S.Waagø 2. nov. 2004, ML 1 FORNY Forum Trondheim 2. november 2004 HVA ER SANNSYNLIGE KJENNETEGN PÅ FoU-MILJØ SOM GIR OPPHAV TIL NYE KOMMERSIELLE IDEER? av Sigmund J. Waagø Professor/Dr.Ing.

S.Waagø 2. nov. 2004, ML 2 Hightech spin-off’s i Norge (Kilder: STEP + NEC) 130 – 150 /år Overlevelsesrate på ca 50% etter 5 år Lavere enn i de andre nordiske land Prosentandel fra UoH/FoU: ca 30% 45 – 50 /år Veksttakt: ca. 2 ansatte pr/år Ca. 10 etter 5 år Hver årsklasse: ca 750 sysselsatte om 5 år, hvorav ca 250 fra UoH/FoU spinn-offs

S.Waagø 2. nov. 2004, ML 3 Ambisjoner? Øke antallet(3x) Øke veksttakten(3x) Hva slags forutsetninger kreves? »Forskning »Utdanning »Tilgang på kompetent kapital »Tilgang på kompetente pilotkunder »Tilgang på motiverte og kompetente entreprenører ca 7000 sysselsatte/år

S.Waagø 2. nov. 2004, ML 4 Argumenter for å øke hightech spin-off’s Eksportorientert – erstatning for eksport bortfall Arbeidsplasser for høyt utdannet personell Vi ser den samme strategien i andre høyt industrialiserte land Todelinger i verdensøkonomien; »FoU-Kommersialiseringsland »Produksjonsland Så lenge det varer!

S.Waagø 2. nov. 2004, ML 5 Nyskaping og spin-off’s relatert til eksisterende industri Middels Liten Stor Liten Middels Stor Operasjonell nærhet Strategisk betydning Spin-offs m/eierandel Rene spin- offs Spin-offs m/eierandel Burgelman-matrisa Utvikling av intern virksomhet Markedsandel Størrelse

S.Waagø 2. nov. 2004, ML 6 Intraprenørskap og spin-off i eksisterende industri er konjunkturbetinget Trender Konsentrasjon og utvikling av kjerneteknologi og sikring av markedsandeler Outsourcing og reduksjon av antall ansatte Motvilje mot å støtte spin-offs i oppgangstider, svært positiv i nedgangstider Konklusjon: Behov for å undersøke hvordan eksisterende næringsliv kan bli en bedre inkubator for nyskaping

S.Waagø 2. nov. 2004, ML 7 Idéproduksjon og kommersialisering Idéproduksjon Kommersialiserings- prosesser Faggrupper og enkeltpersoner motivert for nyskaping Lisensiering Bedriftsetablering Suksess? Ideer Patenter Motiverte personer

S.Waagø 2. nov. 2004, ML 8 HVILKE FAGGRUPPER ER INVOLVERT I NYSKAPING? HVA MOTIVERER TIL INVOLVERING I NYSKAPING?

S.Waagø 2. nov. 2004, ML 9 Hovedorientering? Formidling og nyskaping vs. Internasjonal forskningsaktivitet FoU-inst. Spin-offs Eksist. næringsliv Off. forvaltning Utenlandske forskningsmiljøer Nasjonale Universiteter Spin-offs Eksisterende industri Patenter Patenter Forsk.samarb. Patenter Personell Personell Forsk.samarb. Personell Personell Forsk.samarb. Forsk. samarb. Artikler Seminar/Konferanse Opphold Orientering?

S.Waagø 2. nov. 2004, ML 10 HVA ER SITUASJONEN I SENTRA FOR FREMRAGENDE FORSKNING? ER DET MULIG Å KOMBINERE FREMRAGENDE FORSKNING MED SUKSESSFULL NÆRINGSRETTET NYSKAPING?

S.Waagø 2. nov. 2004, ML 11 Sentra for fremragende forskning (Til sammen 518 personer i 10 av 13 sentra) Involvering i næringsrettet virksomhet: 1.Patentering2 SFF 2.Lisensiering innland/utland1 SFF 3.Involvering i bedriftsetablering2 SFF 4.Forskningssamarbeid med bedrifter4 SFF 5.Eksisterer det plan eller ideer for hvordan forskningen i Senteret kan ha konkret næringsrettet relevans med tidskonstant på 5 – 10 år Planer for kommersialisering4 SFF Bare for bedriftssamarbeid5 SFF

12 Sentra for fremragende forskning

S.Waagø 2. nov. 2004, ML 13 Noen hypoteser om kjennetegn Faggrupper, personer involvert i nyskapning kjennetegnes ved en eller flere forhold: Langvarig forskningssamarbeid med eksisterende næringsliv, eller næringsrettet forskningsinstitutt Personell rekruttert fra næringsliv eller forskningsinstitutt innen næringsrettet forskning Ansatte har kortere eller lengre opphold/hospitering i industri og næringsliv

S.Waagø 2. nov. 2004, ML 14 Hva kan forsterke interessen for nyskaping i fagmiljøene? Hypoteser A.Budsjettildeling hvor nyskaping belønnes etter nøkler som for undervisning og forskning B.Involvering i nyskaping verdsettes ved stillingsansettelse og forfremmelse C.Bedre tilrettelegging for nyskaping på faggruppenivå: –Bruk av laboratorier og kontorlokaler –Bruk av sabbatår for nyskaping, frikjøp fra undervisning –Bruk av inntil 20% av normal arbeidstid til nyskapning er akseptert –Faggruppeledelsen driver aktiv tilrettelegging for interesserte –Nyskaping blir ansett som en akademisk stueren aktivitet

S.Waagø 2. nov. 2004, ML 15 Hva kan forsterke interessen for nyskaping i fagmiljøene? Hypoteser D.Bedre tilrettelegging på universitetsnivå: –TTO’ene/KE’ene yter god service ved patentering og kommersialisering –Opplevelse av fair inntektsdeling –Klare og vedtatte regler på universitetsnivå vedrørende bruk av ressurser til nyskaping –Klare kjøreregler for enkeltpersoners rettigheter og relasjoner mellom kolleger og mellom vitenskapelig ansatte og studenter/dr.kandidater

S.Waagø 2. nov. 2004, ML 16 Faremoment Ideer blir for tidlig trukket ut i kommersialiseringsprosessen, jfr. USA vs. Norge Forsøk på umyndiggjøring av fagmiljøer og forskere i kommersialiseringsprosessen

17 Markedsutvikling av bedr. Hvilken kommersialiseringsvei maksimerer verdiskaping i Norge Univ./FoU Inst. Spin-off, utvikling til første salg Bedr. Utland Bedr. Innland Oppkjøp Innland Oppkjøp Utland Oppkjøp Nasjonalt Ekspander mot verdensmarkedet Produkt verdensmarked Lisens