What makes great teaching?

Presentasjon om: "What makes great teaching?"— Utskrift av presentasjonen:

1 What makes great teaching?
Forskningsbasert bruk av pedagogikk i praksis

2 Bakgrunn for studieturen
Ledelse i Skolen ved BI Stavanger via Kompetanse for kvalitet Studiet er en erkjennelse av at læreren er en leder i både klasserommet og når det kommer til å være bidragsyter i utviklingen av skolen (PPU 2.0) Totalt seks samlinger, der den ene foregår I Leeds Skolebesøk til to skoler med henholdsvis gode og fremragende resultater vurdert av OFSTED (Office for Standards in Education, Children`s Services and Skills)

3 Det pedagogiske fundamentet for OFSTEDS inspeksjoner
«What makes great teaching? Review of the underpinning research.» Great teaching is defined at that which leads to improved student progress. Rapporten er en sammenfatning av pedagogisk forskning, og søker å besvare tre hovedspørsmål: 1. Hva skaper «great teaching»? 2. Hvilke metoder kan vi benytte? 3. Hvordan kan dette fremme bedre undervisning?

4 Svar på spørsmål 1: Seks komponenter:
1. Sterk faglig og pedagogisk kunnskap om faget (strong evidence) 2. Kvaliteten på undervisningen (strong evidence): Spørsmålene du stiller har effekt på læringen Oppgavene har en effekt på læringsutbyttet Modellering Reflektere og vurdere undervisningspraksisen Sette av tilstrekkelig tid til å sørge for at sentrale ferdigheter/egenskaper er utviklet før du går videre Gradvis introdusere (progresjon) ny læring

5 Svar på spm. 1 forts. 3. Klassemiljøet (moderate evidence)
Relasjonen lærer-elev Læreren skaper forventinger til alle elevene En klassekultur som stadig krever med når det kommer til læring, men allikevel viser anerkjennelse Verdsetter elevens streben etter å få det til, selv om det er vanskelig («The Pit»). Nedtoner og gir ikke oppmerksomhet til «resilience»

6 4. Klasseledelse (moderate evidence)
Effektiv utnyttelse av tiden Koordinere ressursene og plassen i klasserommet Klare og forutsigbare regler Dette er rammer som må våre på plass for at elevene skal lære optimalt 5. Lærerens overbevisninger (some evidence) Erfaringer, hvorfor vi tar til oss de praksisene som vi gjør, våre teorier om hva som fungerer, osv. 6. Profesjonell framferd (some evidence) Reflektere, vurdere og utvikle underivsningspraksisen Delta i profesjonsutviklingen sammen med kollegaer Støtte og oppmuntre kollegaer God kommunikasjon med foreldre

7 Spørmsål 2: Hvilke tilnærminger kan benyttes?
Monitorering 1. Klasseromsobservasjoner av kollegaer, ledelse eller eksterne kontrollører (moderate) 2. Value-added-modeller 3. Elevvurdering av undervisningen Tre andre tilnærminger (limited evidence) 4. Vurdering av rektor eller andre skoleledere 5. Lærerens egenvurdering 6. Analysere gjenstander i klasserommet og lærerens portefølje

8 Spm. 3: Hvordan kan dette fremme bedre læring?
Profesjonell utvikling opprettholdes, mest sannsynlig, dersom: 1. Fokuset er på å forbedre elevens læringsutbytte 2. Fremovermeldinger klart knyttet til spesifikke og utfordrende mål 3. Fokuset er på den individuelle læringsprosessen, ikke på sammenlign med andre 4. Lærere oppfordres til å stadig utvikle seg og lære nye ting 5. Tilbakemeldinger til lærerne er gitt i et miljø som bygger på tillit og støtte 6. Ledelsen må skape et miljø for profesjonell utvikling

9 Hvordan gjøres dette i praksis ved skolene?
The Farnley Academy (outstanding) Brigshaw High Schoo (good) OFSTED-rapportene

10 Ledelse og organisering
Svært tett på elever, lærere og undervisning. Kjenner i detalj hva som skjer i de ulike klasserommene Har ukentlige oppfølgingsmøter der de analyserer elevens resultater, fravær og fremgang Krever «consistency» og har, på begge skolene, innført non-negotiables. Dette tilrettelegger for mer effektiv undervisning og likhet i rammene elevene møter fra klasserom til klasserom Svært tydelige på at elevene er til for skolen, ikke for lærerne, i tillegg til at de arbeider aktivt opp mot lokalmiljøet og foreldre Krever at de strengeste kravene stilles til de elevene med dårligst forutsetninger for å lykkes, da det er nettopp disse som trenger å bli stil krav til En sterk overbevisning om at skolen er elevens sjanse til å lykkes i livet – «Høye forventninger, høye ambisjoner» Karrierrådgivning et satsningsområde Streng disiplin Totalt mobilforbud

11

12 Pedagogisk utvikling av personalet
Utvalgte lærere arbeider kun med pedagogisk utvikling av skolen Ulike støttefunskjoner tar bort mye av «papirarbeidet» vi gjør i den norske skolen, blant egne ansatte som tok seg av oppfølging av fravær. Alt under 93 % var uakseptabelt. Har ansvaret for å følge opp lærernes pedagogiske praksis: Brukes som støtte dersom du trenger hjelp til å knekke en kode Går innom klasserommene og gir hyppige tilbakemeldinger Prøve ut nye metoder, finpusser disse og avholder timer der lærerne kan komme inn og se på hvordan det skal gjøres Har oversikt over faglig- og pedagogisk utvikling Hyppig kollegaveiledning med åpne dører til klasserommene Filming av lærerne Målt opp mot resultater

13 Pedagogisk praksis i klasserommene
Behavorisme i praksis Den proksimale utviklingssonen – «The purple zone» (resilience) Bruk av spørsmål istedenfor svar – pedagogisk satsningsområde Svært effektiv bruk av tiden Differensiering av oppgaver Svært variert undervisning med mange og hyppige tilbakemeldinger Aktiv form for undervisning. Lite stillesitting og lytting Mye modellering Elevvurdering og tilbakemeldinger Opptatt av gjennomgående ferdigheter Elevene sitter i grupper på fire Ingen håndsopprekning (uforutsigbarhet) Kontinuerlig fokus på hvordan eleven lærte å lære – «expert learning» Oppgavene nøye gjennomtenkt og eksamensrelevante Leksene svært viktig for å overvåke elevens utvikling Flittig bruk av ekskursjoner Høyt læringstrykk – klasserommet tapetsert av læringsmål, utfordringer og hvordan de kan lære seg det

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23 Oppsummering Alle i organisasjonen følger de samme reglene og følger disse lojalt opp Kontinuerlig utvikling Sterk overvåkning av resultater Bruker forskningsbaserte pedagogiske metoder Drar lasset i lag