Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS

Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive status og strategiske utfordringer Samle inn data og gjennomføre analyser Foreta vegvalg og definere mål og strategier Utvikle plan for iverksetting av prioriterte tiltak Forankre planen og foreta adm. / politiske vedtak Internt og eksternt kommunikasjonsarbeid (Styringsgruppe, PA og PL) Overordnet styring / kvalitetssikring (Styringsgruppe og Prosjektansvarlig) Prosjektledelse (Prosjektleder) Rapportering (Prosjektleder) I prosjektet har en gjennomført følgende hovedaktiviteter: Beskrive status for kommunens klima- og energiomleggingsarbeid Samle inn av data relatert til klima, energibruk og energikilder i Levanger og analysere disse Foreta vegvalg og definere mål og strategier for det videre arbeidet (prosess) Utvikle plan for iverksetting av prioriterte tiltak Forankre mål og strategier i Levangersamfunnet og foretatt administrative og politiske vedtak

Del 1 Innholdsfortegnelse 0. Innledning 4. Klimautslipp 0.1 Bakgrunn for initiativet, nasjonalt 4.1 Klimautslipp i norske kommuner (1) 0.2 Bakgrunn for initiativet, lokalt 4.2 Klimautslipp i Levanger, fordeling på sektorer 1. Rammebetingelser 4.3 Klimautslipp i Levanger, sammenlignet med andre 1.1 Geografi 1.2 Befolkning og bosetting 4.4 Klimautslipp i Levanger, utvikling 1991-2006 1.3 Sysselsetting og næring 4.5 Kommentarer 1.4 Status for energi og klimaarbeid i kommunen 5. Ressurskartlegging 2. Nasjonale mål 5.1 Vannkraft 2.1 Energibruk og produksjon 5.2 Vindkraft 2.2 Klimagassutslipp 5.3 Bioenergi – skogsressurser 2.3 Kommunens rolle og tiltaksområder 5.4 Bioenergi – biogass fra gjødsel 3. Energibruk 5.5 Bioenergi – avfall og deponigass 3.1 Stasjonær energibruk etter sektor 5.6 Varmepumper 3.2 Stasjonær energibruk etter energibærer 5.7 Enøk 3.3 Stasjonær energibruk til de største 3.4 forbrukerne 5.8 Energidistribusjon 6. Fremtidig utvikling 3.4 Stasjonær energibruk i kommunale bygg 6.1 Boligbygging og industriutbyggingsplaner. 3.5 Mobil forbrenning 6.2 Etterspørselsutvikling 3.6 Energiflyt i kommunen 6.3 Scenarioutvikling 3.7 Kommentarer 3.8 Oppsummering

Del 2 Disposisjon Mål og delmål Energieffektivisering (kommunale bygg, private bygg, industri) Velge prosjektleder Kartlegge status på enøktiltak og tall for bygningsmasse (energiforbruk og areal) Gjerne installere elektroniske målere for en bedre oversikt over forbruket Beregne samlede enøkpotensiale Utarbeide en konkret tiltaksplan for arbeidet i byggene Utarbeide et budsjett og mål for energieffektiviseringsarbeidet. Søke Enova om støtte Energikonvertering (fjernvarme, nærvarme osv) Energiproduksjon (biogassanlegg, vindkraftsentraler) Kartlegge ressurspotensialer Finne potensielle kunder Oppnå interesse blant aktørene Klimagassutslipp (transportløsninger osv) Kartlegge potensialet til reduksjon av forurensende aktiviteter Kartlegge potensialet til klimaeffektivisering av aktiviteter Organisere arbeidet i fagprogrammer (bygg, fornybar energi, transport osv.) Definere fagprogrammer Utpeke en programleder for hvert program Inkludere relevante aktører Utarbeide konkrete tiltaksområder for hvert program   Forankre tiltakene Kartlegge relevante aktørene Kontakte og møte aktørene for å vekke interessen og samle informasjon Samarbeide for å finne løsninger

0.1 Innledning - Kommunene utfordres ”Miljø og klimautfordringene kan kun løses hvis vi greier å skape engasjement og handling lokalt”, Åslaug Haga – 2007 Kommunen er i en unik posisjon når det gjelder påvirkning på energibruk og utvikling, blant annet som den aktøren som har best styring og oversikt over utbyggingsplaner og mange andre saksområder i sin region. Kommuner har i tillegg mye kunnskap om lokale forhold og er i tett kontakt med befolkningen, og derfor har de råd til å påvirke lokalsamfunnet for å ta riktige valg i forhold med energi og miljø. Kommunene eier 25 % av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. I tillegg er 20% av de nasjonale klimagassutslippene knyttet til kommunal virksomhet.

1.3 Rammebetingelser - Sysselsetting og næring

2.2 Nasjonale mål - Utslipp av klimagasser Klimapanelets fjerde hovedrapport anslår at en temperaturøkning på 2,0–2,4 °C vil kreve at CO₂ -utslippene i 2050 ligger 50–85 prosent under nivået i 2000. I Norge økte de samlede utslippene med 8 % i perioden 1990-2006, mens målet å begrense utslippene i perioden 2008-2012 til mindre enn 1 prosent over 1990-nivået. Det forventes at utslippene vil fortsette å øke ytterligere, dersom det ikke innføres nye klimatiltak. De tre største utslippskildene, olje- og gassvirksomheten, prosessindustrien og transportsektoren, sto samlet for nesten 82 % av de norske utslippene. Resten av utslippene kom fra kilder som landbruk (8 %), oppvarming av bygninger (4 %), avfall (3 %), fiskeri (2 %) og energiproduksjon (1%). (SSB) Kraftintensiv industri og treforedling står for rundt tre fjerdedeler av energibruken i industrien, og forbruket her var enten uendret eller gikk litt ned fra 2006 Det norske velstanden har økt mobiliteten blant innbyggere, som forårsaker en stor økning av transportutslippene. Kilde : SSB

2.3 Nasjonale mål - Kommunens rolle og tiltaksområder (1) Kommunene kan bidra betydelig til å redusere Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Særlig kan kommunene påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk. I en rapport fra CICERO fra 2005 anslås det at om lag 20 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energibruk, og det er forutsatt at om lag 25 prosent av all transport er lokal transport. Utslipp knyttet til landbruket kommer i tillegg. Kilde: st. meld. Nr. 34, Norsk klimapolitikk 2006-2007

2.3 Nasjonale mål - Kommunens rolle og tiltaksområder (2) Plan- og bygningsloven gir kommunene ansvar for arealplanlegging og tilrettelegging av transportsystem. Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven vil først og fremst kunne bidra til å redusere utslipp fra transport gjennom å se lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med tilbudet av kollektivtrafikk, og fra stasjonær energibruk ved å tilrettelegge for bruk av fjernvarme. Plan- og bygningsloven gir også kommunene mulighet til å regulere parkering ved ny utbygging og ved bruksendringer, samt å utvikle gang-, sykkel- og turvegsystemet. Kommunenes arealbruk kan også påvirke karbonmengden som er bundet i skog og jordsmonn. Vegtrafikkloven gir kommunene mulighet til å ta i bruk vegprising, jf. kapittel 9 om landtransport og luftfart. I tillegg har kommunene og fylkeskommunene ansvaret for den lokale kollektivtransporten og for vedlikehold av gang- og sykkelvegnettet langs det kommunale og fylkeskommunale vegnettet. Kommunene kan sette krav knyttet til klimagassutslipp fra private aktører som leverer varer og tjenester til kommunal drift. Kilde: st. meld. Nr. 34, Norsk klimapolitikk 2006-2007

3.1 Energibruk - Stasjonær energibruk etter sektor Energiforbruket er dominert av stort forbruk av elektrisitet til kraftkrevende industri. Industrien har eget forbrenningsanlegg for biobrensel og produserer betydelig mengde varme til eget bruk Energiforbruket i husholdningene regnet som gj. Pr. husstand er ca 18 MWh/år, hvorav 5,1 MWh/år fra biobrensel, og er litt lavere enn i nabokommunene Verdal og Inderøy og i Nord-Trøndelag for øvrig. (Energiutredning 2007)

3.2 Energibruk - Stasjonær energibruk etter energibærer Elektrisitet og ved utgjø Industrien har eget forbrenningsanlegg for biobrensel og produserer betydelig mengde varme til eget bruk Energiforbruket i husholdningene regnet som gj. Pr. husstand er ca 18 MWh/år, hvorav 5,1 MWh/år fra biobrensel, og er litt lavere enn i nabokommunene Verdal og Inderøy og i Nord-Trøndelag for øvrig. (Energiutredning 2007)

3.3 Energibruk - Stasjonær energibruk etter energibærer

3.7 Energibruk - Mobil forbrenning

3.8 Energisystemer - Energiflyt

3.10 Energibruk - Kommunale bygg Fordelt på bygningstype Fordelt på energibærer

4.1 Klimautslipp i Levanger - Klimautslipp i norske kommuner (1)

4.1 Klimautslipp i Hadsel - Klimautslipp i norske kommuner (2)

4.2 Klimautslipp i Levanger - Fordeling på sektorer Prosessutslipp konstituerer mer enn havparten av Levanger kommune sine CO₂ utslipp. Nesten alle prosessutslipp i kommunen forårsakes av landbruket og deponi. Disse utslippene har økt kraftig siden 2000. Veitrafikk er ansvarlig for mesteparten av utslippen fra mobile kilder, hvorav to tredjedeler skyldes personbiltrafikk. Økt utslipp fra veitrafikk driver den totale utslippsveksten i perioden 2000-2006. Store deler av stasjonær forbrenning foregår på industrifronten. Utslippene fra stasjonær forbrenning har vært svært redusert siden 2000.

4.3 Klimautslipp i Levanger - Levanger sammenlignet med andre (2) %-vis fordeling av sine klimautslipp for hver geografiske enhet Levanger har %-vis størst andel av sine klimautslipp knyttet til prosessutslipp Levanger har lave utslipp fra industri (5,5 %) og høye utslipp fra landbruk (42,9 %)   Norge Nord-Tr.lag Innherred Stjørdal Frosta Levanger Verdal Inderøy fylke region kommune Stasjonær forbrenning 37.5 % 9.0 % 12.2 % 11.7 % 9.9 % 9.1 % 20.5 % Industri 33.4 % 4.8 % 8.1 % 6.0 % 1.2 % 5.3 % 3.9 % 19.0 % Annen næring 2.0 % 2.3 % 3.5 % 6.2 % 1.9 % 2.8 % 0.7 % Husholdninger 1.7 % 1.8 % 2.2 % 2.6 % 0.8 % Annen stasjonær forbrenning 0.4 % 0.0 % Prosessutslipp 29.9 % 48.4 % 46.3 % 25.6 % 56.7 % 50.6 % 45.3 % 63.2 % 18.5 % 7.0 % 8.9 % 0.2 % 39.8 % Deponi 3.3 % 3.1 % 0.1 % 6.9 % Landbruk 37.4 % 33.7 % 23.1 % 55.7 % 42.9 % 41.2 % 23.0 % Andre prosessutslipp 0.6 % 1.0 % Mobile kilder 32.6 % 42.6 % 41.4 % 62.7 % 40.5 % 45.6 % 16.3 % Veitrafikk 19.1 % 30.7 % 29.4 % 40.1 % 21.3 % 32.3 % 32.0 % 12.3 % Personbiler 13.9 % 21.7 % 21.5 % 29.3 % 16.1 % 23.3 % 9.5 % Lastebiler og busser 5.2 % 7.9 % 10.9 % 8.8 % Skip og fiske 7.5 % 0.3 % Andre mobile kilder 11.4 % 22.5 % 7.6 % 13.3 % Totale utslipp 100.0 %

4.3 Klimautslipp i Levanger - Levanger sammenlignet med andre (3) CO2-ekvivalenter pr innbygger: Levanger har samme klimautslippene pr innb. som nabokommunene (eks Inderøy) Klimautslippene i Levangers er 73 % av nasjonalt gjennomsnittsnivå   Norge Nord-Tr.lag Innherred Stjørdal Frosta Levanger Verdal Inderøy fylke region kommune Stasjonær forbrenning 4.24 0.74 0.99 0.71 0.64 0.62 3.87 Industri 3.78 0.40 0.66 0.36 0.08 0.44 0.27 3.59 Annen næring 0.23 0.19 0.21 0.16 0.13 Husholdninger 0.15 0.14 0.17 Annen stasjonær forbrenning 0.04 0.00 - Prosessutslipp 3.38 3.97 3.76 1.54 3.67 4.19 3.08 11.96 2.10 0.57 0.72 0.01 0.02 7.53 Deponi 0.29 0.25 0.07 0.58 0.03 Landbruk 0.91 3.07 2.73 1.39 3.60 3.55 2.80 4.36 Andre prosessutslipp 0.05 0.06 Mobile kilder 3.69 3.50 3.36 3.77 2.16 3.10 Veitrafikk 2.17 2.52 2.39 2.42 1.38 2.68 2.18 2.33 Personbiler 1.58 1.78 1.75 1.76 1.04 1.93 1.81 Lastebiler og busser 0.59 0.34 0.60 0.52 Skip og fiske 0.84 Andre mobile kilder 0.68 0.93 0.95 1.35 0.76 0.63 0.90 Totale utslipp 11.32 8.21 8.12 6.02 6.47 8.29 6.80 18.92

5.4 Energiressurser - Bioenergi – Biogass fra gjødsel   Planl. liter pr mnd 10 12 m³ CH4 Energiinnhold (kWh) anlegg pr. dyr mnd i m3 Storfe - ungdyr 9,346 700 65,422 78,506 981,330 9,216,324 Storfe - vaksne dyr 3,715 1,500 55,725 66,870 835,875 7,850,259 Storfe - ammekjyr 1,041 1,000 10,410 12,492 156,150 1,466,509 Slaktegris t.f. pr år 60,117 200 40,078 48,094 601,170 5,645,988 Purker 2,324 400 9,296 11,155 139,440 1,309,574 Hester 211 800 1,688 2,026 25,320 237,797 Lam/killinger 50 - Vinterfora sau og geit 2,330 150 3,495 4,194 52,425 492,358 Verpehøner 139,399 5 6,970 8,364 104,550 981,899 Broiler pr år 3,282,538 2 13,130 15,756 196,950 1,849,689 Sum 206,214 247,457 3,093,210 29,050,397

8.6 Klimautslipp i Levanger - Hva kan vi gjøre noe med? Landbruk Produksjon av biogass fra storfegjødsel Kommunal virksomhet (sektorvise) Helse og omsorg (bygg, transport) Oppvekst (bygg, pedagogisk opplegg) Kultur (bygg) Teknisk (bygg, vann, avløp, veilys, transport, anlegg) Plan – industriomr. / boligomr. Avfall / renovasjon Transport kontra energiomforming lokalt / regionalt Stasjonært energibruk Industri, yrkesbygg, boliger Forts. Transport Flåte med elbiler / biodrivstoff Krav til drivstoffeffektivitet ved innkjøp Utvikle infrastruktur for elbiler Utvikle infrastruktur for biodrivstoff Personbiler Lastebiler / busser Skip og fiske Tilrettelegging av sykkelpendling

Gruppearbeid - Oppgave 1 Hva kan Levanger kommune gjøre som organisasjon? Stikkord: Energibruk og klimautslipp på rådmannens målekort Kommunale bygg og anlegg Klima- og energilære i skole og barnehage Kommunalt planarbeid Innkjøp og bestilling Levanger Næringsselskap Bygd- og byutvikling

Gruppearbeid - Oppgave 2 Er det riktig å fokusere på "de store tallene som vi kan påvirke”? Skal vi heller fokusere på hva vi som enkeltpersoner kan bidra med?   Norge Nord-Tr.lag Innherred Stjørdal Frosta Levanger Verdal Inderøy fylke region kommune Stasjonær forbrenning 37.5 % 9.0 % 12.2 % 11.7 % 9.9 % 9.1 % 20.5 % Industri 33.4 % 4.8 % 8.1 % 6.0 % 1.2 % 5.3 % 3.9 % 19.0 % Annen næring 2.0 % 2.3 % 3.5 % 6.2 % 1.9 % 2.8 % 0.7 % Husholdninger 1.7 % 1.8 % 2.2 % 2.6 % 0.8 % Annen stasjonær forbrenning 0.4 % 0.0 % Prosessutslipp 29.9 % 48.4 % 46.3 % 25.6 % 56.7 % 50.6 % 45.3 % 63.2 % 18.5 % 7.0 % 8.9 % 0.2 % 39.8 % Deponi 3.3 % 3.1 % 0.1 % 6.9 % Landbruk 37.4 % 33.7 % 23.1 % 55.7 % 42.9 % 41.2 % 23.0 % Andre prosessutslipp 0.6 % 1.0 % Mobile kilder 32.6 % 42.6 % 41.4 % 62.7 % 40.5 % 45.6 % 16.3 % Veitrafikk 19.1 % 30.7 % 29.4 % 40.1 % 21.3 % 32.3 % 32.0 % 12.3 % Personbiler 13.9 % 21.7 % 21.5 % 29.3 % 16.1 % 23.3 % 9.5 % Lastebiler og busser 5.2 % 7.9 % 10.9 % 8.8 % Skip og fiske 7.5 % 0.3 % Andre mobile kilder 11.4 % 22.5 % 7.6 % 13.3 % Totale utslipp 100.0 %