1 By- og tettstedsregioner som utviklingsaktører i Norge Statssekretær Frank Jenssen. Regionrådenes landskonferanse november, Bergen

2 Samfunnsutfordringer Positiv regional utvikling betinger økt verdiskapning, økt konkurransekraft for næringslivet og vekstkraftige regioner Utfordringer i Norge generelt, men spesielt i distriktene er store fordi det er her store og viktige deler av av konkurranseutsatt og eksportrettet næringsliv er lokalisert. Lønnsutviklingen i Norge er høyere enn våre konkurrentland. Stigende arbeidsledighet. Befolkningen sentraliseres, men den innenlandske flyttingen avtar i styrke.

3 Samfunnsutfordringer mot 2010 Innbyggerne vil i økende grad forvente individuelt tilpassede velferdsløsninger – ”A4” løsningene er på retur Mangel på kompetanse og arbeidskraft vil for mange være en større utfordring enn mangel på penger Behovet for mer arbeidskraft vil gi økt arbeidsinnvandring – godt integreringsarbeidet vil bli viktigere og mer nødvendig Sterke sentralistiske krefter vil tømme kommunene for stadig flere oppgaver gjennom statliggjøring Privat verdiskapende virksomhet fortrenges av en raskt voksende offentlig sektor – grunnlaget for velferd forvitrer

4 I 2010 vil Norge mangle personer for å dekke behovet for arbeidskraft Anslått behov for arbeidskraft Sysselsatt e Anslått vekst i arbeidsstyrke n Tall i 1000 personer Kilder: SSB - Holdenutvalget Vår største utfordring er arbeidskraft

5 Og utfordringene blir bare større Demografisk utvikling – Eksempel for Ola Nordmann: Ola Nordmann er født i 1946 og får sønnen Finn i I utgangen av 2010 tar Ola ut pensjon. Han har under 15 år igjen å leve, og forsørges av 4 personer mellom 20 og 66 år. Rundt år 2040 går sønnen Finn over i pensjonistenes rekker. Finn forsørges av 2 personer i yrkesaktiv alder, og har trolig nærmere 20 år igjen å leve. Antall personer over 65 år øker fra i dag til ca. 1,3 millioner i 2040.

6 Trekk ved dagens kommunestruktur (1)

7 Trekk ved dagens kommunestruktur (2) Svakheter: Mange småkommuner Uhensiktsmessige kommuneavgrensinger Flerkommunale by-områder der grensene deler opp større tettsteder og integrerte områder

8 Økonomisk støtte til prosessen Inndelingstilskudd – år (gradvis nedtrapping) prosent kompensasjon for nødvendige engangskostnader som følger av sammenslutningsprosessen Fritak fra statlige avgiftskrav Samferdselsprosjekt (toppfin.) Bredbånd

9 Interkommunalt samarbeid Mange steder en god strategi for å se ut over egne grenser Motivasjon Mer forpliktelse Lovutvikling Støtte og formidling av gode eksempler Forsøk

10 Regjeringens regional- og distriktspolitikk Vårt bosettingsmål for de neste tyve årene er en mer balansert utvikling, der alle landsdeler har befolkningsvekst. Regjeringen ønsker å: Bedre rammebetingelsene for verdiskapning og legge til rette for verdiskapning over hele landet Konsentrere den næringsrettede innsatsen mot innovasjon og nyskaping og desentralisere virkemidler til regionalt nivå. Vi vil satse sterkere på regioner og sentra som har vekstpotensial. Desentralisering av ansvar og myndighet til regionalt og lokalt nivå Regionalt samarbeid gjennom partnerskap

11 Vekstkraftige regioner Bosetting i Distrikts-Norge sikres og styrkes gjennom gode rammebetingelser for konkurranseutsatt næringsliv. Skatte- og avgiftslettelser for næringslivet og en finanspolitikk som bidrar til positiv utvikling på rente og valutakurs er god politikk for regionene. Selektive virkemidler i distrikts- og regionalpolitikken skal bidra til styrket vekstkraft i regionen. Regjeringen vil satse sterkere på regioner og sentre som har vekstpotensial. Vi vil styrke vekstkraften der den allerede finnes. Norge er geografisk stort og spredtbygd, og viktige deler av verdikjedene ligger- og vil fortsatt ligge utenfor regionale sentre.

12 Helhetlig og regionalt forankret innovasjonspolitikk Innovasjonspolitikken må ivareta helheten og samspillet på tvers av geografisk og forvaltningsmessig nivå. Politikken skal legge til rette for økt verdiskaping over hele landet. En helhetlig innovasjonspolitikk inkluderer en rekke politikkområder; utdannings, forsknings-, skatte-, konkurranse-, arbeidsmarkeds-, nærings- og regionalpolitikk. Regjeringen styrker virkemiddelapparatet, gjennom å etablere en ny virkemiddelenhet med felles brukerfront. SkatteFUNN stimulerer FoU i små og mellomstore bedrifter.

13 Rollediskusjon Utgangspunkt: Politiske avgjørelser skal fattes så nær dem det angår som mulig Vi forsøker å utnytte det de ulike forvaltningsnivåene er gode til Regionale ulikhetene krever en regionalt tilpasset politikk, basert på regionens muligheter og fortrinn, med utgangspunkt i det regionale næringslivets behov. Staten skal legge til rette for at enkeltmennesker, bedrifter og institusjoner kan utfolde sin virketrang for seg selv og for samfunnet. En diskusjon om roller må forstås ut fra dette.

14 Rolle - fylkeskommunen Fylkeskommunene har fått et klart ansvar for regional utvikling. Fylkeskommunen er det organ som kan se kommunene i sammenheng innenfor fylkets grenser. Fylkeskommunen har også ansvaret for, gjennom fylkesplanleggingen, å se ulike sektorer i sammenheng, plassere lokalpolitiske problemstillinger i en større sammenheng og samordne ulike samfunnsinteresser. Regionalpolitikerne er gitt et ansvar for å ta lederskap og lede regionale prosesser. Det er neppe noen andre som kan ivareta dette helhetsperspektivet på regionalt nivå.

15 Rolle - Storby - byregion Først nå definert som en del av regional- og distriktspolitikken. Viktig for å styrke norsk internasjonal konkurransekraft og samtidig fremme balansert regional utvikling. Hele landet - også distriktskommuner er avhengig av godt fungerende byer. Vi forventer at storbyene – storbyregionene definerer sin rolle i samspill med omegnsregioner, fylkeskommunen og landsdel.

16 Rolle - kommuner Regjeringens linje er at kommunene har ansvar for egen utvikling. Kommunalt selvstyre og kommuneøkonomi er sentralt i dette. Kommunene har ansvaret for tjenestetilbudet og tilrettelegging for næringsvirksomhet. Regionalpolitikken omfatter også småsamfunnsperspektivet. Hvor tilrettelegging for næringsutvikling og bolyst er sentralt. Kommunens rolle som tjenestetilbyder er spesielt viktig i små kommuner.