Kurs-/fagdag, Otta – Stein Børre Werner og Leif Olav Ringeli

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Helsepersonells rett og plikt til å gi opplysninger til politiet
Advertisements

Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Nettverkssamling, Larvik
Litt mer om PRIMTALL.
Klasseregler.
AVLASTNING Melhus
Pedagogisk analyse.
Kjersti Harnes, Jur.rådgiver
Hovedendringer Ansvarlig samordner er opphevet
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
TEK kap. 11 Sikkerhet ved brann
Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Kari Annette Os 31. Mars 2011.
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester og ABC-satsning
Arbeid i andres hjem + Arbeidsmiljøet når du jobber der
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Sosialtjenestelovens kapittel 4A -anvendelsesområde
Bygg og funksjon – å bestille et bygg – roller i en byggeprosess
Post 4, sykehuset Levanger
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Temalunch pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
TEMADAG I SOSIALTJENESTELOVENS KAPITTEL 4A -UTFORDRINGER OG DILEMMAER-
Velkommen til fagdag i Hedalen
Arbeid med tics ved bruk av atferdsanalytiske prinsipper.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 1-1.Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1.forebygge, behandle.
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
Sosialtjenesteloven kap. 4A
Kurs / fagdag i Nord-Aurdal kommune, 19
SOSIALTJENESTE-LOVEN
Forenlig praksis – knyttet til daglig pleie/omsorg og kommunikasjon
Håndtering av utfordrende atferd.
Bjørgene Omsorg- og utviklingssenter Bjørgene omsorg- og utviklingssenter 8.juni 2011.
MÅLRETTET MILJØARBEID
Workshop, Dokka – 9. nov
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
MÅLRETTET MILJØARBEID
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
MÅLRETTET MILJØARBEID
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
MÅLRETTET MILJØARBEID
Målrettet miljøarbeid, gjennomgang av grunnbegrep/-prinsipper
Hafjell november 2009 SI Habiliteringstjenesten i Oppland 1 Opplæring i ADL-ferdigheter.
Målvalg Mål for hvem? …etiske og faglige vurderinger
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
Hva slags kompetanse er nødvendig? Anne Bakke studieleder etter- og videreutdanning Høgskolen i Akershus.
Ulik praksis i bruk av mageleie. Melding om bruk av tvang i skadeavvergende nødsituasjoner (bokstav A) – ca. 900 pr. år, stabilt Vedtak som innebærer.
Lov om sosiale tjenester kapittel 4A – Rundskriv IS-10/2004 Bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning – behov for økt kompetanse.
Arbeid ved dataskjerm -Om forskriften og veiledningen Hilde Bernhardsen og Håvard Sandberg 20. Februar 2008 i Tromsø.
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Klasseregler. Målsetting med dette kapitlet vise hvordan reglene kan arbeides med i klassen for å skape tilslutning og ansvarsfølelse blant elevene vise.
Utskrift av presentasjonen:

Kurs-/fagdag, Otta – 05.04.06 Stein Børre Werner og Leif Olav Ringeli

Program Lunsjpause Målrettet miljøarbeid EO-Sd-R-Sr Forsterkning Tvang/makt Sos.tj.loven, kap. 4A Etikk

MÅLRETTET MILJØARBEID Observere/kartlegge Målvalg Metode Registrering Evaluering

MÅLVALG Mål for hvem? …ETIKK!! Målperson bør ha nytte av ”målet” så hyppig som mulig Realisme Opprasjonalisere/delmål Konkret, målbart

”MÅLATFERD” En spesifikk definert atferd Bør være minst mulig rom for skjønn/tvil For eksempel hva er et slag? Hva med forsøk på..? Kan være noe en ønsker mer av Kan være noe en ønsker mindre av Den atferd en ønsker å påvirke gjennom målrettet arbeid

Operante paradigme Sd - R - Sr ”Utløsende faktor” – ”Handling” – ”Forsterkning”

ETABLERENDE OPERASJONER EO (- Sd - R - Sr ) motivasjon foranledning, handling forsterkning utløser

POSITIV FORSTERKNING Positiv - tilføre… Forsterkning - opprettholde eller øke forekomst….. Dvs. Tilføre ”noe” som opprettholder, eller øker forekomsten av den atferden som den etterfølger

Eksempler (positiv forst.) Brusautomat (Sd) - ”kan jeg få drikke?” (R) - Får drikke (Sr) Kopp på bordet (Sd) - biter seg i armen (R) - Får drikke (Sr) Instruks: ”Hell i melk”(Sd) – heller i melk (R) – Ros (Sr)

NEGATIV FORSTERKNING Negativ - fjerne… Forsterkning - opprettholde eller øke forekomst….. Fjerne noe kontingent på en respons Responsen øker i frekvens (forekommer hyppigere) Ta bort et ubehag, krav, m.m.

Eksempler (negativ forst.) Instruks:”vask badet” (Sd) - Slår (R) - slipper å vaske (Sr) --- Slipper unna kravet ---- Pause (Sd) – Tenner en røyk (R) – Røyksug opphører (Sr)

Eksempler – forsterkning Kommer tidsnok på jobb (nytilsatt / etter 5år) Holder fartsgrensa Husarbeid (som utføres av menn ) Unger som trasser i butikken Hilser på den nye naboen

Tegnøkonomi Betingede forsterkere Muliggjør bruk av forsterkere som ikke kan gis kontingent på atferd, eller i treningssituasjon. Reduserer fare for metning Eks: Penger Div. rabattkort (hver 5. bleiepakke gratis, osv.)

LIK PRAKSIS Forutsetning for å lykkes Ofte ”eneste” nødvendige metode Vær gjerne uenige i målvalg og metodikk, men når noe er bestemt FØLGES DETTE! Vær lojal, neste gang er det ditt forslag som ”vinner”

Sosialtjenesteloven kap. 4A

§4A-1 FORMÅL ..hindre at personer med psykisk utv.hemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. …tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, ….i overensstemmelse med tj.mottagers selvbestemmelsesrett. Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte.

§ 4A-2 VIRKEOMRÅDE …gjelder bruk av tvang og makt som ledd i tjenester etter §4-2 a-d til personer med psyk.utv.hemming. Ikke skole Ikke personer uten psyk.utviklingsh. diagnose

SOSIAL.TJ.LOVEN, kap. 4A § 4A-5 VILKÅR FOR BRUK AV TVANG Andre løsninger skal være prøvd (unntak i særlige tilfeller) Bare når det er faglig og etisk forsvarlig Det kan anvendes tvang og makt i følgende tilfeller: a) skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner b) planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner, eller c) tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak.

HVA ER TVANG… Tiltak klienten motsetter seg - verbalt og fysisk En må ta hensyn til evnen til å yte motsand Antagelse om fysisk/psykisk ubehag, smerte el.l. som enhver normalt ville reagert på ”Unaturlig” atferd innlært under tvang inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang/makt.

Hva er ikke tvang… ..ikke motsetter seg Alminnelige oppfordringer og ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av liknende art. ”opplysning” (…hvis du gjør det, så kan det føre til….)

HVA ER MAKT…. Rigide dagsplaner med skjevhet mellom mottaker og yters ønsker Bemanningsfaktor? Menylister? Lommepenger? Posisjonering? Avtaler? ”Jeg vet hva som er best for deg…” Benytte klientens egne midler til belønning

VESENTLIG SKADE Betydelig omfang og/eller ha alvorlige konsekvenser. Ikke avgjørende om atferden er avvikende eller uvanlig Må være mer alvorlig på egen person/egne eiendeler Straffbare handlinger vil som hovedregel oppfylle krav til vesentlig skade Krenkelse av andre personers integritet

IKKE VESENTLIG SKADE Selvskading som har pågått over lang tid uten å medføre blødning, deformering av området el.l. Betraktninger om sunn og god livsførsel (tobakk, alkohol) Spising som forårsaker fedme Nekter å gå på jobb/skole/dagtilbud, eller av og til ikke vil stå opp

Generelle etiske prinsipper

Rett til selvbestemmelse En av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet Alle tiltak må utformes og gjennomføres så langt råd er i samarbeid med den det angår. Legge til rette for egne valg. Kontakt med pårørende og evt. hjelpe-/verge

Rett til egne valg Rett til egne valg – prøve/feile. …selv om en slik rett resulterer i atferd eller handlinger som for omverdenen kan fortone seg som uheldig for den enkelte.

Rett til å være seg selv Enhver har krav på respekt og rett til å være seg selv. Må være rom for avvikende atferd. Gi gode livsbetingelser på egne premisser.

Rett til ikke å bli utnyttet Enhver har rett til å benytte sine rettigheter. Tjenesteyter må bistå i å avverge utnytting. Kan ikke igangsettes opplæringstiltak som baserer seg på å begrense tilgangen på private eiendeler eller benytte disse som belønning.

Rett til privatliv Retten til privatliv er beskyttet av EMK Respekt for retten til privatliv er viktig også i bolig- og tjenesteforhold med omfattende tjenesteyting…

Rett til… ..forsvarlig levestandard ..forsvarlig tjenestetilbud ..opplæring og utdanning eller meningsfullt arbeid og aktivitetstilbud

Rett til fravær av tvang Reduserte evner til å ivareta egne rettigheter innebærer ikke at bruk av tvang generelt sett blir mer legitimt

Etisk forsvarlighet Grad av frihetsinnskrenkning Grad av ubehag eller belastning som tiltaket medfører for klienten Grad av fysisk makt som er nødvendig for å gjennomføre tiltaket Tiltakets varighet Hvor uvanlig tiltaket er Hvilken situasjon tiltaket benyttes i Forholdsmessighet mellom problem og tiltak

Faglig forsvarlighet Metoder og tiltak skal være forankret i fagkunnskap Metoder som anvendes skal i rimelig grad være anerkjent i fagmiljøet Dokumentasjon av resultater og bivirkninger skal være tilgjengelig i anerkjent faglitteratur Tiltak må ta utgangspunkt i grundig kartlegging og analyse Spesialisthelsetjenesten bistår kommunen spesielt på dette området

ANDRE LØSNINGER Alternative måter å forholde seg til den utfordrende atferden på. Tilbudene og tiltakene bør være helhetlige. Tilbudene må være individuelt tilrettelagte. Utfordrende atferd må erstattes med annen atferd/aktivitet - f.eks bedre kommunikasjonsferdigheter Personalets rett til en trygg arb.situasjon må tas hensyn til