RNA metabolisme Transkripsjon Winnie Eskild, IMBV 2004.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→
Advertisements

Hvordan er et atom bygd opp?
CELLER OG VEV: Fra læreplanen:
DNA reparasjon.
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Fra nukleinsyre til protein
Bakteriegenetikk Mutasjoner og rekombinasjon
Foregår i endoplasmatisk retikulum
Arv.
Nukleosomet.
Gjenfinningssystemer og verktøy II
ANATOMI OG FYSIOLOGI Sykepleierutdanningen i Oslo Høsten 2003
Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer
Raven - Johnson - Biology: 6th Ed. - All Rights Reserved - McGraw Hill Companies Kontroll av genuttrykk Kapittel 16 Copyright © McGraw-Hill Companies Permission.
Celledeling Kapittel 11.
Raven - Johnson - Biology: 6th Ed. - All Rights Reserved - McGraw Hill Companies.
Gener og deres virkemåte
24. Kreft og kreftutvikling
Translasjon Starter når initiell del av mRNA molekylet binder til rRNA i et ribosom. tRNA molekylet med komplementære antikodon binder til eksponerte kodon.
3D-structure of bacterial ribsoomes. Components required for protein-synthesis in E. coli.
RNA-interferens.
KJB400 forelesning Voet & Voet Kapittel
Transkripsjon i eukaryoter
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
DNA/RNA
Organeller og intracellulær transport
Dannelse B og T lymfocytter
Genetisk informasjon og protein syntese (side 64 – 76, Haug)
Signal overføring (Se Haug side 82-89)
Celler (Guyton kap 2) Celle: Celle homeostase - egenskaper
DNA metabolisme Winnie Eskild, IMBV 2004.
100 lure ord å lære.
Regulering av gentranskripsjon
Utledning av den genetiske koden
Protein-DNA interaksjon
DNA og arvelære..
Problem 1: Pakking av DNA Hva er den maksimale pakkegrad for et DNA-stykke på 10 6 bp? 10 9 bp? Anta sylinder med 20Å diameter og lengde 3.4Å/bp Den optimale.
Problem 1 I - P + O + Z + Y - /I + P - O + Z + Y + Høyre kromosom vil danne repressor, men lac-operonet vil ikke transkriberes grunnet P -. Repressoren.
Hva er myelomatose og hvorfor er det så vanskelig å kurere?
Nukleinsyrer og proteinsyntese Pensum: Solomon&Fryhle kap
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
ATP og NADPH er kildene for fri engeri gor biosyntetiske reaksjoner
Oversikt RNA polymerase I RNA polymerase III RNA polymerase II
Aminosyrenedbryting og ureaproduksjon
Modell Hairpin gir RNA pol pause og induserer konformasjonsendring i enzymet RNA henger nå bare svakt i templat via dA-rU og dissosierer Forutsagt effekt.
Nukleinsyrenes struktur
Regulering av karbohydratmetabolismen
Enzymer II Kinetikk.
Lærebok, forelesninger og pensum Lære bok Forelesninger Tilleggslitteratur.
Nukleotider og nukleinsyrer
H01 Oppgave II 2.a) Primærstruktur, aminosyre sekvensen til proteinet.
Biologiske katalysatorer
Genetikk Reidun Høines.
Gener og kromosomer Winnie Eskild, IMBV 2004.
Fra DNA til Protein Medisin stadium IA, 10. september 2012 Anders Sundan.
Den genetiske koden ● Alle organismene er bygd opp av celler. ● Noen har få/en celle, andre, som mennesker består av mange milliarder celler ● Arvestoffet-DNA.
Celleånding, energi ATP- adenosintrifosfat (små pakker med energi som cellene bruker) Cellene får energi ved at en fosfatgruppe spaltes av. Energi lagres.
GENER, genregulering, og genfamilier 1-A, H-11 Forelesning Frank Skorpen, Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, DMF, NTNU.
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
Celledeling Mitose – vanlig celledeling Meiose - reduksjonsdeling.
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
Biokjemi Om å forstå kjemi og energi i biologiske systemer
Fra DNA til Protein Medisin stadium IA, 12. september 2011
RT-PCR og subcellulær lokalisering
Cellen.
Fra gen til rekombinant protein
Kan hydrogen bære energi?
Utskrift av presentasjonen:

RNA metabolisme Transkripsjon Winnie Eskild, IMBV 2004

Transkripsjon Transkripsjon er kopiering av utvalgte områder av DNA Bare den ene DNA-tråden kopieres Produktet er RNA RNA er enkelttrådet men danner så mange hydrogenbindinger mellom basene som mulig RNA har derfor sterkt varierende og komplisert struktur

Intramolekylære hydrogenbindinger

Transkripsjon RNA foreligger oftest i kompleks med proteiner Blant makromolekylene har RNA det største spekter av funksjoner: Genetisk informasjon (en del virusgenomer består av RNA) Overføring av genetisk informajon (mRNA, tRNA) Strukturelle funksjoner (ribosomet) Katalytiske funksjoner (ribozymer)

Tre typer RNA Messenger RNA (mRNA): - bærer koden for aminosyresekvensen for et eller flere polypeptider - degraderes rask av nukleaser Transfer RNA (tRNA): - leser den genetiske koden på mRNA og bringer rett aminosyre til proteinsyntesemaskineriet - svært stabile molekyler Ribosomalt RNA: - er en strukturell del av ribosomet og katalyserer dannelsen av peptidbindingen mellom aminosyrer under proteinsyntesen

Transkripsjon vs replikasjon Kopierer deler av DNA Kopierer bare en tråd Bare 5’-3’-retning Har ingen korrekturlesing Har ingen feilretting Er avhengig av templat Bruker ikke primer Replikasjon Kopierer all DNA Kopierer begge trådene Bare 5’-3’-retning Har korrekturlesing Har feilretting Er avhengig av templat Er avhengig av primer

E. coli DNA-avhengig RNA polymerase Syntetiserer RNA når en DNA-templat, Mg 2+ og de fire ribonukleotider er tilstede: ATP, UTP, GTP, CTP Reaksjonsmekanismen er svært lik DNA polymerase: et nukleofilt angrep fra oksygen i første nukleotids 3’-OH-gruppe mot fosfaten på innkommende nukleotids 5’-C-atom. Pyrofosfat spaltes fra. PPi spaltes videre til 2 Pi for av drive reaksjonen mot produktdannelse (NMP)n + NTP RNA polymerase (NMP)n+1 + PPi

(NMP)n + NTP RNA polymerase (NMP)n+1 + PPi 2 Pi

E. coli DNA-avhengig RNA polymerase RNA tråden syntetiseres som en komplementærtråd til en av DNA-trådene. Baseparring selekterer korrekt base A U, T A, G C, C G Dobbeltrådet DNA stimulerer RNA polymerasens aktivitet mest RNA polymerase innkorporerer feil nukleotid for hver 104-105 base

RNA polymerase 2 Pi RNA- tråd U U U U

RNA polymerase DNA-avhengig RNA polymerase i E.coli er et stort enzymkompleks Det består av 6 subenheter, MW 390000 Fem subenheter er alltid kompleksbundet: ’ Sjette subenhet, , finnes i flere isoformer -subenhetene har forskjellig MW og forskjellig selektivitet m.h.på promoter 70 er den vanligste

Sigma subenheten E. coli har forskjellige -subenheter med varierende MW 70 binder seg særlig godt til promoterområdene i en gruppe gener. Dette medfører at de uttrykkes mere enn andre gener En annen variant, 32, induseres etter f.eks høy temperatur 32 binder seg spesielt til genene for ”heat shock” proteinene som beskytter cellens proteiner etter delvis denaturering Ved å regulere ekspresjonen av -subenhetene kan E.coli kontrollere hvilke undergrupper av gener som uttrykkes under et gitt sett av omstendigheter

RNA polymerase En RNA sekvens vises alltid i 5’-3’ retning RNA syntetiseres i 5’-3’ retning som en komplementærtråd til templat-tråden i DNA DNA templattråden kopieres i 3’-5’ retning DNAs andre tråd er den kodende tråden (nontemplat tråd) Et gens DNA sekvens vises alltid med kodende tråd i 5’-3’ retning RNA transkriptet har samme sekvens som DNA-kodende tråd hvor T er erstattet med U

Transkripsjonseksempler Angi RNA-sekvensen når DNA kodende tråd sekvensen er flg: 5’-TTCGATCGCTGACTAAC-3’ RNA: 5’-UUCGAUCGCUGACUAAC-3’ Angi RNA-sekvensen når DNA templattrådens sekvens er flg: 5’-GCTTAGCTGTGCCATC-3’ RNA: 5’-GAUGGCACAGCUAAGC-3’ Angi sekvensen på DNA templat tråden når RNA sekvensen er flg: 5’-GUACAUCCUAGAUUCA-3’ DNA-templat 5’-TGAATCTAGGATGTAC-3’

Geners plassering på kromosomet Gener kan ligge enten på den ene eller den andre DNA tråden En og samme DNA tråd kan derfor være både templat- og nontemplattråd

Transkripsjon Transkripsjonen deles i: Initiering Elongering Terminering

Nummerering av genelementer Oppstrømsområdet Nedstrømsområdet = transkribert del av genet - n + n -1 + 1 Første transkriberte nukleotid er nr. +1

Initiering av transkripsjon Promoterområdet definerer starten på genet. Dekker området -70 til +30 Hvert gen har sin unike promoter men promotere har også fellestrekk Genpromotere som gjenkjennes av 70 subenheten av RNA polymerase har flg. fellestrekk: - 10 området: et område med høyt konservert sekvens ca 10 baser oppstrøms for transkripsjonsstart, finnes i alle gener

Initiering av transkripsjon - 35 området: et område med høyt konservert sekvens ca 35 baser oppstrøms for transkripsjonsstart, finnes i alle gener Spacerne har litt varierende størrelse -subenheten av RNA polymerase gjenkjenner flg element: UP elementet finnes i en del høyt uttrykte gener. Posisjon -40 til -60

Konsensussekvenser for UP, -35 og -10 elementene Konsensus angir hvilke baser som forekommer hyppigst på de forskjellige posisjoner. Konsensussekvenser finnes ikke nødvendigvis

Transkripsjonsinitiering -subenheten finner promoteren RNA polymerase binder seg til promoteren Forskjellige utgaver av -10-elementet og -35-elementet binder RNA polymerase i forskjellig grad. Medfører varierende basal- transkripsjon Mutasjoner av viktige baser i -10- og -35-elementene kan ødelegge bindingen

Transkripsjonsinitiering RNA polymerase binder til dobbeltrådet DNA og splitter deretter trådene Deretter starter transkripsjonen/elongeringen og -subenheten forlater enzymkomplekset

Transkripsjonsboblen E.coli RNA polymerase åpner et DNA-område på 17 basepar En kort strekning, 8 bp, av de sist sammen-koplete ribonukleotider hybridiserer til DNA. RNA frigjøres etterhvert som syntesen skrider frem.

Transkripsjonsboblen Transkripsjonsboblen flytter seg langs DNA i takt med transkripsjonen Polymeriseringshastigheten for RNA polymerase er 50-90 nukleotider/sek. Topoisomeraser avhjelper topologisk stress både foran og bak transkripsjonsboblen

Elongering RNA polymerase har svært høy prosessivitet. Et RNA må syntetiseres i én sammenhengende prosess. Hvis enzymet faller av må det starte fra begynnelsen igjen RNA polymerase har ikke 3’-5’-eksonukleaseaktivitet og kan derfor ikke lese korrektur RNA polymerase innsetter én feil base for hver 104-105 base Dette er sjelden nok til at cellen kan leve med det RNA med feil eller de proteiner med feil som kan bli resultatet sendes til degradering

Terminering av transkripsjon E.coli har to typer termineringsmekanismer: - -uavhengige - -avhengige.  er en termineringsfaktor (protein)

-uavhengig terminering Krever hårnål og polyuracilsekvens Gener med denne mekanisme har en terminal sekvens som kan danne en hårnålstruktur Hårnålen forekommer 15-20 baser før RNA trådens avslutning

-uavhengig terminering Ved avslutningen av det området som koder for RNA finnes en polyadenin-sekvens. Denne medfører en poly-uracilsekvens i RNA Tilstedeværelsen av hårnålen og denne ustabile polyU strekning får polymerasen til å stoppe og deretter falle av genet

-avhengig terminering Polymerasen stopper ved en hårnålstruktur eller annet termineringssignal -faktoren beveger seg hen langs RNA i 5’-3’-retning. Dette krever ATP Når den finner et transkripsjonskompleks som er stoppet ved et termineringssignal hjelper den med frigjøring. Også dette krever ATP

-avhengig terminering

Transkripsjon er regulert Ethvert gen uttrykkes bare i den grad og på det tidspunkt det er bruk for det Regulering forekommer på alle trinn i transkripsjonsprosessen Hovedsaklig reguleres initieringen

Transkripsjon er regulert Hovedsaklig reguleres initieringen 1) -10 bp og -35 bp elementene har innflytelse på basalekspresjon 2) -subenhetene selekterer gengrupper for ekspresjon 3) Binding av hemmere eller stimulatorer til promoteren - E.coli bruker vanligvis glukose til energiformål. Dersom det ikke er tilgang på det, aktiveres genet for katabolitt gen aktivator (CAP). CAP aktiverer transkripsjonen av genene for en gruppe enzymer som nedbryter andre monosakkarider. Dermed skaffer E.coli energi til å overleve - Lac repressoren hemmer ekspresjon av gener for laktose- metaboliserende enzymer. I fravær av laktose er hemmeren aktiv, men i nærvær av laktose inaktiveres den og genene kan uttrykkes. På denne måte overlever E.coli når laktose er eneste energisubstrat

Eukaryot transkripsjon Foregår i cellekjernen Det finnes 3 RNA polymeraser, type I, II og III. Disse har spesifikke funksjoner og binder seg til hver sin promotertype RNA polymerase I transkriberer ribosomalt RNA RNA polymerase II transkriberer mRNA RNA polymerase III transkriberer tRNA og 5S rRNA

RNA polymerase II promotere Det finnes mange forskjellige pol.II promotere, men en stor del av dem har et par DNA-elementer felles TATA-boks finnes ca 30 basepar oppstrøms for disse gener Initiator elementet, Inr, finnes nær/overlapper transkripsjonsstart Y = pyrimidin N = G,A,T eller C

Primærtranskriptprosessering Primærtranskriptet er en kopi av genet fra transkripsjonsstart til terminering Består av eksoner (100-1000 baser) og introner (50-20.000 baser). Under transkripsjon settes det en 5’-cap på 5’-enden av mRNA og etter transkripsjon settes en polyA-hale på 3’-enden (80-250 adenylat) For tRNA modifiseres en del baser og ribose Prosessering fjerner alt utenom eksoner og spleiser disse sammen En del spleiseenzymer er ribozymer 5’-ikke-translatert 3’-ikke-translatert ekson 1 intron ekson 2 intron ekson 3 kodende kodende kodende

5’-cap på mRNA 5’-cappen består av 7’-metylguanosin Den bestytter mRNA mot uspesifikk degradering av eksonukleaser

RNA prosessering

Spleising Kylling ovalbumin