Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 3: Åndsverk som ikke har vern; Rettighetssubjekt; Hvilke rettigheter?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Den digitale allemannsretten
Advertisements

Opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961
Presentasjon av juridisk utredning.  Utrede juridiske problemstillinger knyttet til eierskap til katalogdata ◦ eksisterende forretningsmodeller og.
2005 Intellectual Property Rights o Industrielle rettigheter o Varemerker/domenenavn o Design/mønster o Patenter o Opphaverett.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - OPPHAVSRETTENS OBJEKT OG SUBJEKT.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 13-20
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 7: Oversikt over enerettsbeføyelsene og avgrensning av dem. Grensen mellom offentlig.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -ENERETTENES.
Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad
Forelesninger H-08 Dag 3: Vilkår for vern av åndsverk
Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 4: Vilkår for vern etter åvl. kap. 5. Rettighetssubjekter Professor dr. juris Ole-Andreas.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 7 og 8: Eksemplarretten og fremføringsretten Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettens gjenstand - hva er et åndsverk? Med åndsverk forståes.
ÅNDSVERK / OPPHAVSRETT
Opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961
Advokatselskapet Seljevoll, Hamnes, Olsen & Wikstrøm DA Ansvar for nettjenester Et innlegg om Universitetets ansvar for nettjenester Et innlegg om Universitetets.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER Thomas.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -IDEELLE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -LÅNEREGLENE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -HVA INNEBÆRER.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Interesseavveining Opphavsmannens interesse i vern Allmennhetens.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Avtalelisensers fortreffeligheter og fortredeligheter Nordisk konferanse om opphavsrett på billedområdet,
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Forelesning i informasjonsrett: Opphavsmannens beføyelser H 2011 Olav Torvund.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Open Access – opphavsrett, forretningsmodeller, lisenser Professor.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-09 Dag 8: Sitatrett, rettighetsoverdragelse og rettighetshåndheving Professor dr. juris.
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt 12 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - HVA INNEBÆRER OPPHAVSRETTSBESKYTTELSEN.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. pkt og 11 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - DIVERSE.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. pkt. 7 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 13, 14, 19 og 20 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Digitale medier Digitale rettigheter. Opphavsrett John Locke; ”…The Labour of his body and the work of his hands, we may say, are properly his” Opphavsretten.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO RINF 1200 Hvem har opphavsrett?
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - ENERETTENES AVGRENSNING (LÅNEREGLENE)
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -DATAMASKINPROGRAMMER - Thomas.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 2: Åndsverkbeskyttelsen Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 1: Rett og opphavsrett
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-09 Dag 4 og 5: Vernets rekkevidde Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettens gjenstand - hva er et åndsverk? Med åndsverk forståes i denne lov litterære,
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - INNLEDNINGSFORELESNING - Thomas.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -OFFENTLIGGJØRING/UTGIVELSE.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 1-4 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -DATABASER - Thomas Rieber-Mohn.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Musikk er vernet som kunstnerisk verk.
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. pkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Ungdom i teknologisamfunnet - på grensen til det ulovlige? Oslo, 24. mai 2007 Magnus Buflod og Knut Anders Sannes.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-09 Dag 1: Emnet for opphavsretten. Forholdet til andre immaterialrettigheter. Rettskilder.
Arkivmateriale på nett – med rettighetene klarert Det 7. norske arkivmøte 5. april 2016 Yngve Slettholm, adm. direktør, Kopinor.
Opphavsrett for oversettere Adv. Hans Marius Graasvold Advokatene Graasvold & Stenvaag AS.
OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER
Opphavsmannens beføyelser
Privatkopiering Kompensasjon for lovlig kopiering av åndsverk
RINF 1200 Hvem har opphavsrett?.
RINF 1200 Hvem har opphavsrett?.
Nærstående rettigheter
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt 6-7
Opphavsrett og markedsføringslov
Forelesninger H-09 Dag 2: Vilkår for vern av åndsverk
Opphavsmannens beføyelser (opphavsrettens innold)
Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad
Teknisk beskyttelse.
Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 1: Rett og opphavsrett
Utskrift av presentasjonen:

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 3: Åndsverk som ikke har vern; Rettighetssubjekt; Hvilke rettigheter? Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Ikke vernede verk (åvl § 9) Nærmere bestemte offentlige myndighetshandlinger Åndsverk, men ikke vern hvis kriteriene i § 9 er oppfylt Nærmere om tolkingen av § 9 Særlig om vernede sammenstillinger av ”§ 9-verk” Unntak i § 9 annet ledd; pre-eksisterende verk, lyrikk/musikk/kunstverk

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Opphavsrettens subjekt Opprinnelig (originær) opphavsmann: Den som skaper verket, jf § 1 –fysisk person –formfritt rettserverv Åvl § 7: Bevis-/legitimasjonsregel Terminologi: ”Opphavsmann”

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Bearbeidelser Åvl. § 1 nr 13: Oversettelser og bearbeidelser er åndsverk Åvl § 4 annet ledd: ”Avhengighetsverk” To opphavsmenn: originalverket og bearbeidelsen Grense ”nedad” - mot endringer (jf § 2) Grense ”oppad” - mot omskaping (jf § 4)

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Opprinnelig verk Bearbeidelse

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Bearbeidelser (forts.) Kravet til bearbeidelser –må oppfylle originalitetskravet –ved oversettelser: normalt oppfylt - grense ”nedad” mot mekaniske handlinger Eksempler på bearbeidelser: –filmatisering av bøker –utvikling av eksisterende dataprogrammer –Musikkarrangementer

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Samleverk (åvl § 5) Sammenstilling av flere verk Forholdet til databasebegrepet Skillet samleverk/fellesverk Skillet samleverk/sammensatte verk Eksempler på samleverk –tidsskrifter, aviser, CD-album Ingen innskrenking i opphavsretten til de enkelte verk

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Fellesverk (åvl § 6) Sameie Krav: Ikke skilles ut som selvstendige verk Eksempler: –Enkelte kapitler i bøker, vers/refreng, malerier (Tidemann&Gude) Krav om samtykke fra alle til: –første offentliggjøring –offentliggjøring på annen måte eller i annen form enn tidligere

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Opphavsmannens enerett (§ 2) Enerettens negative og positive sider –Negativ: Forbudsrett - samtykkekravet –Positiv: Egen rådighetsrett Enerettens økonomiske og ideelle aspekter Systemet: To hovedformer for rådighetsrett –eksemplarfremstilling –tilgjengeliggjøring for allmennheten Tre beføyelser: fremføring, spredning, visning Bredt utformet enerett (§ 2) - unntak (kap 2)

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Eksemplarbegrepet - definisjon SOU 1956:25 s : –”Med exemplar förstås alltså varje föremål i vilket verket är nedlagt eller fixerat, likgiltigt med vilken teknik detta skett; ett litterært eller musikaliskt verk kan ligga i manuskript, tryck, grammofonskiva eller upptagning av annat slag, en målning eller skulptur i original eller reproduktion, en byggnad eller et konstindustriföremål i skiss eller arbetsritning, modell eller färdig produkt osv i växlande mangfåld. Så som exemplar äro även att anse trycksatser, klichéer, formar och andra föremål och anordningar, med vilkas hjälp verket kan komma til utförande i normal form eller nya exemplar kunna framställas. Slutligen äro som exemplar att betrakta kopior och avbildningar av verket, även om de väsentligt avvika från originalet i utförande och format eller om efterbildningen sker i helt annan teknik än den för originalet använda. Ett fotografi av ett byggnadsverk är i enlighet härmed att anse som ett exemplar av detta”

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Eksemplarbegrepet (forts) Intet opphavsrettslig skille mellom original og kopi § 2 annet ledd: Overføring til innretning som kan gjengi verket (CD, video, DVD osv) Også nedlasting på datamaskin er eksemplarfremstilling I tillegg: Midlertidige eksemplarer –Inkludert i eksemplarfremstillingsretten ved lovendringen i 2005: ”varige eller midlertidige eksemplar” (jf. opphavsrettsdirektivets art. 2) –Aktuelt for databehandling; midlertidige kopier i datamaskinens internminne, ”caching” mv. –Unntak i § 11 a (jf. direktivets art. 5(1))

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Retten til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten Forholdet mellom hovedbeføyelsen (§ 2 første ledd) og ”delbeføyelser”(tredje ledd) Omfatter hver eneste nye tilgjengeliggjøring Skille: Eksemplarbundet og ikke eksemplarbundet tilgjengeliggjøring –Spredning og visning § 2 tredje ledd a og b: Gjelder fysiske eksemplarer –Fremføring § 2 tredje ledd c og fjerde ledd: All annen verksformidling

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Sprednings- og visningsrettens konsumpsjon (åvl. §§ 19 og 20) Spredningsretten (§ 19) –Kan videreselge kjøpte bøker (antikvariater), LP-plater, CD’er osv. –Kan fritt låne ut verk –Men ikke utleie, jf. annet ledd. Rettighetshaverne har enerett til utleie. Visningsretten (§ 20) – Adgang til utstilling av kjøpte kunstverk Som ”kompensasjon” for konsumpsjonsreglene –Vederlagsordninger: Biblioteksvederlagsloven, ”5 %-loven”/åvl. § 38 c (kunstverk), Visningsvederlag

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Fremføringsretten Ingen konsumpsjonsregler. Enhver fremføringshandling faller inn under eneretten, bortsett fra enkelte spesialtilfeller i kap. 2 (se § 21) Strekkes vidt: Både direkte fremføring (liveopptreden) og fremføring ved tekniske hjelpemidler, herunder kringkasting og onlinetransmisjoner –Plassering av høyttalere, radio, TV på offentlig sted Rt 1953 s 633, Bedriftsmusikk NJA 1986 s. 702 Demonstrasjonsmusikk –”Hotell-TV” NJA 1980 s. 123, Mornington EF-domstolen, sak C-306/05, Rafael Hoteles – Taxi NIR 2003 s. 156 (finsk HD) Grense: –Salg av piratkort for TV-sendinger: Ikke offentlig fremføring (Rt s. 35) –Utplassering av dataterminaler med internettilgang på offentlig sted Ot. prp. nr. 46 ( ) s : Ikke offentlig fremføring –Linker på Internett? Grensetilfelle. Rt s. 41 (Napster.no): Tilbakeholden

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Begrepet ”offentlig” ”utenfor den forholdsvissnevre krets som som familie- vennskaps- eller omgangsbånd skaper” (forarbeidene med henvisning til Knoph) fremføring –Rt 1953 s. 833, Bedriftsmusikk –Rt 1970 s. 1172, Danseklubb –U 1999 s (H), Ungdomsklubb –U 2004 s (H), Gymnastikkforeninger spredning –Rt 1991 s. 1296, Pornovideo digitale overføringer