Hva får vi som innbyggere? Bredt og mangfoldig tjenestetilbud Standardmeny av tjenester i alle kommuner – mindre ulikheter enn man skulle tro Lover sikrer likhet – lokaldemokratiet sikrer variasjoner

Kommunene leverer Barnehagen: – Åtte av ti har plass, nesten full dekning – men lokalprioriteringer gir forskjeller Skolen: – Solid standardmeny – men nesten halvparten så mange elever per lærer i små kommuner med god økonomi som i de andre Pleie og omsorg: – Flere enn ni av ti får enerom – alle bruker en tredjedel av budsjettet på sektoren Kultur og fritid: – Standardmenyen inneholder idrett, kulturskole og bibliotek

Hva har vi gjort? Delt Norge inn i ti kommunetyper etter størrelse og økonomisk handlingsrom Sett på økonomisk handlingsrom etter at pålagte oppgaver er løst, og brukt følgende klassifisering: – Romslig økonomisk handlingsrom – Middels økonomisk handlingsrom – Mindre økonomisk handlingsrom Brukt nøkkeltall fra KOSTRA for å sammenlikne de 10 typene på tvers av sektorene oppvekst/skole, pleie- og omsorg og kultur.

Norge i kommunetyper Små utkantkommuner med fraflytting Små utkantkommuner (ofte) med kraftinntekter Kommuner med regionsentra – typisk i Finnmark Små kommuner fra alle fylker Mellomstore kommuner – typisk på Vestlandet Norgeskommunen De fire store byene Små og mellomstore kommuner i Sør-Norge Nær store byer Store kommuner i pressområder

Kvalsund Alta ModumRømskog Rælingen Ålesund Hol Stavanger Randaberg Gran

Plass til nesten alle 8 av 10 barn har plass i barnehagen - det betyr full dekning i de fleste kommunene Hvis 9 av 10 barn ønsker å gå i barnehagen er det ikke plass til alle 1 av 3 er førskolelærer Nye bygg – og behov rehabilitering

Barnehagetilbudet i små utkantkommuner (ofte) med kraftpenger Alle får plass – men ikke nødvendigvis i nærmeste barnehage Prioritert barnehager i lokalmiljøet Bruker omlag 3 prosent av driftsbudsjettet på barnehagen Hver tredje voksenperson er førskoleutdannet Noe vanskeligere å få tak i fagutdannede Fleksible åpningstider

Velferdstilbudet i skolen Norge nr 4 i OECD i penger på barnetrinnet Variasjon mellom 27 % og 36 % av netto driftsutgiftene – landet 31 % I storbyene nærmere 14 elever pr lærer – i små kommuner i underkant av 8 elever 3-5 elever per PC 92% av elevene går på skoler med mer enn 100 elever

Skoletilbudet i de store byene Bruker om lag 28 prosent av driftsbudsjettet på skolen På hver elev mellom 6 og 15 år brukes det kroner Det er 5 elever per PC Det er 13 elever per lærer Store skoler – større fagmiljøer Rehabiliterte og nye skolebygg – men også stort etterslep

Velferdstilbudet i pleie og omsorg Flere får tilbud om hjemmehjelp og institusjonsplass i små kommuner med romslig økonomi 9 av 10 får enerom på sykehjemmet - med unntak i de store byene Flere får hjemmetjeneste Overraskende liten forskjell i ressursinnsats

Pleie- og omsorgstilbudet i ”Norgeskommunen” Bruker 38 prosent av driftsbudsjettet på pleie og omsorg 7 % over 67 år har plass på 20 % over 67 år har tilbud om hjemmetjeneste Omfanget av hjemmehjelp varierer

Velferdstilbudet i kultur og fritid Mellom 3 og 6 prosent av driftsbudsjettet til kultur Kulturskole tilbys i alle kommuner - små kommuner bruker mest Bibliotek til alle – men ikke alltid Mer idrettskommuner enn kulturkommuner? Samarbeid med frivillige og lokalt næringsliv

Kultur og idrettstilbudet i små og mellomstore kommuner i Sør-Norge Bruker rundt 3,5 prosent av totale driftsutgifter på kultur Tilbud om musikk- og kulturskole rundt om i kommunene Lærerkrefter kan være vanskelig å rekruttere til alle instrumenter og estetiske fag Ofte filialer av biblioteket i kommunen Alle lag og skoler kan bruke kommunens svømmehall og idrettsanlegget. Bruker over 300 kroner per innbygger på idrett.

Alle får standardmenyen Mindre variasjon i velferdstilbudet enn forventet Kommuner med god økonomi kan tilby mer enn en standardmeny til innbyggerne Bredde og mangfold inkludert i standardmenyen – mindre individuell tilpasning Utvidelse av velferdstilbudet – hva kan befolkningen forvente seg?