Design som metode i forvaltningsinformatisk forskning

Presentasjon om: "Design som metode i forvaltningsinformatisk forskning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Design som metode i forvaltningsinformatisk forskning
Informatisk emetoder Design som metode i forvaltningsinformatisk forskning Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning Det historiske bakteppe Hvordan kan design brukes i forvaltningsinformatisk forskning ? Hvilke funksjoner og roller har IKT i forvaltningen IKT-løsninger og hva innebærer dette for styringen Eksempler på IS-perspektiver i aktuelle masteroppgaver Pensumlitteratur Bratteteig, T: Design Science in informatics, Orlikowski, Wanda J. and C. Suzanne Iacono: Desperately Seeking the “IT” in IT Research—A Call to Theorizing the IT Artifact. Information Systems Research, se , Hevner, Alan R.: A Three Cycle View of Design Science Research , Scandinavian Journal of Information Systems: Vol. 19: Iss. , Article 4. Se også forelesningene i FINF 4001 høsten 2012 Masterskolen Arild Jansen , AFIN

2 Ulike former for informatisk forskning - Kort repetisjon for 1
Ulike former for informatisk forskning - Kort repetisjon for 1. forelesning Informatikk er tverrfaglig og design-orientert. Derfor er mange ulike perspektiver relevante. I praksis befinner informatisk forskning seg alltid innenfor trekanten: forandring Design, kritiske metoder, aksjonsforskning (kombinerer ulike metodiske tilnærminger . Fortolkende metoder , f eks. Hermeneutiske (samfunnsvit. metoder “Vitenskapelige” positivistisk metoder, (matematiske/fysiske metoder prediksjon forståelse Masterskolen -V Arild Jansen , AFIN 2

3 Ulike informatikk-temaer i forvaltningsinformatikk
Analyse av SU-prosessen: Fra design til implementasjon, inkludert innføringsprosessen Kan omfatte analytisk (positivistisk), fortolkende eller design-orientert tilnærming Analyse av et IS i bruk, f eks: Forhold mellom systemkvalitet og brukskvalitet Datakvalitet og forvaltning av data (informasjon) Data og informasjonssikkerhet Forhold mellom tekniske rammer – organisatorisk praksis (rutiner) Analyse av sammenheng mellom syn på organisasjon og bruk av IKT Rasjonell/instrumentell versus kultur- eller systemperspektiv, …. Konsensus versus konflikt-perspektiv (f eks. Dahlbom) Analyse av IKT styring i for valtningen Hierarkisk, topp styrt versus horisontal samarbeid (nettverk Standardisering eller mangfold Sentralisering – desentralisering

4 Forskning på forandring gjennom påvirkning
Design (blant annet aksjonsforskning) Forskeren trer ut av sin ”nøytrale” rolle og blir en aktør i endringsprosesser, gjennom å påvirke endringsprosessen Verdier og interesser: målet kan være å støtte en gitt brukergruppe, gjennom å forbedre systemene de skal bruke Målet er ikke bare ny teori eller empiri - men også endring vil være målet for forskningen. Forskeren må klargjøre sine ulike roller og hvilke verdier (normer) som ligger under påvirkningen En rekke prosjekter på tallet gjorde bruk av aksjons-forskning (mest kjent Jern- og metallarbeiderprosjektet), hvor målet var å utvikle bedre språklig hjelpemidler for å styrke ansattes kompetanse og verktøy i endringsprosesser Design er en slik tilnærmingsmåte hvor en ønsker å se ulike effekter å nye tekniske løsninger

5 Design innebærer å eksperimentere/prøve ut noe
Forskeren manipulerer noen variable og observerer/måler resultatene uavhengige variable: kontrolleres av forskeren avhengige variable: det som måles Fenomen Endrer på de uavhengige variablene Observerer/måler effekten på de avhengige variable Laboratorieksperimenter Eksperimenter i kontrollerte omgivelser: f eks. programmering/, systemutviklingsmetode, teste ut brukergrensesnitt,…. Felt eksperimenter Eksperiment i en organisatorisk kontekst, prøve i det virkelig liv Eks. prøve ut brukervennlighet, innsynrutine, …. Mange av dagens web-tjenester er resultat av ”felt-eksperimenter” (Facebook, Youtune,..Twitter,.., likeledes SMS), men ikke nødvendigvis med et forskningsformål! 5

6 Litt om design som (informatisk) forskningsmetode
Sentrale spørsmål Forholdet mellom teori  praksis Teknologi (som fenomen) – sosiale /samfunnsmessige aspekter ved bruken av teknologien Design som prosess  produkt (resultatet av design) Forholdet mellom design og bruk (av systemet) Designer har kontroll over prosessen og intensjonen med hvordan produktet skal/bør brukes, men hvor brukerne kan delta i utviklingsprosessen Brukeren har (delvis/full) kontroll hvordan løsningen blir brukt Design vil derfor innebære å prøve ut metoder, teknikker og løsninger og hvordan resultat blir brukt og virkninger av dette. Design må således forstås bred, og omfatte både utforming, implementerting og bruk. Masterskolen - Arild Jansen , AFIN

7 Design som metode – den skandinaviske SU-tradisjonen som bakteppe
Systemteorien (hard systemtenkning), jf Dahlbom og Mathiassen Verden og organisasjoner som avgrensede systemer som kan analyseres (brytes ned i delsystemer) og bygges opp igjen som moduler (byggeklosser), jf systemering og fossefallsrammverket Sosio-teknisk systemforståelse (myk systemtenkning) Det tekniske og det sosiale er to likeverdige ”delsystemer” Systemutvikling består både av teknisk utvikling og organisatorisk endring Dialektisk (konflikt-orientert) systemforståelse En utvidelse av den sosio-tekniske perspektivet som legger til grunn at alle organisasjoner (og tilhørende IS) inkluderer ulike typer motsetninger Systemutvikling må også avdekke og bidra til å ”løse” (håndtere) motsetninger Masterskolen Arild Jansen , AFIN

8 Design i et forvaltningsinformatisk perspektiv
Informatisk emetoder Design i et forvaltningsinformatisk perspektiv Forvaltningsinformatiske perspektiver . Datasystem = formaliserbar del StudentWeb Organisasjon Rammer for systemet Informasjonssystem Informatiske perspektiver IKT-system Masterskolen - Arild Jansen , AFIN

9 Virkninger av nye tekniske løsninger er ikke deterministisk (forutsigbare)
En lineær modell for teknologisk utvikling Tilsiktede effekter Ny teknologi Tilsiktede effekter: Ny teknologi Resultater Utilsiktede positive effekter Utilsiktede, uønskede effekter

10 Tone Bratteteig med flere Design Research in Informatics
Design – både nye former, nye ideer og nye produkter Design (av artefakter)   bruk av (nye artefakter ) Forholdet mellom mennesker og maskin Forhold mellom prosess og resultatet av (design) prosessen Design som er ”refleksiv” aktivitet Forhold mellom intensjoner og effekter/konsekvenser Brukermedvirkning i design-prosessen Evaluering som en del av design-prosessene Kunnskapsutvikling som del av design-prosessen Design-perspektivet er relevant for dere sjøl om dere bare studerer (observerer) designprossenen Masterskolen Arild Jansen , AFIN

11 Ulike syn/perspektiver på design av et IS
Informatisk emetoder Ulike syn/perspektiver på design av et IS Konstruksjonsprosess Utvikle et ny teknisk løsning, som et verktøy eller en tjeneste ,… Teknisk og organisatorisk forandringsprosess Utforme hele IS-systemet, inkluderte organisatoriske endringer Studentweb, elektronisk ligning, Lånekassa web-baserte søknadsbehandlersystem Organisasjonsstrategisk/politisk prosess Klarlegge de overordnede mål (og verdier) styrer dele design- og implementasjonsprosessen Implementerer organisatoriske endringer, foreta nødvendige endringer i lover/forskrifter F eks. ligningsetatens FLID-prosjekt, Lånekassa, Student- web, Bankenes innføring av sentraliserte IS på 90-talet ,.. Hva var de planlagte mål og resultater og effekter versus hva det blir effekter og gevinster (positive og negative) Masterskolen Arild Jansen , AFIN

12 ORGANISASJONS (OPPGAVE) LAGET
Ulike lag i design-arbeidet Basert på en arbeid vedr. Bruk av Mobil-teknologi I helsesektoren ORGANISASJONS (OPPGAVE) LAGET Rammene som styrer design-aktivitene ; Forståelse av oppgaver/funksjoner som løses av ”artifaktet” DET KOGNITIVE (DESIGN) LAGET Beskriver vår forståelse av løsningens struktur and funsjoner DET MATERIELLE (ARTIFACT) LAGET Den konkrete løsningen (artifaktet) som kan “sees /tas på” Masterskolen - Arild Jansen , AFIN

13 Computers in Context –Noen grunnleggende spørsmål
Kontekst: Sammenheng, helhet og gjensidig påvirkning Endring: Krefter og motkrefter, utviklingsprosess, muligheter og begrensninger, alternativ, søke etter, åpne for det nye, Dialektikk – Utvikling gjennom motsetninger, vekselvirkning og gjensidig påvirkning, eks subjekt/objekt, Menneske-perspektivet – subjektet - uforutsigbarhet - stor påvirkning – brukermedvirkning Ulike perspektiver på kvalitet: objektiv> subjektiv, symbolsk, estetisk og politisk kvalitet

14 Forståelse av organisasjonen : Maskin eller kultur
Informatisk emetoder Forståelse av organisasjonen : Maskin eller kultur Organismen Lever i dynamisk samspill med omgivelser i stadig endring Forandring skaper usikkerhet Liten grad av formalisering Sjølstendige, men sam-spillende enheter Tette nettverk- uformelle strukturer Sosioteknisk systemutvikling: Vekt på å forstå og fortolke virkeligheten Likestiller tekniskeog sosiale sider Systemløsninger er resultat av kompromiss mellom ulike interesser i en organisasjon Systemutvikling må også omfatte organisasjonsutvikling og læring Byråkratiet Nøyaktig beskrivelse av arbeidsoppgaver Organisasjon som ’optimal’ algoritme Stabile omgivelser Rasjonalitet og effektivitet Entydige mål Forutsigbarhet – Lav usikkerhet Software engineering – også omtalt som ’hard systemutvikling Fokus på lage formaliserte “korrekte” beskrivelse av virkeligheten Vekt på formelle språk, metoder og teknikker, Masterskolen - Arild Jansen , AFIN

15 Masterskolen Arild Jansen , AFIN
Eksempler på design som forskningsmetode innen forvaltningsformatisk forskning Herbjørn Andresen: Tema: Om samsvaret mellom et IT-system og et rettslig regelverk, systemdokumentasjon som henviser til rettskilder Metode : Analyserer dokumentasjonen av KOMPIS og drøfter alternative og supplerende dokumentasjonsmåter. Utvikler (designer og demonstrerer) prototypen hyperToddy som et dokumentasjonsverktøy. Kjetil Helberg & Steinar Skagemo: Tema: Semantisk Web og rettighetsinformasjon Metode : Drøfter ulike tilnærminger innen semantiske teknologierog og semantisk web til å utvikle Semantisk MinSide, et prototyp som skal hente fram og fortolke rettsregler for å sikre innbyggerrettigheter Dag Wiese Schartum: LovIT: It-støtte for arbeid med lovsaker. Metode . Utvikle prototyp for IT-verktøy som spesielt skal understøtte ulike faser i lovgivningsprosessen Masterskolen Arild Jansen , AFIN

16 Hvordan forstå IKT/IS’s ulike rolle i virksomheten
Sentrale spørsmål Hva slags teknologier/tekniske løsninger snakker vi om Beregnings-/databaserløsninger, Vev-baserte tjenester, infrastrukturer, samhandlingssystemer, overvåkningskameraer, diskusjonsforum, Hva er formålet med det/de konkrete IS Kontorstøtte, saksbehandling, automatisering, informasjonsforvaltning, støtte for kommunikasjon og samhandling, kontroll og overvåkning eller meningsutveksling og demokratiske funksjoner,….. Hvilken kontekst er løsningene innført og tatt i bruk i Avdekke organisatoriske forhold, rutiner og prosedyrer, kompetanse, ledelsens holdninger,… Hvordan fungerer løsningene i praksis Kartlegge like bruksmønstre, resultater og effekter av bruk ,…

17 Masterskolen -V2012 Arild Jansen , AFIN
Være bevist på type teknisk løsning dere studer (Ikke la systemet være en sort boks) Syn (perspektiv) på løsninger Funksjon (Rolle) Eksempel på fokus Verktøy Hjelpemiddel Endre arbeidsrutiner , arbeidsinnhold Automat Erstatte menneskelig prosesser Nye prosesser og organisasjonsformer Kontroll og styringsteknologi Overvåking /styring Styringsformer og virkninger Informasjonstjenester IKT en integrert del av tjenestene Kvalitet, tilgjengelighet, brukervennlighet Infrastruktur Underliggende basis for de tekniske systemer Standardisering, fleksibilitet, styring, Medium for kommunikasjon og inf. utveksling Understøtte menneskelig samhandling Samhandlingsformer. Uliek sosiale medier …..... ……. Finn teori – og begreper som beskriver teknologien på samme måte som det dere gjør, og bruk dette i deres egne analyser Masterskolen -V Arild Jansen , AFIN

18 Wanda J. Orlikowski • C. Suzanne Iacono : Desperately Seeking the “IT” in IT Research— A Call to Theorizing the IT Artifact The field of information systems is premised on the centrality of information technology in everyday socio-economic life. We argue that the field has not deeply engaged its core subject matter—the information technology (IT) artifact. Instead, we find that IS researchers tend to give central theoretical significance to the context (within which some usually unspecified technology is seen to operate), the discrete processing capabilities of the artifact (as separable from its context or use), or the dependent variable (that which is posited to be affected or changed as technology is developed, implemented, and used). The IT artifact itself tends to disappear from view, be taken for granted, or is presumed to be unproblematic once it is built and installed. We propose a research direction for the IS field that begins to take technology as seriously as its effects, context, and capabilities. In particular, we propose that IS researchers begin to theorize specifically about IT artifacts, and then incorporate these theories explicitly into their studies. […]

19 Orlikowski & Iacono method (p. 124)
During the 1980s, several IS researchers offered alternative conceptualizations of what technology is, how it has effects, and how and why it is implicated in social change. […] How had such alternative conceptualizations influenced our collective understanding of the nature and role of technology in organizational …? To answer these questions we examined the evidence, reviewing every article that has been published in ISR from 1990 to 1999. Based on our coding of the 188 articles published in the past decade of ISR, we identified 14 specific conceptualizations of IT. We then compared these 14 conceptualizations, looking for commonalities and differences, and found we could cluster them into five broad metacategories,

20 Orlikowski & Iacono (cont’d) Different Conceptualizations of the IT Artifact:
1. Tool View of Technology Technology as Labor Substitution Tool or as Productivity Tool Technology as Information Processing Tool …….. 2. ”Proxy” View of Technology (as certain values, aspects..) Technology as Perception (e.g. usefulness, easy to use, intention to use ….. 3. Ensemble View of Technology Technology as Embedded System Infrastructure 4. Computational View of Technology Technology as Algorithm or a as Model,…. 5. Nominal View of Technology: Technology as Absent NB: Dette er ikke en fasit for hvor ulike tekniske løsninger skal forstås , men snarere ulike eksempler

21 Prinsipper for fortolkende felt-studier (i en hermeneutisk tradisjon)
Det fundamentale prinsipp i den hermeneutiske sirkel Iterasjon mellom delene og helheten Kontekstualisering (se fenomenet i sammenheng med omgivelsene Interaksjon mellom forskeren og forskningssubjektet Abstraksjon og generalisering Dialogisk resonnering, dvs. lete etter mulige motsetninger mellom (mulige) teoretiske antagelser og faktiske funn Mange mulige fortolkninger F eks. forskjellige fortolkninger av ulike deltakere Mistenksomhet Være på vakt for mulige skjevheter /forvrengninger i fortellingene fra deltakerne

22 Ikke glem informatikk-perspektivene i oppgaven!

23 Forskjeller i teori- og metode-bruk i bachelor- og masteroppgaver
Metodisk Teoretisk Verdi-messige påstander Verdier , holdninger Masteroppgave Fortolkninger og teoretiske funn Teorier om fenomenet Forskningen Diskusjoner Problemstillingen og spørsmålene Resultater Dataenes relevans Data analyse Bachelor-oppgave Metodebruk ”Databasen” Undersøkelses- opplegg Dataenes ”korrekthet” Data Innsamling Masterskolen -V Arild Jansen , AFIN