Forelesning 4 12.september 2012

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Konserninnkjøp
Advertisements

Shapiro og Varian (1998): Network effects (se
Markets for Factor Inputs
Mer om arbeidstilbud Humankapital
Markeder med asymmetrisk informasjon
Imperfekt konkurranse (Monpol, Oligipol)
Monopolistisk konkurranse og oligopol
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
Anvendelse av verktøyene
Kapittel 3: Effekter av merkeverdi for bedriftene
ECON 3730: Lønnsfastsettelse og arbeidsmarked
Oppsummering Econ 3730 Høsten 2012.
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Inntekter, kostnader og resultat – en teoretisk modell
Tr400 TRANSPORT OG LOKALISERING Klassiske vekstmodeller 2
CAKE helsekampanje Rig run er en offshore fitness konkurranse som har blitt kjørt fra UK sektor i 3 år. I år utfordrer Resilient også andre Maersk.
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
Forelesning i mikroøkonomi.
Arbeidsmarked og likevektsledighet
Forelesning 5 Forhandling og koordinering
Tema 2: Effekter av inn(ut)vandring på lønn, sysselsetting, velferd i mottager- og sender land - Hvem vinner og hvem taper?
Arbeidsmarkedet og innvandring Tre hovedtemaer i samfunnsøkonomisk analyse: 1) Hva påvirker flyttestrømmene mellom land ? 2)Effekter av inn (ut) vandring.
Tilbud og etterspørsel
Forelesning i mikroøkonomi.
Tilrettelagt av regjeringen (både rødgrønn og blåblå) Mandat gitt av KMD Samarbeids-program for hele bygg og eiendomsnæringen (styrt av næringen) Samarbeids-program.
4.4.1 Hovedproblemstillinger:
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Subsidiering av gasskraft – fornuftig.
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Forelesning i mikroøkonomi. Forelesning i mikroøkonomi Kapittel 6.
Mål for utdanning- og yrkesrådgivning i den videregående skole Rådgivningen skal hjelpe deg med viktige beslutninger vedr. utdanning og yrke: – Valg underveis.
Forelesning 6-7 forts Litt mer om lønnsdannelse og mest om diskriminering.
ECON 2915 Høst 2009 Forelesning 10 Kapittel 3.2 Bævre og Vislie (2007)
Kapittel 7 Inntekter, kostnader og resultatmodeller
Velferdsøkonomi Forelesning nr. 4.
Økonomiske teorier om patetnrett 1 Innledning 1.1 Hovedproblemstillinger: Hvordan virker patentrett? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Teorier om lønnsdannelse 1. Teorien om lønnsdannelse ved fullkommen konkurranse (FK) En viktig referansemodell for å karakterisere løsningene i modeller.
Arbeidsmarkedets - etterspørselsside Lønn Arbeidere Tilbud Etterspørsel Etterspørselskurven er sammenhengen mellom lønnsnivået og det antall arbeidstakere.
Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Går digitaliseringen av offentlig sektor raskt nok? - fordeler ved å ligge langt framme i utviklingen av en moderne og brukervennlig offentlig sektor Paul.
Bedriften er en, eller en av få, produsenter og tar hensyn til at produktprisen er en funksjon av X; p= p(X), som faller når tilbudet øker p’(X)
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Markedstilpasning © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
Hva er Panda og hva kan det brukes til?
Trender i norsk og internasjonal forskning fra indikatorrapporten
Automatisering: Tapte jobber og nye muligheter?
Kapittel 5 Monopol, monopolistisk konkurranse og prisdiskriminering
Oppsummering ECON 3610/4610 – høst 2015
Kapittel 6 Litt om arbeidsmarkedet
Byggepris/byggekostnadsutviklingen
Grunnlaget for arbeidsplasser og sysselsetting
Markedsmakt: Monopol og Monopsoni
Figur 13.1 Oversikt over ulike markedsformer
Costs and the changes at firms over time
Kapittel 3 Inntektsdannelsen
Kapittel 6: Inntektsdannelsen
Kapittel 4 Bruk av elastisiteter 1.
Verdiskapning, produktattributter og målkostnader
Aggregert tilbud og aggregert etterspørsel
Kapittel 6 Tilbudskurven 1.
Kapittel 8 Bedriftens tilbud 1.
Høgskolen i Rena Høstsemester 2004
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Kapittel 6 Produksjon 1.
Kompetanseutvalget (2017- )
Kapittel 7 Inntekter, kostnader og resultat – en teoretisk modell
Økt kapitalmakt: Et makroøkonomisk skifte
Etterspørsel Etterspørselen etter en vare er avhengig både av prisen på varen og av prisen på andre varer Som regel synker etterspørselen når prisen øker.
Utskrift av presentasjonen:

Forelesning 4 12.september 2012 Mer om humankapital Etterspørsel etter arbeidskraft

On-the-job training (OJT) Utdanning og opplæring i regi av jobben. To typer: Generell opplæring Spesifikk opplæring

Lønn = verdien av grenseproduktiviteten En enkel modell Ingen OJT 𝑇𝐶 1 + 𝑇𝐶 2 1+𝑟 = 𝑉𝑀𝑃 1 + 𝑉𝑀𝑃 2 1+𝑟 Nåverdien av kostnaden Nåverdien av bidraget av ansettelse til bedriften Lønn = verdien av grenseproduktiviteten

(2) OJT i periode 1 (generell): 𝑤 1 +𝐻+ 𝑤 2 1+𝑟 = 𝑉𝑀𝑃 1 + 𝑉𝑀𝑃 2 1+𝑟 𝑤 1 +𝐻+ 𝑤 2 1+𝑟 = 𝑉𝑀𝑃 1 + 𝑉𝑀𝑃 2 1+𝑟 Nåverdien av kostnaden Nåverdien av bidraget av ansettelse til bedriften Generell OJT: Lønn periode 1 𝑤 1 = 𝑉𝑀𝑃 1 −𝐻

Samfunnsøkonomisk vs privatøkonomisk avkastning Privatøkonomisk: nåverdien av inntektsstrømmen minus kostnader Samfunnsøkonomisk: Inntektsgevinst uttrykk for økt verdiskapning? Kostnader og gevinster Spillover-effekter

Etterspørselskurven Arbeidere Lønn Tilbud Etterspørsel

Hva påvirker produksjonsbeslutningen? Priser: Produkt og innsatsfaktorer Teknologi: Arbeidsintensiv eller kapitalintensiv? Kan arbeidskraften erstattes av andre innsatsfaktorer? Målsetning: Profittmaksimering, kostnadsminimering eller nyttemaksimering? Markedsforhold: Bedriftmarkedet: Monopol eller fullkommen konkurranse? Arbeidsmarkedet: Monopsoni eller fullkommen konkurranse?

Etterspørsel etter arbeidskraft på kort sikt Antar: Homogen arbeidskraft Profittmaksimering Fullkommen konkurranse i både produkt- og arbeidsmarked

Teknologi: produktfunksjonen To innsatsfaktorer: E – arb Teknologi: produktfunksjonen To innsatsfaktorer: E – arb.kraft (timeverk) K – kapital (maskinpark) 𝑞=𝑓(𝐸,𝐾) 𝑀𝑃 𝐸 =𝑓′ 𝐸 >0, 𝑓′′ 𝐸𝐸 <0 𝑀𝑃 𝐾 =𝑓′ 𝐾 >0, 𝑓′′ 𝐾𝐾 <0 Kort sikt: K=K0 => q=f(E)

Profitt: 𝜋=𝑝𝑞−𝑤𝐸−𝑟 𝐾 0 der p: produktpris w: pris arbeidskraft (lønn) r: enhetspris kapital Fordi priser og kapital er gitt, består bedriftens problem i å finne det optimale nivået på E

Profittmaksimering: 𝑚𝑎𝑘𝑠 𝐸 𝜋=𝑝𝑞−𝑤𝐸−𝑟 𝐾 0 =𝑝𝑓 𝐸 −𝑤𝐸−𝑟 𝐾 0 FOB: 𝜕𝜋 𝜕𝐸 =𝑝𝑓′−𝑤=0 → 𝑝𝑓′=𝑤 AOB: 𝜕𝜋 𝜕 2 𝐸 =𝑝𝑓′′<0

Verdien av grense- produktiviteten Verdien av gj.snitts- produktiviten pq=pf(E,K) pf‘E(E,K) Aktuelt område for tilpasning f’’>0 f’’<0

Sammenheng gj.snitts- og grenseproduktivitet: 𝑞 𝐸 = 𝑞 𝐸 = 𝑓(𝐸) 𝐸 Deriverer mhp E: 𝑑 𝑞 (𝐸) 𝑑𝐸 = 𝑑 𝑑𝐸 𝑓(𝐸) 𝐸 = 𝑓′×𝐸−𝑓(𝐸) 𝐸 2 = 1 𝐸 𝑓′− 𝑞 (𝐸)

Etterspørselskurven: w1 E w pf’ E L1

Endring i lønnssatsen w: pf’ E E1 Etterspørselskurven er bedriftens etterspørsel etter E for ulike verdier av w. Endring i w gir derfor bevegelse langs kurven. Differensierer FOB: 𝑝𝑓′=𝑤 𝑝𝑓′′𝑑𝐸=𝑑𝑤 𝑑𝐸 𝑑𝑤 = 1 𝑝𝑓′′ <0 w2 E2

Endring i produktprisen p: w1 E w pf’ E E1 Pris øker fra p til p . Kurven skifter utover i diagrammet. Differensierer FOB: 𝑝𝑓′=𝑤 𝑑𝑝𝑓′+𝑝𝑓′′𝑑𝐸=0 𝑝𝑓′′𝑑𝐸=−𝑑𝑝𝑓′ 𝑑𝐸 𝑑𝑝 =− 𝑓′ 𝑝𝑓′′ >0 p f’ E E2

Endring i teknologi: Kan produsere samme mengde, men nå ved mindre bruk av innsatsfaktorer. Teknologiparameter: 𝑒, 𝑑𝑞 𝑑𝑒 >0 Virker på samme måte som en prisøkning. To typer: Nøytral og faktorutvidende Nøytral: 𝑞=𝑒𝑓(𝐸) Faktorutvidende: 𝑞=𝑓 𝑒𝐸 FOB: 𝑝 𝑓 ′ 𝑒=𝑤 w1 E w E1 E2

Markedets etterspørselskurve N like bedrifter som produserer samme vare q Kort sikt Profittmaksimerende Fullkommen konkurranse Kan ikke bare legge sammen hver bedrifts etterspørselskurve – hvis lønna synker og alle bedriftene i markedet svarer med å ansette flere, kan det produseres så mye at produktprisen endres. Markedets produktfunksjon: 𝑁𝑞=𝑁𝑓(𝐸) Selv om hver enkelt bedrift ikke kan påvirke produktprisen, vil mange bedrifter kunne påvirke den. 𝑝=𝑝(𝑁𝑞) i produktmarkedet, der 𝑝 ′ <0

Den enkelte bedrift tilpasser seg fortsatt etter FOB: 𝑝𝑓′=𝑤 Feedback fra markedet: 𝑝 𝑁𝑞 𝑓′ =𝑤 𝑤↓=> hver enkelt bedrift vil ansette flere E↑ => produksjonsøkning q↑ => prisreduksjon p↓ => bedriften vil redusere sin produksjon 𝑞↓ => ansette færre 𝐸↓

Horisontal sum av alle bedrifters tilpasning når p er gitt w Horisontal sum av alle bedrifters tilpasning når p er gitt Markedets etterspørselskurve