Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt 8 og 9

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Advertisements

Den digitale allemannsretten
Opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961
Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser
Presentasjon av juridisk utredning.  Utrede juridiske problemstillinger knyttet til eierskap til katalogdata ◦ eksisterende forretningsmodeller og.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - OPPHAVSRETTENS OBJEKT OG SUBJEKT.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 7: Oversikt over enerettsbeføyelsene og avgrensning av dem. Grensen mellom offentlig.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -ENERETTENES.
Forelesninger H-08 Dag 3: Vilkår for vern av åndsverk
Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 4: Vilkår for vern etter åvl. kap. 5. Rettighetssubjekter Professor dr. juris Ole-Andreas.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 7 og 8: Eksemplarretten og fremføringsretten Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Universitetet i Oslo Institutt for rettsinformatikk Olav Torvund Opphavsretten gir kontroll over det man selv har skapt Opphavsmannen.
Offentlighet.
Opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961
OPPHAVSRETT ÅNDSVERKLOVEN M.M..
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Offentlighet og partsinnsyn
Dag 10 Partenes plikter etter en kjøpsavtale. Selgers plikter:
Advokatselskapet Seljevoll, Hamnes, Olsen & Wikstrøm DA Ansvar for nettjenester Et innlegg om Universitetets ansvar for nettjenester Et innlegg om Universitetets.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER Thomas.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -IDEELLE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -LÅNEREGLENE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -HVA INNEBÆRER.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Opphavsmannens kontroll.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Interesseavveining Opphavsmannens interesse i vern Allmennhetens.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Avtalelisensers fortreffeligheter og fortredeligheter Nordisk konferanse om opphavsrett på billedområdet,
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Open Access – opphavsrett, forretningsmodeller, lisenser Professor.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-09 Dag 8: Sitatrett, rettighetsoverdragelse og rettighetshåndheving Professor dr. juris.
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt 12 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - HVA INNEBÆRER OPPHAVSRETTSBESKYTTELSEN.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. pkt og 11 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - DIVERSE.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 13, 14, 19 og 20 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - ENERETTENES AVGRENSNING (LÅNEREGLENE)
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -DATAMASKINPROGRAMMER - Thomas.
Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 1: Rett og opphavsrett
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-09 Dag 4 og 5: Vernets rekkevidde Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Opphavsrett for litteraturstudenter Del 4: De opphavsrettslige ”låneregler”. Opphavsmannens ideelle rettigheter Hans M. Graasvold.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -OFFENTLIGGJØRING/UTGIVELSE.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 1-4 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -DATABASER - Thomas Rieber-Mohn.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Lov om opphavsrett til åndsverk §. § 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige.
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. pkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Arkivmateriale på nett – med rettighetene klarert Det 7. norske arkivmøte 5. april 2016 Yngve Slettholm, adm. direktør, Kopinor.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Interesseavveining Opphavsmannens interesse i vern Allmennhetens.
OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER
Privatkopiering Kompensasjon for lovlig kopiering av åndsverk
Fakultetsoppgave i rettskildelære, H-16
Nærstående rettigheter
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt 6-7
Opphavsrett og markedsføringslov
Forelesninger H-09 Dag 2: Vilkår for vern av åndsverk
Interesseavveining Allmennhetens interesse i tilgang til
Opphavsmannens kontroll Allmennhetens tilgang Avtalelisens – krever avtale med organisasjon Enerett – krever samtykke fra opphavsmannen.
Overdragelse av opphavsrett
Opphavsmannens beføyelser (opphavsrettens innold)
Teknisk beskyttelse.
Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 1: Rett og opphavsrett
Utskrift av presentasjonen:

Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt 8 og 9 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad

Ideelle rettigheter (”droit moral”) Oversikt Ikke økonomiske hensyn/rettigheter Terminologi: ”Droit moral”, Persönlichkeitsrecht, Ideelle rettigheter BK art. 6 bis Åvl § 3 navneangivelse (”farskapsrett”; ”droit de paternité”) respektrett (”droit au respect”) ”uoverdragelighet” ”Klassikervernet” (§ 48) Varslingsplikt ved ødeleggelse ( § 49.1) Adgang til originaleksemplar (”droit d’access”) (§ 49.2)

Navneangivelsesretten (åvl § 3.1) Opphavsmannens krav på å bli navngitt iht ”god skikk” Ingen absolutt rett ”God skikk”: Krav om rimelig/hederlig opptreden Rettspraksis RG 1981 s. 493 (Oslo), Gullsmed Dom av 15 mars 1999 (Agder), Windy Boats NJA 1996 s. 354 (HD), Torgny Björk Skille: Plikt til navneangivelse/plikt til kildeangivelse (åvl. § 11.2.2)

Respektretten (åvl § 3.2) Vern mot krenkende endringer/tilgjengeliggjøring bare der andre har rett til endring/tilgjengeliggjøring (ellers § 2) både handlinger som krenker opphavsmannen og verket både måten verket endres/tilgjengeliggjøres på og i hvilken sammenheng i prinsippet: også ”private krenkelser” (men neppe i praksis) hindrer ikke parodier, travestier Eksempler fra rettspraksis: NIR 1983 s. 138 (Oslo), Shere Hite RG 1990 s. 843 (Eidsivating), Aktuell Rapport NIR 1995 s. 687 (Eidsivating), Lars Hertervig NJA 1975 s. 679 (HD), Sveriges Flagga U 1997 s. 975 (ØL), Sidney Pollock

”Klassikervernet”, åvl § 48 Respektrett og navneangivelsesrett også etter verkets vernetid, jf § 48.1 og 48.3 Også vern for ”allmenne kulturinteresser” KD’s kompetanse til å nedlegge forbud, åvl. § 48.2, jf § 53.2

Ødeleggelse av orignaleksemplar Intent forbud Varslingsplikt, åvl § 49.1- i rimelig tid uten oppofrelse Særlig bildende kunst, men gjelder originaleksemplar generelt Begrensede sanksjoner - i praksis: oppreisning (§ 55.2) Eksempel: RG 1992 s. 652 (Sør-Hedmark)

Adgangsrett (”droit d’access”) ”Samværsrett” med originaleksemplaret, åvl § 49 annet ledd Ikke kun ideelt vern; kan også ha økonomiske interesser Langt fra kurant; krever dom etter rettens skjønn og samtykke til søksmål fra KD

Avkall og overdragelse Navneangivelse og respektrett: uoverdragelige, jf åvl § 3.3 Totale rettighetsoverdragelser: umulig etter norsk rett Mulig å frasi seg rettigheter ved partielle rettighetsoverdragelser

Avgrensning av opphavsretten Innledning Terminologi; ”låneregler” Fellestrekk: Forutsetter, med visse unntak, offentliggjøring eller utgivelse Merk § 11 første ledd: ”Lånereglene” gjør som hovedregel ingen innskrenkninger i de ideelle rettigheter

Arter av ”låneregler” ”Rene låneregler”/regler om fri bruk Rett til bruk uten samtykke og uten betaling av vederlag Tvangslisenser Rett til bestemte former for bruk mot betaling av vederlag Avtalelisenser Rett til bestemte former for bruk mot betaling av vederlag, som utløses av en kollektiv forvaltningsavtale Særnordisk konstruksjon Merk: Er en tvangslisens, men en begrenset sådan

Tolkning av låneregler Merk overskriften til kap. 2: Avgrensning, ikke innskrenkning (som i de øvrige nordiske land) Bevisst valg, jf. Knoph (Åndsretten s. 124), Ot. prp. nr. 26 (1959-60) s. 29, Innst. O. X. (1960-61) s. 17-18 Utg.pkt.: § 2 og kap. 2 er likeverdige komponenter Men den tekniske og internasjonale utvikling kan påvirke tolkningen

Eksemplarfremstilling til privat bruk - utgangspunkter Åvl. § 12.1: ”Når det ikke skjer i ervervsøyemed kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk” Utslag av prinsippet om at det kun er den offentlige bruk av åndsverk som omfattes av eneretten Prinsippet ”ristes i grunnvollene” pga. den digitale teknologi Men gjelder fortsatt, jf. f.eks. Infosoc art. 5(2)b) Internasjonale bånd på retten til privatkopiering ”Tretrinnstesten”, jf. BK art. 9 og TRIPS art. 13 + Infosoc, jf. kravet om ”fair compensation”

Vilkår etter § 12 Kun offentliggjorte verk ”Privat bruk” Ikke ”ervervsøyemed” Kun ”enkelte eksemplar” + unntak i § 12 annet og tredje ledd

”Privat bruk” Utgangspunkt: Tilsvarende vurdering som under § 2 Innenfor rammen av den nære krets av familie og venner jf. Rt. 1991 s. 1296 (Pornovideo) Helhetsvurdering der den personlige tilknytning samt omfanget av eksemplarfremstillingen er sentrale momenter

Ikke i ervervsøyemed Ervervsøyemed er ikke enhver kopiering med ervervsmessig anstrøk jf. Innst. O. XI. (1960-61) s. 18 Åpning for kopiering til ”personlig yrkesmessig bruk” Uklart område, til dels motstridende uttalelser i forarbeidene Hvem tar initiativet til kopieringen; institusjonen eller den ansatte? Veiledende tolkningsmoment: Ikke kopiering i konkurranse med opphavsmannen, jf. Innst. O. XI. (1960-61)

”Enkelte eksemplar” Konkret vurdering, jf. Ot. prp. nr. 15 (1994-95) s. 38 Hva slags verk Verkets omfang Eksemplarets art Samme eller annen form enn kopierings-underlaget Rett til å ta minst én kopi? Forarbeidene: Ikke nødvendigvis; del av helhetsvurderingen Vanskelig å forene med ordlyden: ”enkelte eksemplar”

Krav om lovlig kopieringsgrunnlag Dansk rett: Uttrykkelig et slikt krav, jf. ohl. § 11 tredje ledd Norsk rett: Fremgår i dag ikke av ordlyden Sør Gudbrandsdals tingrett 22/1-03 (Napster.no): Tillatt med privatkopiering fra ulovlig fremstilte MP3-filer Kan forsvares ut fra mangel på støtte i lovtekst og forarbeider Motargument: Tre-trinnstesten i BK art. 9 Sannsynlig lovendring i tråd med den danske løsning (jf. høringsutkast 2/4-03)

Sitatretten: Utgangspunkter Åvl. § 22: ”Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger” Begrunnelse: Den frie diskusjon og debatt Internasjonalt: BK art. 10(1), TRIPS art. 13, Infosoc art. 5(2)c) og d) Kun offentliggjorte verk Sitatrett for ikke offentliggjorte verk må evt. hjemles i hensynet til den alminnelige ytringsfrihet, jf. Grl. § 100 og EMK art. 10

Sitatretten - utgangspunkter (forts.) Hvilke verk kan det siteres fra? Utg.pkt.: § 22 er generell - ingen begrensninger Kunstverk/fotografiske verk: Utnyttelse som ofte vil gå ut over det den alminnelige sitatrett hjemler, jf. Ot. prp. nr. 15 (1994-95) s. 127 Men for slike verk: Har særregel i § 23 Hvor mye kan siteres? Kjernen i bestemmelsen: Kun deler av verk, jf. ”sitere fra” Men ikke utelukke sitat fra helt verk, jf. Knoph s. 125 og RG 1997 s. 390 (Se og Hør)

Sitatretten - ”God skikk-standarden” ”Det som skikkelige og ansvarsfulle folk anser som redelig og all right bruk av andres åndsverk”, jf. Lassen Løsrevne sitater? Neppe noen regel at det ikke er tillatt Men problematisk med systematisk og gjentatt bruk av slike Antologier (sitatsamlinger) Utg.pkt.: Kan neppe utgis i medhold av sitatretten (jf. Ot. prp. nr.26 (1959-60) s. 38) Men åpning for ”sitatleksikon”, op. cit. Sitatenes lengde Må være lojalt mot meningsinnholdet, jf. NIR 1983 s. 138 (Shere Hite) Hvis ikke kritikk, analyse, harselas osv.: Kun helt korte sitater Reklameøyemed: Normalt utenfor (jf. NIR 1995 s. 687, Hertervig)

Sitatretten og ideelle rettigheter Plikt til navneangivelse i samsvar med god skikk, se åvl. § 11 første ledd jf. § 3.1 Plikt til kildeangivelse i samsvar med god skikk, jf. åvl. § 11 annet ledd annet pkt. Respektretten (åvl. § 11.1 jf. § 3.2) se NIR 1983 s. 138 (Shere Hite) Modifikasjon: Verket kan gjengis i den størrelse og skikkelse øyemedet krever, jf. § 11.2.1

Fri gjengivelse av kunstverk og fotografiske verk Åvl. § 23.1: ”Fribruksregel” Gjelder kun offentliggjorte verk Kun kritisk eller vitenskapelig fremstilling Fremstilling: Både muntlige, skriftlige og audiovisuelle uttrykk Kritisk eller vitenskapelig hensikt, ikke resultat Ikke allmennopplysende karakter Dvs. populærvitenskapelige/-kritiske Kun gjengivelse i ”tilslutning til teksten” Teksten skal være hovedsaken, bildet skal illustrere Ikke krav om tilslutning til en tekst i fysisk og bokstavelig forstand, også f.eks. i kringkasting, muntlige foredrag osv. God skikk, jf. § 22

Øvrige regler om fri gjengivelse av kunstverk og fotografiske verk ”Pressens lånerett”, åvl. § 23 annet ledd Primært en tvangslisensregel, men ikke hvis gjengivelsen gjelder dagshending knyttet til det verk som gjengis (eks. ”Skrik” da det ble stjålet) ”Bakgrunnsbilder”, åvl. § 23 tredje ledd Katalogbruk, åvl. § 24 første ledd Verk på offentlig plass og ferdselsvei, åvl. § 24 annet ledd Byggverk, åvl. § 24 tredje ledd Kort om foreslåtte endringer

Andre fribruksregler Bibliotekers eksemplarfremstilling til arkiv- og konserveringsformål, åvl. § 16 jf. ”generalforskrift” (21/12-01) kap. 1 Eksemplarfremstilling for blinde og svaksynte, åvl. § 17 første og annet ledd Fri fremføring til undervisning og gudstjeneste, åvl. § 21 første ledd Fri fremføring der fremføringen ikke er det vesentlige, åvl. § 21 annet ledd Tilgjengeliggjøring av visse offentlige dokumenter, åvl. §§ 26-28

Tvangslisenser Bruk som tillates mot vederlag Hvilken bruk? Institusjonell kopiering for utlån til funksjonshemmede, åvl. § 17 tredje ledd Gjengivelse fra samleverk til bruk ved gudstjeneste og undervisning, åvl. § 18 ”Pressens lånerett” av kunstverk og fotografisk verk, åvl. § 23 annet ledd Gjengivelse av fotografisk verk i kritisk/vitenskapelig fremstilling av allmennopplysende karakter, åvl. § 23.1.2

Avtalelisenser Betinget og begrenset tvangslisens To typer avtalelisenser ”NRK-avtalelisensen”, åvl. § 30 Pdes.: Forutsetter avtale med representativ opphavsrettsorganisasjon Pdas.: Betaling av individuelt vederlag, jf. generalforskriftens kap. 4 ”36-lisenser”, jf. åvl. §§ 13, 14, 17.4, 34 Avtale med representativ opphavsrettsorganisasjon utløser rett til å utnyttelse på samme vilkår som avtalen Vederlaget fastsettes av avtalen, organisasjonen eller nemnd, jf. åvl. §§ 37 og 36 annet ledd

Forbehold mot bruk - Forholdet til tekniske beskyttelsestiltak Noen regler: Absolutt preseptoriske Andre: Preseptoriske i opphavsrettslig forstand, ikke kontraktsrettslig Ensidige forbehold Skepsis i lovforarbeidene, se NOU 1983:35 s. 61-62 og NOU 1986:18 s. 13, jf. mindretallet i Rt. 1955 s. 536 (Lindberg Radio) Men bør løses på grunnlag av alminnelige avtalerettslige prinsipper Særlig problem: Tekniske beskyttelsestiltak (sperrer) I dag: Strl. § 145 annet ledd ”I morgen”: Infosoc art. 6: Åpner i noen grad for at sperrene kan omgås av hensyn til lånereglene, jf. art. 6(3) og 6(4) Men vil også i noen situasjoner medføre at lånereglene de facto kan fravikes ut over det som er avtalt