Informatiske forskningsmetoder Design som forskningsmetode

Presentasjon om: "Informatiske forskningsmetoder Design som forskningsmetode"— Utskrift av presentasjonen:

1 Informatiske forskningsmetoder Design som forskningsmetode
Informatisk emetoder Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning Det historiske bakteppe Hvordan kan design brukes i forvaltningsinformatisk forskning ? Pensumlitteratur Bratteteig, T: Design Science in informatics, Hevner, Alan R.: A Three Cycle View of Design Science Research , Scandinavian Journal of Information Systems: Vol. 19: Iss. , Article 4. (se emnesiden) Om SU - Se forelesningene i FINF 4001 Masterskolen Arild Jansen , AFIN

2 Masterskolen -V2012 Arild Jansen , AFIN
Ulike former for informatisk forskning - Kort repetisjon for 1. forelesning Informatikk er tverrfaglig og design-orientert. Derfor er mange ulike perspektiver relevante. I praksis befinner informatisk forskning seg alltid innenfor trekanten: forandring Design, kritiske metoder, aksjonsforskning (kombinerer ulike metodiske tilnærminger . Fortolkende metoder , f eks. Hermeneutiske (samfunnsvit. metoder “Vitenskapelige” positivistisk metoder, (matematiske/fysiske metoder prediksjon forståelse Masterskolen -V Arild Jansen , AFIN 2

3 Fasene i et SU-prosjekt beskrevet i Prosjektveiviseren og elementer fra DWS-metodikk
Konsept Planlegging Gjennomføring Avslutte Realisere Ide, Behov Mål Prosjektforslag Avklare IT-politiske føringer, ….. Styringsunderlag, Prosjektmandat og –plan Gevinstrealiseringsplan Funksjonell teknisk løsn Innramming og innsaml. av rettskilder Rettslig analyse …… Utvikle og teste, inklud. programmering av rettslig innhold Opplærings- og innføringsplan Oppdatere/avslutte dokumentasjon ,… Overlevering til linja Støtte til system -innføring av Evaluering ,… Styre gevinst-realisereng, Evaluering av bruk Ulike perspektiver informatikk Arild Jansen

4 Eksempler på design som metode
Lage og utprøve et brukergrensesnitt, Evaluere og forbedre grensesnittet (lære) Test ut en (ny) funksjonalitet Teste ut transformasjons av rettsregler Som en prototyp i et mer helhetlig SU-prosess Masterskolen -V Arild Jansen , AFIN

5 Hva er design (til forskjell fra analyse /case-studier )?
Analyser /casestudier Design .. Masterskolen -V Arild Jansen , AFIN

6 Forskning på forandring gjennom påvirkning
Design (blant annet aksjonsforskning) Forskeren trer ut av sin ”nøytrale” rolle og blir en aktør i endringsprosesser, gjennom å påvirke endringsprosessen Verdier og interesser: målet kan være å støtte en gitt brukergruppe, gjennom å forbedre systemene de skal bruke Målet er ikke bare ny teori eller empiri - men også endring vil være målet for forskningen. Forskeren må klargjøre sine ulike roller og hvilke verdier (normer) som ligger under påvirkningen En rekke prosjekter på tallet gjorde bruk av aksjons-forskning (mest kjent Jern- og metallarbeiderprosjektet), hvor målet var å utvikle bedre språklig hjelpemidler for å styrke ansattes kompetanse og verktøy i endringsprosesser Design er en slik tilnærmingsmåte hvor en ønsker å se ulike effekter å nye tekniske løsninger

7 Hvor kommer design inn i en tradisjonell systemutviklingslivssyklus
Hvor kommer design inn i en tradisjonell systemutviklingslivssyklus Forstudie - Foranalyse: Problem – og mulighetsanalyse - avdekke problemer Systemavgrensning og behovsanalyse Se systemet utenfra og klarlegge behov og rammer : tekniske, organisatoriske, økonomiske, juridiske…. Systemanalyse -> kravspesifikasjon Systemutforming: (design/konstruere) Realisering og implementasjon Bruk og drift, Videreutvikling Men i en iterativ tilnærming vil dette kunne komme i flere sykluser: FINF 4001 Høst Arild Jansen

8 Spiralmodellen- skjematisk skisse
Fastlegge mål og rammer Vurdere alternativer, risikovurderinger Risikoanalyser Analyse Prototyping Krav utforming Vurdering Planlegge neste fase Utvikle neste produkt

9 Tradisjonell SU fokuserer problemet – men har lett for å glemme brukerne og brukernes organisasjon! . (Edb)-system Bruker Bruk av design som metode – vil kunne belyse forhold mellom modellen og virkeligheten Modell av virkeligheten Virkeligheten Anvendelsesområdet: Gjelder brukerne og deres omgivelser Problemområdet: Gjelder oppgaven som skal løses FINF 4001 Høst Arild Jansen

10 Litt om design som (informatisk) forskningsmetode
Sentrale spørsmål Forholdet mellom teori  praksis Teknologi (som fenomen) – sosiale /samfunnsmessige aspekter ved bruken av teknologien Design som prosess  produkt (resultatet av design) Forholdet mellom design og bruk (av systemet) Designer har kontroll over prosessen og intensjonen med hvordan produktet skal/bør brukes, men hvor brukerne kan delta i utviklingsprosessen Brukeren har (delvis/full) kontroll hvordan løsningen blir brukt Design vil derfor innebære å prøve ut metoder, teknikker og løsninger og hvordan resultat blir brukt og virkninger av dette. Design må således forstås bred, og omfatte både utforming, implementerting og bruk. Masterskolen - Arild Jansen , AFIN

11 Design innebærer å eksperimentere/prøve ut noe
Forskeren manipulerer noen variable og observerer/måler resultatene uavhengige variable: kontrolleres av forskeren avhengige variable: det som måles Fenomen Endrer på de uavhengige variablene Observerer/måler effekten på de avhengige variable Laboratorieksperimenter Eksperimenter i kontrollerte omgivelser (testpersoner) : f eks., teste ut brukergrensesnitt i arbeidet med universell utforming Felt eksperimenter Eksperiment i en virkelig organisatorisk kontekst, prøve i det virkelig liv Eks. prøve ut brukervennlighet i praksis, innsynsrutiner osv Mange av dagens web-tjenester er resultat av ”felt-eksperimenter” (Facebook, .. Twitter,.., likeledes SMS), men ikke nødvendigvis med et forskningsformål! 11

12 Virkninger av nye tekniske løsninger er ikke deterministisk (forutsigbare)
En lineær modell for teknologisk utvikling Tilsiktede effekter Ny teknologi Tilsiktede effekter: Ny teknologi Resultater Utilsiktede positive effekter Utilsiktede, uønskede effekter

13 Design i et forvaltningsinformatisk perspektiv
Informatisk emetoder Design i et forvaltningsinformatisk perspektiv Forvaltningsinformatiske perspektiver (omfatte også juridiske og organisatoriske aspekter) . Datasystem = formaliserbar del StudentWeb Organisasjon Rammer for systemet Informasjonssystem Informatiske perspektiver IKT-system Masterskolen - Arild Jansen , AFIN

14 Tone Bratteteig med flere : Design Research in Informatics
Design – både nye former, nye ideer og nye produkter Design (av artefakter)   bruk av (nye artefakter ) Forholdet mellom mennesker og maskin Forhold mellom prosess og resultatet av (design) prosessen Design som er ”refleksiv” aktivitet Forhold mellom intensjoner og effekter/konsekvenser Brukermedvirkning i design-prosessen Evaluering som en del av design-prosessene Kunnskapsutvikling som del av design-prosessen Design-perspektivet er relevant for dere sjøl om dere bare studerer (observerer) designprossenen Masterskolen Arild Jansen , AFIN

15 Ulike syn/perspektiver på design av et IS
Informatisk emetoder Ulike syn/perspektiver på design av et IS Konstruksjonsprosess Utvikle et ny teknisk løsning, som et verktøy eller en tjeneste ,… Teknisk og organisatorisk forandringsprosess Utforme hele IS-systemet, inkluderte organisatoriske endringer Studentweb, elektronisk ligning, Lånekassa web-baserte søknadsbehandlersystem Organisasjonsstrategisk/politisk prosess Klarlegge de overordnede mål (og verdier) styrer dele design- og implementasjonsprosessen Implementerer organisatoriske endringer, foreta nødvendige endringer i lover/forskrifter F eks. ligningsetatens FLID-prosjekt, Lånekassa, Student-web, Bankenes innføring av sentraliserte IS på 90-talet ,.. Hva var de planlagte mål og resultater og effekter versus hva det blir effekter og gevinster (positive og negative) Masterskolen Arild Jansen , AFIN

16 Design som metode – den skandinaviske SU-tradisjonen som bakteppe
Systemteorien (hard systemtenkning), jf Dahlbom og Mathiassen Verden og organisasjoner som avgrensede systemer som kan analyseres (brytes ned i delsystemer) og bygges opp igjen som moduler (byggeklosser), jf systemering og fossefallsrammverket Sosio-teknisk systemforståelse (myk systemtenkning) Det tekniske og det sosiale er to likeverdige ”delsystemer” Systemutvikling består både av teknisk utvikling og organisatorisk endring Dialektisk (konflikt-orientert) systemforståelse En utvidelse av den sosio-tekniske perspektivet som legger til grunn at alle organisasjoner (og tilhørende IS) inkluderer ulike typer motsetninger Systemutvikling må også avdekke og bidra til å ”løse” (håndtere) motsetninger Masterskolen Arild Jansen , AFIN

17 Masterskolen Arild Jansen , AFIN
Informatisk emetoder Eksempler på design som forskningsmetode innen forvaltningsformatisk forskning Herbjørn Andresen: Tema: Om samsvaret mellom et IT-system og et rettslig regelverk, systemdokumentasjon som henviser til rettskilder Metode : Analyserer dokumentasjonen av KOMPIS og drøfter alternative og supplerende dokumentasjonsmåter. Utviklet (design& demo) en prototyp som dokumentasjonsverktøy. Kjetil Helberg & Steinar Skagemo: Tema: Semantisk Web og rettighetsinformasjon Metode : Drøftet ulike tilnærminger innen semantiske teknologier til å utvikle Semantisk MinSide, et prototyp som skal hente fram og fortolke rettsregler for å sikre innbyggerrettigheter Dag Wiese Schartum: LovIT: It-støtte for arbeid med lovsaker. Metode . Utvikle prototyp for IT-verktøy som spesielt skal understøtte ulike faser i lovgivningsprosessen Arild B: Et grafisk verktøy for å visualisere lovtekst – bygger blant annet på Tobias M. arbeid med grafiske symboler ?? Masterskolen Arild Jansen , AFIN

18 Andre informatiske perspektiver i forvaltningsinformatikk
Analyse av SU-prosessen: Fra design til implementasjon, inkludert innføringsprosessen Kan omfatte analytisk (positivistisk), fortolkende eller design-orientert tilnærming Analyse av et IS i bruk, f eks: Forhold mellom systemkvalitet og brukskvalitet Datakvalitet og forvaltning av data (informasjon) Data og informasjonssikkerhet Forhold mellom tekniske rammer – organisatorisk praksis (rutiner) Analyse av sammenheng mellom syn på organisasjon og bruk av IKT Rasjonell/instrumentell versus kultur- eller systemperspektiv, …. Konsensus versus konflikt-perspektiv (f eks. Dahlbom) Analyse av IKT styring i for valtningen Hierarkisk, topp styrt versus horisontal samarbeid (nettverk Standardisering eller mangfold Sentralisering – desentralisering