av Utvalg for forsøk med dyr (FDU), men ansvar kan delegeres lokalt Godkjenning basert på prinsippet om at: Alternativer til bruk av forsøksdyr skal være vurdert (replacement), Antall dyr i forsøket skal være grundig vurdert og redusert i størst mulig grad (reduction), Forsøket skal utføres slik at dyrene påføres minst mulig ubehag/smerte (refinement). Alle forsøk med dyr skal godkjennes av FDU, men utvalget har adgang til å delegere godkjenning av visse typer forsøk (untatt smertevoldende forsøk unntatt) til ansvarshavende ved registrerte forsøksdyravdelinger.

Kilde: Forsøksdyrutvalget, Årsrapport 2002

Bruk av forsøksdyr Fordeler: Ikke mulig å bruke mennesker (f eks effekt av påført skade på hjernen) Kontroll over miljøpåvirkning Kontroll over genetikk/biologiske karakteristika Ulempe: ikke alltid overførbart til mennesker Mest populære i psykologisk forskning: Rotter, mus og duer (f eks læring, hukommelse, påførte hjerneskader) Sjimpanser og aper (f eks tilknytning m.m.) Hunder og katter (f eks læring, hukommelse) Fisk (læring)

Frivillige deltagere Amerikanske studie (Rosenthal og Rosnow, 1975): Frivillige deltagere har med høy sannsynlighet: Mer utdanning og er fra høyere sosiale lag av befolkningen Større behov for å føle seg anerkjent (den viktigste feilkilde?) Mer tilbøyelige for å gi etter for ”demand characteristics” Mer utadvendt/sosial Viser også en tendens til å (mao ikke fullt så klare funn): Søke mer spenning (sosiale opplevelser) Være mer ”ukonvensjonelle” og mindre konforme, dvs. mer åpne for nye ting Er mindre autoritære

Reaktivitet/ ”Demand characteristics” Reaktivitet: Deltagerne påvirkes ofte av å bli observert, oppfører seg annerledes enn de ellers ville ha gjort. Demand characterisitcs: antagelser om hva som er studiets hensikt/ønsket atferd kan påvirke forsøkspersonene Experimentor bias –eksperimentator skaper forventning om ønsket atferd Holdning til å bli undersøkt Faking good/bad (det første størst problem med frivillige deltagere) NB! Alt dette kan påvirke reliabilitet, målingsvaliditet, intern og ekstern validitet

Noen mottiltak mot reaktivitet/demand char. Single-blind design Eksperimentator vet ikke hvem som er i kontroll/eksperimentgruppe Double-blind design (single blind + deception) Deltagerne gis i tillegg ikke info om prosjektets hensikt Automatisering Alle deltagere for identisk intrusk m.m. med f eks samme video Kontroll for ”impression management” ”Jeg har aldri såret noen” ”Jeg har aldri løyet om noe”

Deception/bedrag Vanligste form for ”bedrag”: Ikke informere om prosjektets hensikt på forhånd Gi villedende informasjon Placebo-grupper Skjult observasjon ( f eks enveis-speil) Flere andre former, men gjennomgås ikke nå Ulemper Kan skape nytt problem med ”demand characteristics” Psykiske skadevirkninger Føler seg lurt, negativ innstilling til å delta senere

Hvordan gjøre det godt igjen etter bedrag? Debriefing – fortelle forsøkspersonene etterpå om eksperimentets egentlige hensikt. Krav om dette i Norge Viktig å være grundig i en slik tilbakemelding Også la forsøkspersonen selv få utrykke sine syn på dette Ulempe: kan informere andre deltagere om at bedrag skjer På forhånd innhente godkjenning om feilinformering Men problem med ytterligere seleksjon og reaktivitet Rollespill? Alternativ til bedrag Rollespill: Zimbardo

Er collegestudenten bedre enn sitt rykte? Er yngre, mer utdannet og intelligent, høyere sosial klasse, visse etniske grupper underrepresentert Dermed: ikke representative for populasjonen, truer den eksterne validitet Pro collegestudenten: Mange studier gir like resultat hvis en mer ”normal” populasjon benyttes Enkelte av de prosesser er såpass fundamentale at det ikke gjør noe om man benytter en studentpopulasjon (syn, hjerneaktivering, m.m.) Dessuten ikke alltid interessert i å generalisere til populasjonen, mer interessert i å teste hypoteser