Dialogkonferanse Oslo Ny helhetlig tilnærming til regional- og distriktspolitikken v/Johan Petter Barlindhaug Leder av Distriktskommisjonen

Dialogkonferanse Oslo, Visjonen Videreutvikle attraktive og livskraftige lokalsamfunn gjennom et aktivt og konkurransedyktig næringsliv og likeverdige tjenestetilbud i hele landet, med sikte på å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret

Dialogkonferanse Oslo, Utfordringene Den globale arbeidsdeling krever at Norge har:  regional spesialisering som nasjonal strategi  En politikk innrettet mot kompetansedrevet verdiskaping  Sterke regionale nærings- og kompetansemiljøer En helhetlig politikk for utvikling og velferd der:  den brede politikken blir vektlagt – også politisk  de statlige sektorer blir samordnet Demokratisk forankret beslutningssystem som  har legitimitet for samordning og prioritering  er en reell adressat for velgere og bedrifter Et prioriterings- og kostnadseffektivt system

Dialogkonferanse Oslo, Regional spesialisering  Identifisere fortrinn  Fokusert og helhetlig næringspolitikk Næringsgrener og klyngedannelser Større handlingsrom for egne prioriteringer Egne midler for å påvirke FoU-satsingen og UoH-satsing Se A-etat, yrkesopplæring og utdanning i sammenheng  Styrke internasjonale nettverk  Prioritering av samferdsel og infrastruktur Fjerne flaskehalser Regional sammenbinding og samordning  Fokusere på lokal vekstkraft  Etablere forpliktende partnerskap

Dialogkonferanse Oslo, De alvorligste styringsproblemer  Den fragmenterte og ukoordinerte stat  En fragmentert kommunestruktur - spesielt i de tettbygde områder  En fylkeskommune med for lite reell makt  Et Storting som i økende grad driver detaljstyring

Dialogkonferanse Oslo, Krav til styringssystemet  Staten må ha det overordnede ansvaret hensynet til nasjonal helhet og regional balanse fastlegge målsettingene for sektorpolitikken  Territoriell samordning av ”regional stat” samsvarende regioner for statlige sektorer vil bety et regionalt nivå  Makt og legitimitet på lokalt og regionalt nivå til å beslutte og prioritere ut fra helhetlige strategier  Spørsmålet er ikke om det skal være et regionalt nivå, men om det skal være folkevalgt styrt eller ikke ansvaret må plasseres ”Svarte-Per”-spillets tid må være over

Dialogkonferanse Oslo, Fremtidig regionalt forvaltningssystem 3-nivå modell ( medl.)  Fylkeskommunene erstattes med sterke folkevalgte regioner Antallet avhengig av oppgavene Har meget stor legitimitet for prioritering og samordning Er meget prioriterings- og kostnadseffektiv med få regioner  Fylkesmannsembetet rendyrkes som tilsyns- og kontrollorgan 2-nivå modell (3 medl.)  Fylkeskommunene avvikles  Fylkesmannsembetet erstattes med en ny regional struktur som f.eks. kan ledes av en politisk oppnevnt ”guvernør”

Dialogkonferanse Oslo, To separate politikkområder En regionalpolitikk for hele landet for  å gjøre landets verdiskapning størst mulig  å styrke samspillet mellom sentrum og distrikt  territoriell samordning av bl.a. statlig sektorpolitikk En distriktspolitikk som  kompenserer for geografiske veksthindringer  stimulerer lokal tiltakslyst  utnytter handlingsrommet for den smale distriktspolitikken

Dialogkonferanse Oslo, Nytt samspill i 3-nivå modellen  Regionale plandokumenter som premisser for den statlige planlegging  Statlige rammer ivaretar nasjonale hensyn og regional balanse styrer i stort og prioriterer helhet  Et nytt samhandlingsprinsipp forhandlinger og forpliktende avtaler mellom statlig og regionalt nivå, og med kommunalt nivå  Forutsigbare partnerskap mellom region, kommune, statlige og private aktører

Dialogkonferanse Oslo, Økt makt på kommunalt nivå  Må ses i sammenheng med makt og organisering på regionalt nivå  Generalistkommuner for helhetsansvar  Utvidede oppgaver innenfor bl.a. Næringsutvikling Stedsutvikling Arealbruk  Nødvendiggjør endret kommunestruktur Bør tilsvare BAS i tettbodde områder Kommunesammenslutninger bør kobles til økt makt

Dialogkonferanse Oslo, Helseutfordringen  Økt regionalt ansvar for helheten i helsetilbudet (13) ”Sørge for”-ansvaret? Samordning av primær- og spesialisthelsetjenesten? Medvirke i strukturtilpasningen  Tilbakeføre spesialisthelsetjenesten (2)  Helhetsansvaret representerer et betydelig regionalt handlingsrom som ikke er godt nok ivaretatt bør ha demokratisk nærhet

Dialogkonferanse Oslo, Fra landbrukspolitikk til bygdeutvikling  Internasjonale avtaler gir nye rammebetingelser for norsk landbruk  Landbruksoverføringene kan differensieres til Volumproduksjon ”Grønn boks” Bygdeutvikling  Bygdeutvikling – et regionalt ansvar Landbruksbasert (5) Næringsnøytral (10)

Dialogkonferanse Oslo, En planlov for trivsel og økt verdiskapning  Vern gjennom fornuftig bruk som forvaltningsprinsipp  En planlov som åpner for regional differensiering, slik at Forutsetninger for vekst og verdiskapning blir vektlagt forvaltningsmyndighet legges til underliggende nivåer Oslofjordens krav ikke styrer resten av landet

Dialogkonferanse Oslo, Hva blir vanskeligst?  Endre Stortingets arbeidsform? Kan en sterk Oslo-region være drivkraften? Vil sterke byregioner som alternativ til folkevalgte regioner kunne forsterke Stortingets ”klientfokus”?  Forpliktende avtaler med statlig nivå? Kan partnerskap få et reelt innhold? Kan kommunalt nivå ”beskyttes” mot Stortingsvedtak med manglende inndekning?  Territoriell samordning av statlig sektor? Vil være nødvendig i både en 2- og 3-nivåmodell! Bør starte uavhengig av beslutning om folkevalgt regionalt nivå, men er det vilje til det? En viktig premiss også for inndeling av folkevalgte regioner