Medier, demokrati og offentlighet 1.sept 2009 Hans Fredrik Dahl Exfac03-MVIT: Kommunikasjon og mediering

2 Relevante teorier: Overgripende teori: Mediene og demokratiet Delteorier om medier og - offentlighet og opinion (Habermas), - demokrati og ytringsfrihet (Thompson) - mediepolitikk (Gripsrud)

3 Hvor sentralt er ’demokratiet’? “Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneske- rettighederne”. - Forslag til ny § 1 Grl

4 Hvor står det at Norge er et demokrati ? Grl § 100: ”Ytringsfrihed bør finde Sted.” Ytringsfrihedens Begrundelse [er] ”Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse”. ”Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.” Forhaandscensur ikke tilladt, ”medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder.” Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter. ”Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer.” ”Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale”

5 Sammenheng demokrati- ytringsfrihet Ytringsfrihet fyller altså flere funksjoner: - sannhetssøken - personlig rett til meningsfrihet - demokrati, flertallsstyre Ytringsfrihet er dermed både en personlig frihet og en institusjonalisert ordning - den siste nedlagt i mediene YF er forutsetningen for demokratiet

6 ”Demokratiets krav til mediene” (Waldahl): Mediene skal overvåke samfunnets makthavere, gi borgerne relevant informasjon, fungere som en offentlig møteplass

7 Pressens samfunnsrolle i flg. Vær varsom-plakaten 1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

8 Redaktørplakaten En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet. Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger.

9 Redaktørens rett er lovfestet ”Eigaren av medieføretaket... kan ikkje instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsål, og kan heller ikkje krevje å få gjere seg kjend med skrift, tekst eller bilete eller høyre eller sjå programmateriale før det blir gjort allment tilgjengeleg.” - Lov om redkasjonell fridom i media 2009 § 4

10 NRK-plakaten 1. NRK skal understøtte og styrke demokratiet a. NRK... skal oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. b. NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.

11 NRK-plakaten forts c. NRK har som oppgave å avdekke kritikkverdige forhold og bidra til å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser... d. NRK skal være redaksjonelt uavhengig.NRK skal verne om sin integritet og troverdighet.... Saklighet, analytisk tilnærming og nøytralitet skal etterstrebes, jf. bl.a. prinsippene i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten.

12 Medienes demokratifunksjon (”samfunnsoppdraget”): 1) gi informasjon 2) sikre opinionsdannelse 3) øve overvåkning/ myndighetskritikk Middel: redaksjonell uavhengighet (”den fjerde statsmakt”) Spørsmål: er dette oppdrag gitt av samfunnet? Og fremmer mediene egentlig demokratiet?

13 Ekskurs: Medier og valgdeltakelse

14 Ulike teorier om demokratiet Beslutningsdemokrati (”Social choice”, Schumpeter) Deltakerdemokrati (”Democracy as a way of life”, Dewey) Deliberativt demokrati / diskursdemokrati (Habermas)

15 Medienes rolle I beslutningsdemokratiet: gi relevant informasjon I deltakerdemokratiet: fungere som offentlig møteplass I diskursdemokratiet: begge deler

16 Oppfyller mediene disse roller? Grunnloven § 100: ”Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale” Dette gir hjemmel for en statlig mediepolitikk

17 Fremmer mediene en åpen samtale ? ”Med medieorganisasjonenes forvandling til storstilte kommersielle organisasjoner, er ytringsfriheten truet - ikke fra staten, men fra medienes uhindrede vekst qua forretningskonserner.. Som andre industrielle virksomheter er medieindustrien først og fremst drevet av rentabilitetens og kapitalakkumulasjonens logikk, som ikke nødvendigvis frembringer mangfold... ” Thompson kap 8

18 Mediekritikken: Kommersialisering Tabloidisering Intimitetstyranni Uheldig påvirkning av barn

19 Statlig mediepolitikk i Norge. Mål: - å sikre ytringsfridomen som den grunnleggjande føresetnaden for eit levande demokrati - å sikre sakleg og allsidig informasjon til alle som bur i landet - å styrkje norsk språk og kulturell identitet St meld nr , Media i tida

20 Statlig mediepolitikk i Norge: Middel For å oppnå desse måla trengst - eit differensiert mediebilete - ideoligisk og geografisk - eit variert mediebilete - med eit mangfold av kanalar og utgivingar - eit høgt kvalitetsnivå; god etisk standard - eit medietilbod som ivaretek informasjonsbehovet til alle grupper St meld nr , Media i tida

21 Mediepolitikkens fire reguleringsregimer Kulturpolitisk regulering - kulturelle hensyn Næringspolitisk regulering - vekst/verdiskaping Forbrukerregulering - beskyttelse av utsatte grupper; økt hensyn til brukere Konkurranseregulering - sikre optimal konkurranse mellom medieaktører

22 1.Kulturpolitisk regulering Sikre kvalitet. Eks: moms på ukeblad; lystskattprinsippet Sikre norsk kultur og språk. Eks: Kvoteregler tv og film; innkjøpsordning norsk litteratur Sikre etnisk mangfold Eks: Mangfoldsåret

23 2.Næringspolitisk regulering Hindre nedleggelser/konkurser. Eks : Pressestøtten Sikre grafisk industri. Eks momsfritak

24 3.Forbrukerregulering Kringkastingsloven § 4-3, sikring av forbrukere mot operatører Markedsloven, forbud mot kjønndiskriminerende/usaklig reklame Forbud mot reklame for skadelige produkter alkohol, tobakk m fl Forbud mot politisk TV-reklame (?)

25 4.Konkurranseregulering Regulering eierskap. Eks lov om eierskap i medier 1997: § 1. Lovens formål. Lovens formål er å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud. § 10.Nasjonale eierskapsbegrensninger (inntreffer ved kontroll av andel på 1/3 eller mer av samlet opplag dagspressen,av samlet seertall TV, av samlet lyttertall radio)

26 Endringstendenser i mediepolitikken: Kulturpolitiske reguleringer svekkes Konsensus svekkes, kontrollen tiltar Mindre politikk, mer tilsyn Mer makt til internasjonale organer