Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen 1 Litt om forskningsmetoder innen informatikk Forelesning FINF 4002 våren 2014 Noen ulike perspektiver og.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
Advertisements

Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Forskningsdesign Bjørnar Sæther SGO 4001.
Å overleve oppgaveskriving: Litteraturgjennomgang
Eksempler på Rettskildestudier (“annen rettskildeforskning”) Dag Wiese Schartum, AFIN.
DRI 3001 – 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur
Introduksjon til systemutvikling
Hvordan skrive en god utredning?
Empiriske metoder Oppgaveanalyse, observasjon
Av Donald Norman. Normans hovedanliggende: Information appliances An appliance specializing in information: knowledge, facts, graphics, images, video,
Kvalitative og kvantitative metoder
Masterskolen -V10 oppsummering Arild Jansen , AFIN
FINF H Arild Jansen. AFIN/UiO 1 Digital forvaltning: Informatikk møter jus FINF  IKT og jussen: som verktøy/redskap og som objekt.
DRI2001 h05 - Introduksjon 17. aug Arild Jansen 1 Introduksjon til DRI 2001– 1. forelesning 17. august 2005 Forelesningsplanen og pensum
Informasjons-infrastruktur som organisasjon
Eksempler på Rettskildestudier (“annen rettskildeforskning”) Dag Wiese Schartum, AFIN.
Masterskolen oppsummering Arild Jansen, AFIN FINF Oppsummering Masteroppgaven : teori - metode - empiri Om de ulike perspektiver i forvaltningsinformatisk.
Systemer, perspektiver og tenkemåter Computer context, kap. 3-9, 12.
Systemutvikling, organisasjonsutvikling og regelverksutvikling Dag Wiese Schartum, AFIN.
Rettslig orientert forskning innen forvaltningsinformatikken - forskningsspørsmål og -metoder Dag Wiese Schartum, AFIN.
Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen
Brukermedvirkning In 140 Forelesning. Historie Skandinaviske tradisjon Sosio-teknisk metode NJMF-prosjektet( ) –Dataavtalen LO-NAF(i dag NHO) –Arbeidsmiljøloven.
Masterskolen 2015: Introduksjon
FINF- H -05, 08 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF Forelesning 8. september Systemutvikling –III: Utvikling av vev-tjenester Temaer: Systemutvikling.
Masterskolen 2009 Inntroduksjon Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2009 Introduksjon Opplegget for Masterskolen Elementene i en masteroppgave: Teori, metode.
Utvikling av rettslige beslutningssystemer, oversikt over emnet og presentasjon av ”Fra lovtekst til programkode” Utvikling av rettslige beslutningssystemer,
Informatiske forskningsmetoder – II Design som forskningsmetode
Rettskildestudier Dag Wiese Schartum, AFIN. Annen rettskildeforskning Empirisk orientert forskning på rettskildene Klart relevante innen forvaltningsinformatikk.
DRI2001 h04 - Forelesning Arild Jansen 1 Systemutviklingsarbeidet – et overblikk DRI2001 forelesning Hva er systemutvikling (SU)
Forskning – 3 grupper (OECD 1981) Grunnforskning Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse Karakteriseres ved at den.
Skrive masteroppgave (1): Valg av emne, vinkling og problemstilling
DRI1001 h04 - Introduksjon 16 aug Arild Jansen 1 Introduksjon til DRI – med vekt på IKT 1. forelesning 16. august Om kursopplegget og pensum Hva.
Eksempler på Rettskildestudier (“annen rettskildeforskning”) Dag Wiese Schartum, AFIN.
Oppgaveskolen -V07_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2007 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger – hva er behovene ?
Masterskolen -V12 oppsummering Arild Jansen, AFIN FINF Oppsummering Om sammenhengen mellom teori - metode - empiri Om de ulike perspektiver i forvaltningsinformatisk.
FINF- H -04, 21 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF Forelesning uke 39 Personvern som premiss for SU-prosessen Diskusjon om personvern som.
FINF- H -05, 13. september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF Forelesning 13.sept Personvern som premiss for SU-prosessen Diskusjon om personvern.
Introduksjon til FINF 4001: Systemutvikling, organisasjonsutvikling og regelverksutvikling Dag Wiese Schartum, AFIN.
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
Oppgaveskolen -V06_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2006 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger Leseliste – litteratur.
Pensum Bordens: Research design and methods A process approach 5. eller 6. utgave Kap Fordeling: Bjørnebekk har spesielt ansvar for delen ”Qualitative.
IN 265 Problemdefinering ,modellering og kravspesifikasjon
Masterskolen -V08 seminar Arild Jansen, AFIN Litt om forskningsmetoder innen informatikk Om ulike metodiske tilnærminger innen informatikk og informasjonssystemer.
Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen 1 Litt om forskningsmetoder innen informatikk Om ulike metodiske tilnærminger innen informatikk og informasjonssystemer.
Organisasjoner setter oss i en spesiell kontekst (sammenheng) som gjør at vi tenker og handler på spesielle måter. Dette kalles organisasjonsatferd.
Informatiske forskningsmetoder Design som forskningsmetode Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning – Det historiske.
Markedsføring – nødvendig kompetanse for bibliotekarer? Forum for økonomibibliotekarer av Arve Pettersen.
Masterskolen 2016: Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data) –og.
1 Om forskningsmetoder innen informatikk og informasjonssystemer Om ulike metodiske tilnærminger innen informatikk- og informasjonssystem (IS)-forskning/informasjonsvitenskap.
Ulike informatiske perspektiver i forvaltningsinformatisk forskning Noen problemstillinger Ulike perspektiver på (forståelse av ) selve teknologien («artefaktet»)
DRI1002-V05 7. seminar 14. mars Arild Jansen , AFIN
Kvalitative og kvantitative metoder
Design som metode i forvaltningsinformatisk forskning
Rammer for og organisering av eForvaltningen
DRI 3001 – 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode
Ad. oppsummering av FINF4001
Litt om forskningsmetoder innen informatikk
Ulike informatiske perspektiver i forvaltningsinformatisk forskning
Dag Wiese Schartum, AFIN
Rettskildestudier (“annen rettskildeforskning”)
Oppgaveskolen 2005 Introduksjon
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Fra idé til forskningsprosjekt Hilde Afdal & Odd Tore Kaufmann
Organisasjonsteorier i et historisk perspektiv
Informatiske forskningsmetoder – II Design som forskningsmetode
Informatiske forskningsmetoder Design som forskningsmetode
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Masterskolen -V11 oppsummering Arild Jansen , AFIN
Utskrift av presentasjonen:

Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen 1 Litt om forskningsmetoder innen informatikk Forelesning FINF 4002 våren 2014 Noen ulike perspektiver og tilnærminger i analyse av utvikling og bruk av informasjonssystemer Hvordan skal vi forstår IKT-artifaktet : Ulike funksjoner og roller Pensumlitteratur Klein, H. and Michael Myers (1999) A Set of Principles for Conducting and Evaluating Interpretative Field Studies in Information Systems. MIS Quarterly Vol 23, No 1, pp March Orlikowski, Wanda J. and C. Suzanne Iacono: Desperately Seeking the “IT” in IT Research—A Call to Theorizing the IT Artifact. Information Systems Research, _ 2001 INFORMS Vol. 12, No. 2, June 2001, pp. 121–134, se, se her.se her Se også

Øvelsesoppgaver Hva er IKT (eller en IKT artefakt) ? –Et verktøy –En tjeneneste, –Informasjonsinfrastruktur –Styringsredskap –System for samhandling og samarbeid ( Hvilken betydning kan deT ha at vi har ulike oppfatninger av hva IKT er

Fasene i et SU-prosjekt beskrevet i Prosjektveiviseren og elementer fra DWS-metodikk KonseptPlanleggingGjennomføringAvslutteRealisere Ide, Behov Mål Prosjektforslag Avklare IT- politiske føringer, ….. Styringsunderlag, Prosjektmandat og –plan Gevinstrealiseringsplan Funksjonell teknisk løsn Innramming og innsaml. av rettskilder Rettslig analyse …… Utvikle og teste, inklud. programmering av rettslig innhold Opplærings- og innføringsplan Oppdatere/avslutte dokumentasjon,… Overlevering til linja Støtte til system -innføring av Evaluering,… Styre gevinst- realisereng, Evaluering av bruk

,. Arild Jansen. AFIN 4 Spiralmodellen- skjematisk skisse Fastlegge mål og rammer Vurdere alternativer, risikovurderinger Planlegge neste fase Utvikle neste produkt Analyse Risikoanalyser Krav utforming Vurdering Prototyping

Computers in Context –Noen grunnleggende spørsmål Systemtenkning- perspektivet: hva i er fokus –Teknologi, data, informasjon eller kunnskap –Rasjonell versus romantisk tenkemåter Tilnærming i systemutviklingen: hvilke metoder brukes –Konstruksjon, bygge etter detaljert kravspek –evolusjon, prototyping –Intervensjon: prototyping + prøve i praksis, uliek brukergrupper Analysen: Forståelse av arbeidsrutiner 1.Den formelle arbeidsinstruks, 2.Hvordan folk tror de jobber 3.hvordan de faktisk jobber Hvilke konsekvenser har de ulike perspektiver for valg av metoder for innsamling av data og analysene ??

. Arild Jansen. AFIN 6 Informasjonssystemet som skal tas i bruk: To grunnleggende ulike perspektiver: Utgangspunktet er en mekanistisk systemforståelse Klar, eksakt og sann representasjon av verden Verden er stabil Reduksjonisme, gjentagbarhet/forkastbarhet Verden oppfattes som en maskin, f eks. som byråkratier med formell arbeidsdeling og styring Den logiske, analytisk ’tenkende’ maskin: kalkulator (Babbage, Turing, von Newman) Utgangspunkt i organisk, dialektisk forståelse av virkeligheten’ ’Verden’ må forstås som helheter kan bare beskrives ved fortolkning Virkeligheten er i stadig forandring - uforutsigbar- Organisasjoner koordineres ved uformell, direkte interaksjon mellom medlemmene. Datamaskinen som medium for menneskelig samhandling, f eks. sosiale medier

,. Arild Jansen. AFIN 7 Forståelse av organisasjonen : Maskin eller kultur Byråkratiet Nøyaktig beskrivelse av arbeidsoppgaver Organisasjon som ’optimal’ algoritme Stabile omgivelser Rasjonalitet og effektivitet Entydige mål Forutsigbarhet – Lav usikkerhet Software engineering – også omtalt som ’hard systemutvikling –Fokus på lage formaliserte “korrekte” beskrivelse av virkeligheten –Vekt på formelle språk, metoder og teknikker, Organismen Lever i dynamisk samspill med omgivelser i stadig endring Forandring skaper usikkerhet Liten grad av formalisering Sjølstendige, men samspillende enheter Tette nettverk- uformelle strukturer Sosioteknisk systemutvikling: Vekt på å forstå og fortolke virkeligheten Likestiller tekniskeog sosiale sider Systemløsninger er resultat av kompromiss mellom ulike interesser i en organisasjon Systemutvikling må også omfatte organisasjonsutvikling og læring

Hva bør være i fokus ? Kontekst: Sammenheng, helhet og gjensidig påvirkning Endring: Krefter og motkrefter, utviklingsprosess, muligheter og begrensninger, alternativ, søke etter, åpne for det nye, Dialektikk – Utvikling gjennom motsetninger, vekselvirkning og gjensidig påvirkning, eks subjekt/objekt, Menneske-perspektivet – subjektet - uforutsigbarhet - stor påvirkning – brukermedvirkning Ulike perspektiver på kvalitet: objektiv  > subjektiv, symbolsk, estetisk og politisk kvalitet

Organisasjon og strukturelle elementer En måte å tydeliggjøre strukturen i en organisasjon er å beskrive 3 ulike strukturelementer. Spesialisering –Horisontal differensiering –Vertikal differensiering –Geografisk spredning Formalisering – versus uformelle strukturer –Beskriver i hvor stor grad arbeidet i organisasjonen er standardisert –Forskjell mellom formell struktur og hvordan organisasjonen (arbeid/kommunikasjon/samhandling.. ) faktisk Makt og styring: Sentralisering – desentralisering –Beskriver hvor organisasjonens beslutninger fattes (autoritets-fordelingen)

Masterskolen -Arild Jansen, AFIN Hvordan fortolke og forstå IKT’s rolle i organisasjoner Sentrale spørsmål Hva slags teknologier/tekniske løsninger snakker vi om –Beregningsmaskiner, databaserløsninger, nett-baserte tjenster, diskusjonsforum, sosiale medier,.. Hva er formålet med de tekniske løsninger –Automatisering, informasjonsforvaltning og spredning, støtte for kommunikasjon og samhandling, kontroll og overvåkning, meningsutveksling og demokrati Hvilken kontekst (sammenheng ) er løsningene innført og tatt i bruk i –Organisatoriske forhold, rutiner og prosedyrer, kompetanse, ledelsens holdninger,… Hvordan fungerer løsningene i praksis –Ulike bruksmønstre, resultater og effekter av bruk,…

Masterskolen -Arild Jansen, AFIN Wanda J. Orlikowski C. Suzanne Iacono : Desperately Seeking the “IT” in IT Research— A Call to Theorizing the IT Artifact The field of information systems is premised on the centrality of information technology in everyday socio-economic life. We argue that the field has not deeply engaged its core subject matter—the information technology (ICT) artifact. –Instead, we find that IS researchers tend to give central theoretical significance to the context (..), the discrete processing capabilities of the artifact (..), or the dependent variable (that which is posited to be affected or changed as technology is developed, implemented, and used). The IT artifact itself tends to disappear from view, be taken for granted, or is presumed to be unproblematic once it is built and installed. –We propose a research direction for the IS field that begins to take technology as seriously as its effects, context, and capabilities. In particular, we propose that IS researchers begin to theorize specifically about IT artifacts, and then incorporate these theories explicitly into their studies. […]

Masterskolen -Arild Jansen, AFIN Orlikowski & Iacono method (p. 124) During the 1980s, several IS researchers offered alternative conceptualizations of what technology is, how it has effects, and how and why it is implicated in social change. […] How had such alternative conceptualizations influenced our collective understanding of the nature and role of technology in organizational …? –To answer these questions we examined the evidence, reviewing every article that has been published in ISR from 1990 to –Based on our coding of the 188 articles published in the past decade of ISR, we identified 14 specific conceptualizations of IT. –We then compared these 14 conceptualizations, looking for commonalities and differences, and found we could cluster them into five broad metacategories,

Masterskolen -Arild Jansen, AFIN Orlikowski & Iacono (cont’d) Different Conceptualizations of the IT Artifact: 1. Tool View of Technology Technology as Labor Substitution Tool or as Productivity Tool …….. 2. Computational View of Technology Technology as Algorithm or a as Machine (do what you want..) …. ….. 3…Ensemble View of Technology Technology as part of a “package”, including the context (our IS understanding … 4. Proxy View of Technology (as certain values, aspects..) Technology as Perception (e.g. usefulness, easy to use, intention to use … 5. Nominal view … No spesific meaning NB: Disse ulike begreper (”forståelser ”) er ikke de eneste, men basert på analyse av et begrenset utvalg artikler de har sett på!! Men tenkemåten deres er viktig

14 Et annet eksempel på beskrivelse av ulike IKT-funksjoner (Jansen og Berg-Jacobsen 2011, 2012) Syn (perspektiv) på teknologi /løsninger Rolle/funksjonEks. på fokus Verktøy, HjelpemiddelEndre arbeidsrutiner, arbeidsinnhold Automat Erstatte menneskelig prosesserNye prosesser og organisasjonsformer Informasjonsprodukter – og tjenester IKT en integrert del av tjenesteneKvalitet, tilgjengelighet,.. Infrastruktur Underliggende basis for de tekniske systemer Standardisering, fleksibilitet, styring, Medium for kommunikasjon og informasjonsutveksling Understøtte menneskelig samhandlingSamhandlingsformer, sosiale medier Kontroll og styringsteknologi Overvåking /styringStyringsformer og virkninger Demokratiserende teknologi Understøtte fri informasjonsflyt og kommunikasjon Åpenhet-innsyn, mulig til å påvirke … Dersom dere bruker slike begreper, må dere gi presise definisjoner, og helst relatere til tidligere forskning, som viser hvordan slike kategorier kan brukes til forklare sammenhenger mellom teknoliske løsninger og beste virkninger

Masterskolen -V Arild Jansen, AFIN Hvorfor og hvordan bruke teori i en masteroppgave (og i forskning generelt!) Bruke og relatere seg til tilgjengelig og relevant kunnskap på området –Kjenne til viktige begreper og teorier Anvende eksisterende begreper og sammenhenger mellom disse i formulering av problemstilling og forskningsspørsmål Bruke eksisterende teori bidrar til økt forståelse og kunnskap –Vise hvordan mine/våre funn kan relatere seg andres funn, f eks. ved Bekrefte sammenhenger (hypoteser) andre har framsatt/verifisert Utvide eksisterende teorier Modifisere eksisterende hypoteser /teorier Være kritisk til (motsi) eksisterende hypoteser

Masterskolen -Arild Jansen, AFIN Noen krav til bruk av eksisterende teori Forstå og bruke de samme begrepene (eller begrunne hvorfor du ikke velger å bruke disse) Forholde seg til funn andre har gjort (bekreftede eller avkreftede proposisjoner) Generelt prøv å unngå : ” Jeg velger å lage denne nye definisjonen ” -(dersom du ikke kan gi en meget god begrunnelse for hvorfor eksisterende definisjon(er) ikke er egnet ) Gjør heller : Jeg har gjennomgått relevant litteratur (…..) – og funnet at det ikke er en entydig begrepsbruk […] Jeg vil i min oppgave legge denne definisjon til grunn, fordi denne vektlegger …. (du forholder deg aktivt de eksisterende definisjoner

Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen 17 Eksempler på noen hovedfags-/masteroppgaver med et dominerende informatisk perspektiv

Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen 18 Eksempler på noen hovedfags/masteroppgaver med et begrenset informatisk perspektiv

Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen 19 Hva er et forskningsarbeid ? Lysark produsert av Bendik Bygstad, NITH/UiO Observed events and objects Constructs, variables Concepts Method Theories Epistemology Values, world view Records Findings Results Interpretations explanations Knowledge claims Value claims CONCEPTUAL METHODOLOGICAL Research review Research design Data collection Data analysis Discussion Internal validity External validity Investi- gative lens Episte- mological lens

Masterskolen -V Arild Jansen, AFIN Forskjeller i teori- og metode-bruk i bachelor- og masteroppgaver Problemstillingen og spørsmålene Metodebruk Teorier om fenomenet Verdier, holdninger ”Databasen” Resultater Fortolkninger og teoretiske funn Verdi-messige påstander Teoretisk Metodisk Forskningen Data Innsamling Data analyse Diskusjoner Dataenes ”korrekthet” Dataenes relevans Undersøkelses- opplegg Bachelor-oppgave Masteroppgave

Oversikt over de 4 informatikk-forelesningene 08.1 Introduksjon av informatikk-perspektiver i Forvaltningsinformatikk –SU-perspektiver på IS-forskningen –Eksempler på informatikk-persepktiver i AFIN-masteroppgaver 29.1 : Introduksjon av IS-perspektivet og hvilke implikasjoner dette har for valgt av metodisk tilnærming –Overblikk over Informatikk og IS-feltet –Positivistisk, interpretativ og design-orientert (aksjons) forskning –Hermeneutisk tilnærming 6.2 : –Dypere forståelse IS-persepktivet –Ulike perspektiver IKT-artifaktet –II og arkitektur-perspektiver 19.3 Design -1 –Hva er design i et forvaltningsinformatisk perspektiv 26.3 IS-forståelse/perspektivet i forvaltningsinformatisk forskning –Er rettslige IS # tradisjonelle IS –Hvordan studere samhandling – tverrsektorielle/problemstillinger ? –SU-perspektiv i master – hva

Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen 22 Litteratur- kilder innen eForvaltning Journaler –Generelle : MISQ, ISR, IT & Society, SJIS, Rene nettjournaler – Akademiske Konferanser –EGOV, –DG.O., ( –ICIS, ECIS (IS-konferanser Forskningssentra –Center for Technology in Government : Masterskolen -Arild Jansen, AFIN