Repetisjon og fortsettelse! Litteraturhistorie Repetisjon og fortsettelse!

Tidsepokene Vi har delt inn i tidsepoker først i senere tid. 1840: Menneskene da visste ikke at de levde i Nasjonalromantikken. Ibsen visste ikke at han var realist. Glidende overgang mellom epokene.

Nasjonalromantikken Det nasjonale gjennombruddet, 1840-1850 åra Ny bevissthet. Den norske folkesjelen: folkediktning og bondekulturen. Eventyr, maleri, folkemusikk. Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven, Camilla Collett, Ivar Aasen, Aasmund Olavsson Vinje.

Realismen 1860-1870 åra Fra bonde til industri Borgerskap og arbeiderklasse Darwin og Marx Problemer blir satt under debatt, kvinner krever sine rettigheter Gullalderen: de 4 store. Ord som våpen Ibsen, Lie, Kielland og Bjørnson Noveller, drama

Naturalismen 1880 åra Tettere på virkeligheten Håpløs verden; arv og miljø Amalie Skram

Nyromantikken 1890-1905 Ny periode Knut Hamsun som sentral skikkelse. Romanen som sjanger trer fram.

Hva er nyromantikk? 1800: romantikken. Menneske finner seg selv gjennom drømmer og fantasi 1890: Menneske føler seg fremmed ovenfor det moderne industrisamfunn. Tror ikke på teknologi som løsning. Livet er meningsløst. Nietschze: Gud er død. Kristen moral er ikke løsningen. Overmenneske: tro på seg selv og egne evner. Nyromantikerne vender blikket innover, i sjelelivet.

Hvem var nyromantikerne? I 1890 vokser det fram et nytt borgerskap. Dette manglet «dannelse», noe som det gamle borgerskapet hadde vært svært opptatt av. De nyromantiske forfattere tilhørte klassen som var på vei nedover. De blir reaksjonære (imot framskritt), og vender blikket tilbake i tid. De hadde en romantisk lengsel tilbake til slik det var en gang.

Hva sa nyromantikerne? Vi må vende blikket innover i menneskets sjeleliv. Hemmeligheten ligger ikke utenfor mennesket, men i dets indre. Menneske er enestående og følsomt. Interesse for mennesket, ikke samfunnet. Større tro på mennesket og dets mulighet til for eksempel ordne opp i vanskeligheter.

Mer om nyromantikerne Det skrives om ung kjærlighet og forelskelse (Hamsuns «Victoria»). De dyrker språket: Bruk av adjektiv som appellerer til sanseinntrykk. Naturbilder og gatebilder oppleves som sinnsstemninger, ikke som nøktern virkelighet.

Bakgrunn: I realismen og naturalismen hadde forfatterne skildret samfunnsforhold og problemer. De skrev om menneskets hverdag med slit og strev, nød og elendighet. Skjebnen var bestemt. Realisten brukte ord som våpen, mens for naturalismen var det ingen håp (Karens jul). Skjebnen var bestemt.

Stikkord Sjalusi, angst, ensomhet, fremmedfølelse og mystikk. Fokus på individet og dets følelser. 1893: Munchs «Skrik». (Opprinnelig «Fortvilelsen») Jeg gik bortover veien med to venner - så gik solen ned - himmelen ble pludselig blodrød - jeg stanset, lænet mig til gjærdet træt til døden - over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger - mine vænner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst - og jeg følte at det gik et stort uendelig skrig gjennem naturen.