Hovedverneombud samling Molde 2014

Vår elektroniske hverdag Og Kommunesammenslåing

Spørsmålsstilling til gruppearbeid Erfaringsutveksling om hvordan de enkelte HVO arbeider nå. Sette ned minst 5 punkter om hva vi skal gjøre for å få aktive og synlige verneombud Årsplan Møtearena for vernetjenesten Spørsmålsstilling til gruppearbeid

Grunnkurs Leder kaller inn til møte Vernerunder og tilbakemelding, meldes inn til AMU Arbeidsmiljødager, ansvar på ledere Ansvarlig gjøre lederne

Verneombudene må bli flinkere å kreve sin plass Oppslag på alle arbeidsplasser om hvem som er verneombud og hva som er oppgavene til verneombudet Vara til HVO og VO Verneombud som «brenner» for vervet. Kjenner arbeidsplassen sin Synlig HVO på arbeidsplassen som fremmer engasjement og støtter verneombudene.

Bevisstgjøring av ledere på viktigheten av samarbeid med vernetjenesten. Skolering av vo på møter, utenom grunnkurset Oppdatering via arbeidsgiver på den rollen vi skal ha. Faste samlinger for verneombudene Hjemmeside HVO kan være med på vernerunder sammen med de nye verneombudene. HMS årshjul

Samu/hms grupper på arbeidsplassen, med årsplan og faste møter Bruk av HVO nettverkene

Kompensasjon. Frikjøp, lønn Behov for å utføre vervet i arbeidstiden Arena for erfaringsutveksling Bruk av eksterne forelesere som: Bht, NAV arbeidslivssenter, arbeidstilsynet, personalsjef

Eksempler på vår hverdag (Geolokalisering) Stempler inn om morgenen Får vite om du kommer tidsnok på arbeid Elektronisk kjørebok Kan hele tiden se om hvor du kjører Nettbrett/Smarttelefon Kan finne din posisjon og om du følger dagsplanen Safemate Kan brukes til å se hvor du er til enhver tid Eksempler på vår hverdag (Geolokalisering) Geolokalisering brukes av smarttelefoner og annet utstyr som er koblet mot internett. Det betyr at når du benytter GPS, WiFi eller GSM-basestasjoner, kan du legge igjen informasjon om hvor du befinner deg og hva du gjør. Utstyret kan lagre opplysninger om tilkoblinger uten at du er klar over det.

Hovedregelen er at virksomheter skal be om samtykke fra brukerne når de tilbyr tjenester som krever informasjon om hvor brukerne befinner seg (geolokalisering). Geolokalisering brukes av smarttelefoner og annet utstyr som er koblet mot internett. Det betyr at når du benytter GPS, WiFi eller GSM-basestasjoner, kan du legge igjen informasjon om hvor du befinner deg og hva du gjør. Utstyret kan lagre opplysninger om tilkoblinger uten at du er klar over det. GPS og sporing

Utfordringer for personvernet   Mange er ikke klar over at de ved hjelp sin smarttelefon gir andre informasjon om hvor de er og hvilke tjenester de bruker. Leverandører av tjenester med geolokalisering kan bruke data som samles inn til å lage profiler av deg som bruker. For eksempel kan det gi indikasjon på når og hvor du sover, hvordan du beveger deg og hvor du jobber, det vil si ditt bevegelsesmønster Det er altså ikke lenger bare teleleverandører som har tilgang til informasjon om lokasjon og bruksmønster. Andre aktører med mulig tilgang vil være programvareleverandører, virksomheter som tilbyr applikasjoner som lastes ned på telefonen og aktører som eier nettsider som brukeren besøker. Utfordringer for personvernet

Vernetjenestens rolle ? Hva blir vernetjenestens rolle ved innføring av Informasjonsteknologi på arbeidsplassen? Hva må vi særlig passe på i henhold til lovverket? Vernetjenestens rolle ?

Som bruker av utstyret har du rett til å vite hvem som har tilgang til informasjon om deg og hva informasjonen brukes til. Du skal aktivt kunne gi ditt samtykke til at denne informasjonen brukes og du skal kunne trekke samtykke tilbake. Dine rettigheter Konsekvensen ved at du ikke gir ditt samtykke kan være at du ikke får tilgang til tjenestene som leverandøren tilbyr. Datatilsynet mener likevel at du ved å få informasjon om bruk av dine opplysninger kan ta et aktivt valg om du vil gi adgang til dette, eller ikke.

Vær i forkant, forebygg fremfor å reparere For å lage en personvernvennlig løsning, er det viktig å vurdere risikoene for personvernet så tidlig som mulig i utviklingsprosessen. Kostnadene ved å rette feil og mangler ved et ferdig system kan være høye. Dersom du tar hensyn til personvernet tidlig i utviklingen kan du unngå unødvendige krenkelser av personvernet. Eksempler på krenkelse av personvernet er manglende tilgangsstyring, at det samles inn flere personopplysninger enn nødvendig, samt lekkasje av, og manglende sletting av personopplysninger. Vær i forkant, forebygg fremfor å reparere

Gjør personvern til standardinnstilling Standardinnstillinger er førende for hvordan et system blir brukt, og hvordan personopplysninger blir lagret. For at et system skal ha innebygd personvern, må standardinnstillingene settes opp slik at ikke flere personopplysninger enn nødvendig samles inn eller vises, at det finnes et lovlig formål med innsamlingen, at det er satt tekniske begrensninger for bruken av opplysningene, at opplysningene slettes når formålet er oppnådd, og at man bare får tilgang til å se hvilke opplysninger som er registrert på seg selv. Et slikt system vil automatisk styre brukeren til en arbeidsmåte som gir bedre personvern. Gjør personvern til standardinnstilling

Ivareta informasjonssikkerheten fra start til slutt Informasjonssikkerhet må være del av løsningen fra vugge til grav. Det betyr at alt som skjer i systemet på forhånd er risikovurdert og hensiktsmessig sikret, helt fra før personopplysningene samles inn, mens de behandles, og til de er slettet. Personopplysningene skal sikres mot uautorisert tilgang, endring, ødeleggelse og spredning. Ivareta informasjonssikkerheten  fra start til slutt Eksempel: Et system er satt opp til å følge sikkerhetsstandardene for å sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet av personopplysninger gjennom hele livssyklusen. Dette inkluderer metoder for sikker sletting, hensiktsmessig kryptering, og sterk tilgangskontroll og logging. Systemet kan kun samle inn de mest nødvendige personopplysningene, og skrivetilgangen er kun tilgjengelig der det er nødvendig. Systemet inneholder dessuten rutiner for automatisk sletting av data når de ikke lenger trengs. 

Det skal være åpenhet om hvordan systemet fungerer, og hvordan personvernet blir ivaretatt. Virksomheten skal sørge for at brukerne får god informasjon og at det legges til rette for innsyn i egne opplysninger. Det skal være mulig å kontrollere at systemet ivaretar personvernet slik leverandøren oppgir. Eksempel: I en netthandelsløsning informeres kunden om hvordan opplysningene hans behandles i løsningen.  Dette gjøres ved å lage en god og brukervennlig personvernerklæring som er lett tilgjengelig for kunden, både før han registrerer seg, men også etter at han er registrert. Kunden blir informert om hvilke opplysninger som samles inn, hvordan de brukes, hvem som har tilgang til dem, hvordan og hvor lenge de lagres, kundens muligheter for å endre og slette dem, og eventuelt hvilke andre instanser opplysningene kan bli utlevert til.  Vis åpenhet

Respekter brukerens personvern Fremfor alt krever innebygd personvern at utviklerne, bestillerne og administratorene gir brukerens personvern høy prioritet. Dette vil si å sørge for at personvernet ivaretas gjennom standardinnstillinger, tydelige brukervilkår, og løsninger for at brukeren skal kunne kontrollere opplysningene sine selv. Respekter brukerens personvern

Tilgangsstyring: regler for å styre hvem som skal ha tilgang til hvilke opplysninger eller systemer. Synonym: tilgangskontroll Tigjengelighet: Prinsippet om at systemet skal være tilgjengelig for det formålet de er tiltenkt.

Spørsmålsstilling til gruppearbeid Hva må vi som HVO passe på ved en stadig økende bruk av geolokalisering I forhold til lovverk prosedyrer Spørsmålsstilling til gruppearbeid

En avtale i bunnen, som sier hva systemene skal brukes til og sikre at systemet ikke blir brukt til overvåking eller kontrolltiltak. Egen avtale for hver enkelt Hva må vi passe på

Overordnet prosedyre ved bruk av informasjonsteknologi Med informasjonsteknologi menes her bruken av tjenester som kan vise informasjon om hvor brukerne befinner seg (geolokalisering).

Overordnet prosedyre ved bruk av informasjonsteknologi Det skal lages prosedyrer på enkelte systemene i samarbeid med arbeidstakernes representanter (verneombud og tillitsvalgte)I henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det skal komme frem hvilket formål som er tiltenkt systemet og tilgjengelighet Overordnet prosedyre ved bruk av informasjonsteknologi

Overordnet prosedyre ved bruk av informasjonsteknologi Brukere av utstyret skal ha rett til å vite hvem som har tilgang til informasjon om dem og hva informasjonen brukes til. De skal aktivt kunne gi ditt samtykke til at denne informasjonen brukes og de skal kunne trekke samtykke tilbake. Overordnet prosedyre ved bruk av informasjonsteknologi

Overordnet prosedyre ved bruk av informasjonsteknologi Det skal settes opp standardinnstillingene slik at ikke flere personopplysninger enn nødvendig samles inn eller vises, at det finnes et lovlig formål med innsamlingen, at det er satt tekniske begrensninger for bruken av opplysningene, at opplysningene slettes når formålet er oppnådd. Overordnet prosedyre ved bruk av informasjonsteknologi

Overordnet prosedyre ved bruk av informasjonsteknologi Det skal lages regler for hvem som skal ha tilgangsstyring. Det skal stilles spørsmål om nødvendigheten av dobbel innlogging (leder samt arbeidstaker representant) ved andre formål av systemet enn det er tiltenkt å brukes til (overvåking, kontrolltiltak). Overordnet prosedyre ved bruk av informasjonsteknologi

Overordnet prosedyre ved bruk av informasjonsteknologi Alt som skjer i systemet skal på forhånd risikovurderes og hensiktsmessig sikres, helt fra før personopplysningene samles inn, mens de behandles, og til de er slettet. Personopplysningene skal sikres mot uautorisert tilgang, endring, ødeleggelse og spredning. Overordnet prosedyre ved bruk av informasjonsteknologi

Overordnet prosedyre ved bruk av informasjonsteknologi Det skal foretas jevnlige evaluering av systemet i samarbeid med arbeidstakers representant Overordnet prosedyre ved bruk av informasjonsteknologi

Tilgangsstyring: regler for å styre hvem som skal ha tilgang til hvilke opplysninger eller systemer. Synonym: tilgangskontroll Tigjengelighet: Prinsippet om at systemet skal være tilgjengelig for det formålet de er tiltenkt

Hvilken innvirkning blir det på den enkelte arbeidstakers arbeidshverdag ? Hva blir vernetjenesten sin oppgave i en slik sammenslåingsprosess? Organisering av vernetjenesten i den nye kommunen? Kommunesammenslåing Viktig å komme inn i prosess tidligst mulig.

Felles AMU i de pårørte kommuner Arbeidsgruppe av HVO, som organiserer vernetjenesten. Flere HVO, etatsvis eller geografisk? Sak i nettverkene. Invitere personalsjef/rådmann, tillitsvalgte HVO være med i utvalg for sammenslåingen av kommunene Hvilke grupper blir særlig berørt av sammenslåing?

Spørsmålsstilling til gruppearbeid Hva må vi passe på ved kommunesammenslåing Vernetjenestestrukturen Møteplasser Synliggjøring av vernetjenesten tilgjengelighet Spørsmålsstilling til gruppearbeid