Ulike informatiske perspektiver i forvaltningsinformatisk forskning Noen problemstillinger Ulike perspektiver på (forståelse av ) selve teknologien («artefaktet»)

Presentasjon om: "Ulike informatiske perspektiver i forvaltningsinformatisk forskning Noen problemstillinger Ulike perspektiver på (forståelse av ) selve teknologien («artefaktet»)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ulike informatiske perspektiver i forvaltningsinformatisk forskning Noen problemstillinger Ulike perspektiver på (forståelse av ) selve teknologien («artefaktet») Ulike perspektiver på bruken/bruksmåter Ulike resultater og effekter/konsekvenser –Ulike perspektiver og design –Ulike perspektiver og opplysningskvalitet –Ulike perspektiver og styring (Governance) Ulike nivåer i analysene Hvilke metoder er best egnet til de ulike perspektiver

2 Desperately Seeking the “IT” in IT Research—A Call to Theorizing the IT Artifact Wanda J. Orlikowski C. Suzanne Iacono Forståelse /syn på teknologienKonsekvens for design/bruk Tool – forlengelse av kroppen /erstatter menneskelig funksjon Forutsigbar – kan designes topp- down Information processing: Ikke er statter, men supplere vår behandling Ny måter å behandle på – formalisering, «overload Social relation view : IKT integrert i menenskelig samhandling (SM) Endrer måten vi samhandler på og vårt forhold til teknologi Ensemble view: IKT del a v en større pakke, prod. System, II IKT er en del av en underliggende basis, uunnværlig No specific view on ICT: «noe» Vi vet ikke hva vi snakker om! NB: Disse ulike persepktiver utelukket ikke hverandre

3 3 Hvilke funksjoner og roller oppfattes IKT å ha i forvaltningen? (basert på intervjuer av ansatte i depsrtementer, men min fortolkning IKT som (styrbart) verktøy til kontorstøtte, saksbehandling mm (f eks. automat) IKT som hjelpemiddel for styring og kontroll IKT som basis for informasjons- og kunnskapsforvaltning IKT integrert i eller som en forutsetning for tjenesteyting IKT som medium for samhandling og samarbeid, både internt og ut mot publikum/næringsliv (WEB2.0) IKT utgjør en (informasjons) infrastruktur for kommunikasjon og tilgang på offentlig informasjon ….. Lett styrbar Mindre styrbar Andre kategorier kan godt defineres - og dette bildet er ikke statisk!

4 4 4 Hva betyr denne forståelsen i praksis? Tradisjonell forvaltning IKT som verktøy for saksbehandling, styring og kontroll eForvaltning? IKT i tjenesteyting, i samhandling og i kunskaps-forvaltning IKT i samhandling og I kunnskapsdeling eDemokrati Innbyggere, næringsliv, sivile samfunn Politikere Forvaltnings- organer IKT som infrastruktur for kommunikasjon..

5 Hvilke metode er (mest) egnet Syn på teknologienAktuelle metoder Verktøy /hjelpemiddel for kontroll Alle metoder, gjerne kvantitativ Kunnskapsforvaltning og basis for tjenesteyting Kvalitativ metode gir best dybdeinnsikt, men kan kombineres med kvantitativ Som basis for samhandling (f. eks sosiale medier etc.) Kvalitativ metode på individ og org. nivå kvantitativ på samfunnsnivå Informasjonsinfra- struktur(ensemble view) Primært kvalitativ metode får å få innsikt

6 Syn på teknologi og perspektiver på opplysningskvalitet i databehandlingen Opplysningskvalitet er et svært mangetydig begrep, som må forstås ut rettslige, tekniske, organisatoriske og menneskelige perspektiver !! Syn på teknologienPerspektiv på opplysningskvalitet Verktøy /hjelpemiddel for kontroll Kvalitet er primært en teknisk utfordring, kan måles og styres kvantitativt Kunnskapsforvaltning og basis for tjenesteyting Kvalitet er både avhengig av tekniske og organisatoriske/menneskelig forhold, omfatter flere perspektiver Som basis for samhandling (f. eks sosiale medier etc.) Kvalitet primært avhengig av menneskelige/sosiale forhold (kvalitativ? Informasjonsinfrastruk tur /»ensemble view: Kvalitet er et sammensatt flertydig begrep, det vil være mange brukere og bruksmåter

7 Effekter/ gevinster og andre virkninger konsekvenser ved bruk Resultater og (ønskede) gevinster (i off. sektor) –Effektivitet (efficiency), dvs. gjøre oppgaven raskere –Måloppnåelse ( effectiveness), gjøre de riktige oppgavene –Demokratiske idealer, f eks. åpenhet, rettsikkerhet, personvern –Innovasjon og omstilling, f eks. helt nye arbeids/samarbeidsformer Noen andre (mulige) effekter – i praksis –Sentralisering eller desentralisering –Standardisering eller økt variasjon –Automatisering og/eller informatisering) –Økt styring og kontroll –Endringer i arbeidsinnhold og kompetansekrav, ansvarforhold –Bedre eller dårligere arbeidsmiljø –Bedre samarbeid og arbeidsdeling Hvilke metoder er egnet til å studere de ulike effekter?

8 Andre informatiske perspektiver i forvaltningsinformatikk Analyse av SU-prosessen: –Fra design til implementasjon, inkludert innføringsprosessen –Kan omfatte analytisk (positivistisk), fortolkende eller design-orientert tilnærming Analyse av et IS i bruk, f eks: –Forhold mellom systemkvalitet og brukskvalitet –Datakvalitet og forvaltning av data (informasjon) –Data og informasjonssikkerhet –Forhold mellom tekniske rammer – organisatorisk praksis (rutiner) Analyse av sammenheng: syn på organisasjon og bruk av IKT –Rasjonell/instrumentell versus kultur- eller systemperspektiv, …. –Konsensus versus konflikt-perspektiv (f eks. Dahlbom) –Standardisering eller mangfold Analyse av IKT styring i forvaltningen –Hierarkisk, topp styrt versus horisontal samarbeid (nettverk –Sentralisert– desentralisert

9 Ulike perspektiver i systemutviklingsarbeidet Systemteoretisk (hard systemtenkning, jf Dahlbom og Mathiassen) –Utvikle et ny teknisk løsning, som et verktøy eller en tjeneste,… –Kun fokus på systemets formålsbestemte, tekniske egenskaper (f eks. formaliserte rettsregler, endringer i arbeidets utføring,..) Sosio-teknisk systemforståelse (myk systemtenkning) –Fokus på både tekniske og sosiale/org. ”delsystemer” –Se på kontekst, dvs. sammenheng IS- omgivelser helhet og gjensidig påvirkning –Menneske-perspektivet – subjektet - uforutsigbarhet - stor påvirkning – brukermedvirkning –Vekt på å gjennomføre organisatoriske endringer F eks : Studentweb, Lånekassa web-baserte søknadssystem

10 Ulike perspektiver utviklingsarbeidet av et IS (2) Organisasjonsstrategisk/politisk prosess – vil også måtte omfatte en konflikt-orientert (dialektisk) systemforståelse –Klarlegge de overordnede mål (og verdier) styrer dele design- og implementasjonsprosessen –Implementerer organisatoriske endringer, foreta nødvendige endringer i lover/forskrifter –Her må en i tillegg se på potensielle interessemotsetninger (krefter og motkrefter) og hvordan dette kan innvirke på utviklingsprosess, –Systemutviklingsarbeidet må også avdekke og bidra til å ”løse” (håndtere) motsetninger gjennom forhandlinger (sentral-lokalt, ledelse – gulvet, profesjonsinteresser) –F. eks. Skatteetatens prosjekter, Samordna opptak og Student-web, Lånekassen, bankenes digitaliseringsstrategies Hva var de planlagte mål og resultater og gevinster versus hva det blir effekter og gevinster (positive og negative)?

11 IKT-perspektivet ved ulike analysenivåer Mikro: Individ-nivå : –Hvilken betydning/rolle teknologien har for enkelt-mennesker, mellom-menneskelig samhandling Organisasjon –nivå : –Hvordan fungerer et IS i organisasjonen – samsvar mellom oppgaver i en organisasjon og systemet funksjoner. –Bidrar det til f eks. til sentralisering, standardisering, økt kontroll,… –Betydning for Opplysningskvalitet Makro-nivå : samfunnsperspektivet –Hvilken betydning /virkninger har et IS for samfunnet –Hva betyr økende bruk av sosiale medier for personvern, demokrati… –Digitale skiller  > digital modenhet, osv. Masterskolen - Arild Jansen, AFIN

12 Mikro – nivået Eksempler på konkrete problemstillinger Analysere systemets bruksegenskaper for ulike brukergrupper : –brukervennlighet, brukbarhet, lett å lære, håndtering av feilfunksjoner, osv. –Veiledning – brukerstøtte-.. Universell utforming: Hvordan et system kan brukes av ulike brukergrupper Automatisering : hva er konsekvenser for brukerne ved ulike valg av teknisk løsning og tilrettelegging av bruken Eks. Analyse av IKT-bruk i helse/omsorg vil ofte ha et mikro- perspektiv, Fokuset i analysen er den enkeltes opplevelse, holdninger, hvor vi ser etter variasjon og mangfold !

13 Organisasjon –nivå Hvordan er IKT –løsningene utformet og organisert : Hvordan fungerer IS i en organisasjonen – samsvar mellom oppgaver i en organisasjon og systemets funksjoner –Hvilke grupper i organisasjoner understøtter systemet –Hvordan understøttes kommunikasjon og samarbeid –Sentralt – desentralt, ledelsesansatt –Standardisering vs. Lokal tilpasning Beslutningssystem eller beslutningsstøtte –Helt eller delvis automatisering –Samspill mellom maskinelle og manuelle rutiner Hvordan forgår ledelse, styring og kontroll –Hierarkisk, rasjonelt versus mer horisontalt, nettverk Hvordan understøtter IKT-løsninger arbeid, samarbeid og styring og kontroll, med fokus på hvordan organisasjonen fungerer Analyse av IKT-bruk i helse/omsorg kan også ha et organisasjons- perspektiv,

14 Makro-nivå Studere ulike effekter (både positive og negative, ønskede og uønskede ) av digitalisering for samfunnet Eks på problemstillinger –Digitale skiller - krav til digital kompetanse –Demokratiserende teknologier, –Analysere bruk av Facebook /andre web2.0 teknologier –Personvern og sikkerhet på et samfunnsnivå IKT-politikk: Bruk av virkemidler, –f eks. Standardisering og samordning –Felles strategi for gjenbruk av offentlige data –Rettslige regulering som virkemiddel I KT-politikken –IKT som kontrollredskap, f eks. I hvilken grad har innføring av IKT systemer ført til økt kontroll av studentenes studieforløp..Makro-nivå innebærer et «fugleperspektiv: fokus på samfunnsmessige effekter /konsekvenser, både positive og negative

15 Ulike perspektiver informatikk Arild Jansen 15 Organisasjon og struktur En måte å tydeliggjøre strukturbegrepet på er å bruke tre typiske strukturelementer. Spesialisering versus standardisering –Horisontal differensiering –Vertikal differensiering –Geografisk spredning Formalisering – versus uformelle strukturer –Beskriver i hvor stor grad arbeidet i organisasjonen er standardisert –Forskjell mellom formell struktur og hvordan organisasjonen (arbeid/kommunikasjon/samhandling.. ) faktisk Sentralisering versus desentralisering –Beskriver hvor organisasjonens beslutninger fattes..For alle perspektiver må dere se på hvordan egenskaper ved IKT- løsninger påvirker eller understøtter en /flere konkrete effekter

16 Struktureringsteori – en teori for fortolke og forstå IKT’s rolle i organisasjoner? (Fra Giddens ) Sentrale spørsmål Hva slags teknologier/tekniske løsninger snakker vi om –Verktøy, brukertjenester, infrastruktur, kommunikasjonsløsninger og samhandling Hva er formålet med de tekniske løsninger –Automatisering, informasjonsformidling/spredning, støtte for kommunikasjon og samhandling, kontroll og overvåkning, demokratiserende funksjoer Hvilken kontekst er løsningene innført og tatt i bruk i –Organisatoriske forhold, rutiner og prosedyrer, kompetanse, ledelsens holdninger,… Hvordan fungerer løsningene i praksis –Ulike bruksmønstre, resultater og effekter av bruk,…

17 Fasene i et SU-prosjekt beskrevet i Prosjektveiviseren og elementer fra DWS-metodikk Prosjekt-veiviseren KonseptPlanleggingGjennomføringAvslutteRealisere Ide, Behov Mål Prosjektforslag Avklare IT- politiske føringer, ….. Styringsunderlag, Prosjektmandat og – plan Gevinstrealiseringsplan Funksjonell teknisk løsn Utvikle og teste, inklud. progr av rettslig innhold Opplærings- og innf.plan Oppdatere/avslutte dokumentasjon,… Overlevering til linja Støtte til system -innføring av Evaluering,… Styre gevinst- realisering, Evaluering av bruk Fra lovtekst til programkode Prosjekt- etablering Innsamling av rettskilder Innrammings - fasen Aktør- analyse mm Innsamle rettskilder Spesifiseri ng av rettslig innhold Transform. gjennom program. mm Dokumen- tasjon Regelverks utvikling

18 Eksempler på noen hovedfags/masteroppgaver

19 Forskjeller i teori- og metode-bruk i bachelor- og masteroppgaver Problemstillingen og spørsmålene Metodebruk Teorier om fenomenet Verdier, holdninger ”Databasen” Resultater Fortolkninger og teoretiske funn Verdi-messige påstander Teoretisk Metodisk Forskningen Data Innsamling Data analyse Diskusjoner Dataenes ”korrekthet” Dataenes relevans Undersøkelses- opplegg Bachelor-oppgave Masteroppgave