OECD Reviews of Migrant Education: Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Sorømødet 2006 Fra synes- til videnkultur Kristin Clemet, utdannings- og forskningsminister 2001–05, Sorø,
Advertisements

Kunnskapsløftet – hvordan skal det bli regional virkelighet? Kunnskapsminister Øystein Djupedal Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene 7. mars.
Forventninger og videre arbeid…...
Noen utfordringer for skolene
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Inkludering i skole og fritid – en utfordring
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i.
Satsing på MNT •Norge har siden 2002 hatt nasjonale strategier for satsing på MNT •Startet med resultatene fra PISA og TIMSS.
Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov.
God oppvekst – styrket satsing på barn og unge i Sande og Vestfold
1.
FORMATIV VURDERING.
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
Tidlig innsats for livslang læring
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
Rolf V. Olsen (EKVA/ILS/UiO) Sluttkonferanse for evalueringen av Kunnskapsløftet 31. oktober.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Organisasjonslæring i pedagogiske institusjoner – en systemteoretisk tilnærming
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Nasjonale prøver.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Foreldremedvirkning Foreldrerollen i skolen er tosidig: vs
LP og evidens i undervisningen
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Vurdering for læring i Kunnskapsløftet en Europeisk dimensjon Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1.
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Lærerkompetanser 6. oktober 2014 Caroline Kearney Senior prosjektleder og utdanningsanalytiker.
Kulturskolene: har de noen verdi? Nina Scott Frisch KS-Nordland -årsmøte Bodø 19. Oktober 2010.
Velkommen til Ski videregående skole. Program Generell orientering om skolen Presentasjon av rådgivere Fagvalg Vurdering Møte med kontaktlærerne.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
© Bergen kommune Budsjettmål for 2008 For barnehagesektoren Etablere full barnehagedekning Styrke barnehagenes kvalitet.
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Hva vet vi om sammenhenger mellom ledelse, kvalitet og elevenes læringsutbytte? Noen konsekvenser for skolelederopplæringen Kommunalt skoleting.
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Norges Beste Barnehage
En politikk for Kunnskaps-Norge Statssekretær Åge R. Rosnes LOs utdanningskonferanse 2. november 2005 Sørmarka.
Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering, KRS FYLKESMANNENS UTVIDEDE UTDANNINGSMØTE TEMA: LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER OG VURDERING.
Skolevandring.
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Hva vet vi om Lærende Nettverk til nå? IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
1 KUNNSKAPSLØFTET Strømstad Skoleledelsens oppgave med å videreutvikle lærernes vurderingskompetanse utfordringer i vurderingsarbeidet – videregående.
Skoleeierrollen - et samspill mellom politisk, administrativ og faglig ledelse.
Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si.
Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn RAPPORT FRA KARRIEREVEILEDNINGSUTVALGET AVGITT TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 25. APRIL 2016.
Tilpasset opplæring i et flerspråklig klasserom 29.april 2009 Nettverk Ski v/ Vibeke Larsen Kjesbu, rådgiver NAFO.
EVU på UiO Etter- og videreutdanning av lærere som ‘case’ Utdanningskomiteen 25. januar 2016 Eli Ottesen.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
DISEN SKOLE STRATEGISK PLAN INNLEDNING Strategisk plan viser våre satsingsområder for Oslo kommune legger føringer for hovedområder Osloskolen.
Observasjon og kartlegging av barns språk i overgangen fra barnehage til skole.
What makes great teaching?
Kompetanse for mangfold
HiSF og pedagogisk entreprenørskap
Observasjon og kartlegging av barns språk
Læringsdialogen legger grunnlaget for neste steg.
Skole- hjem samarbeid.
Profesjonelle læringsfellesskap
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT
Klassereiser og utdanningens betydning
Resultater for Rettsvitenskap &
SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Aust-Lofoten videregående skole
Utskrift av presentasjonen:

OECD Reviews of Migrant Education: Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS

Fokus for presentasjonen 1.Hovedutfordringer for Norge 2.Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

Hovedutfordringer for Norge Spørsmål God balanse mellom universelle og behovsprøvde tiltak? Når behovsprøvd … –Hvem skal være de prioriterte gruppene? –Hva skal være de prioriterte områdene å fokusere på?

Prioriterte grupper Hvor observerer vi de største ulikhetene? Source: Statistics Norway 2008 (ECEC); PIRLS 2006 (Reading performance in primary school); OECD PISA 2006 (Reading performance in lower secondary school); Norwegian Directorate for Education and Training Completion and retention in upper secondary)

Priority target areas/factors What can be the factors that may explain the gaps? Socio-economic backgrounds Language Source: OECD PISA 2006 Note: statistically significant differences are marked in a darker tone.

Utvalgte tiltaksforslag: Basert på kunnskap om hva som virker og erfaring fra andre land 1.Barnehage 2.Skoler og lokalsamfunn Lærere og skoleledere Språkstøtte Yrkesopplæring Læringsmiljø hjemme 3.Systemstyring Regionale variasjoner Monitorering og evaluering

1.Barnehage Capitalising on… Politisk vilje og økonomisk satsing Sterkt fokus på språkutvikling i de første leveårene Norway could… Forbedre tilgangen til barnehage med høy kvalitet for alle, særlig barn med innvandrerbakgrunn under tre år. Policy options Utforme systemer som monitorerer (måler) tilgang og kvalitet på barnehagen Redusere økonomiske bariærer som hindrer foreldre med innvandrerbakgrunn fra å benytte seg av barnehagetilbud Utvikle program for tettere samarbeid med foreldre med innvandrerbakgrunn og samfunn

2. Skoler og lokalsamfunn – lærere og skoleledere Capitalising on… Politisk støtte for å heve lærernes kompetanse og kvalifikasjoner Norway could… Oppmuntre skoler til å være mer lydhøre for økende språklig og kulturelt mangfold av elever. Styrke evne og kompetanse til lærerne og skoleledere er topp – prioritet! Policy options Sikre at alle lærere kan… Bruke underveisevaluering i klasserommet, undervise andrespråkselever, bringe de minoritetspråklige elevenes forskjellige kulturer, kunnskap og tidligere erfaringer inn i undervisningen, samarbeide med familier og lokalsamfunn Lære opp skoleledere til å lede i et kulturelt mangfoldig miljø Fremme en helhetlig skoletilnærming til opplæring av minoritetsspråklige elever

3. Systemstyring– Regionale variasjoner Capitalising on… Sterk fokus på lokal styring Etablering av et nytt ansvarssystem Norway could… Ansvarliggjøre skolene i økende grad og fremme kunnskapsdeling mellom kommuner og skoler. Policy options Vurdere å sette mål for forbedring av elever med innvandrerbakgrunn sitt læringsutbytte Støtte kollegabaserte læringsmuligheter og nettverk mellom lærere Tilby lederopplæring til kommuner og skoleeiere

3. Systemstyring– Monitorering og evaluering Capitalisin g on… Deltakelse i internasjonale prøver og økende bruk av vurdering og evaluering nasjonalt Økende bruk av evaluering, dokumentering av resultater og bruk av resultater til forbedring Norway could… Monitorere utvikling og bruk av formativ evaluering på alle nivå – klasserom, skole og system Policy options Oppmuntre kommuner til å arbeide med skoler for å benytte seg av funn som viser hva som virker på en formativ måte på system-, skole- og klassenivå De foreslår at for å motvirke de negative effektene av segregering gjennom: Føre tilsyn med hvordan skoler evner å gi den nødvendige pedagogiske støtten til nyankomne minoritetsspråklige elever Vurdere forskjellig pedagogisk praksis på skoler med mangfolding elevmasse og finne fram til eksempler på god praksis