Byggesaksreformen Sluttkonferanse for evaluering av byggesaksreformen i plan- og bygningsloven
Forskergruppen har ordet: HVA HAR FORSKNINGEN VIST? Berit Nordahl, forskningssjef BYGGFORSK
Refleksjoner over evalueringen Presentasjon av bestilling og produkter Viktigste funn oppsummert
Refleksjoner over evalueringen Oppdraget Bestillingen og angrepsmåte Forventninger om svar Muligheter for å gi svar
Byggesaksreformen er en lovendring En lov er et styringsinstrument Evalueringen skal svare på om hensikten med lovene er oppfylt Ny adferd Bedre bygg Umulig å gi eksakt svar – mulig å gi innsikt i sammenhenger Ny lov
Kjennetegn ved lover Type lov Lovens innhold Målgruppe Prosesslov: Roller, fordeling av myndighet, ansvar Motsatte rettsposisjoner: Rettigheter og plikter BE Kommune Foretak Grad av måloppnåelse utgjøres av summen av at alle målgrupper etterlever plikter og bruker rettigheter etter intensjonen
Kommunal byggesaks- behandling Foretakenes aktivitet vis-à-vis myndighetene Riktig utførte arbeider Sporbarhet ved feil og mangler Bedre byggkvalitet Atferds -endring § Forskrifter, kursing, veiledning Lokale politiske prioriteringer Oppdragskontrakter og entrepriser Økonomi og tidsstyring i byggeprosjektet
Kompliserende forhold Regulering og lovgivning Økonomiske styringsmidler Informasjon Ikke alltid godt samsvar mellom de tre Fortolkninger av lovgivningen er endret underveis Tekniske forskrifter ble endret samtidig som loven ble endret
Valg av studier Studier av atferdsendring: –Fokus på praktisk implementering: Må trekke inn konteksten Studier av virkninger: –Sporbare endringer i det bygde miljø? Endringer forutsetter kunnskap om før-situasjonen Studier av effekt: –Sammenhengen lovendring, atferdsendring og effekt forutsetter kunnskap om betydningsfulle, utenforliggende forhold
Følgende temaer ble prioritert Implementering av de nye elementene hos bransje og kommune Kvalitet – krav til prosess og produkt Virkninger av reformen Etterfølgende endringer og tilpasninger
Prosjektporteføljen Bedre kontroll av byggevirksomheten? Kommunal iverksetting og endring i kontrollpraksis Fører endringer i plan- og bygningsloven til ny og/eller endrede roller for BAE-næringen i byggeprosessen? Forsterket fokus på estetisk utforming? En evaluering av forvaltningsmyndighetenes og foretakenes endrede praksis Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer - effekt i forhold til feil og mangler ved prosjektering Endringer i byggekvalitet - kvantitativ registrering av byggskadeomfang Evaluering av byggesaksreformen. En nyttekostnadsanalyse
Prosjektporteføljen - fortsatt Virkninger av godkjenningsordningen SINTEF v. Eli Støa, Wibeke Knudsen og Monika Jensø Nøkkeltall for tid og ressursbruk i plan- og byggesaksbehandling Kommunalteknisk forum / ArkiData v. Bengt Næspe Funksjonell kvalitet og tilgjengelighet for funksjonshemmede Byggforsk v. Jon Christophersen Virkninger av endringer i plan- og bygningsloven for private tiltakshavere som bygger for eget formål SIFO / Forbrukerrådet v. Tove Mordal og Veronika Lorentzen
Politiske intensjoner: Bedre bygg gjennom kompetanse og kontroll Økt etterlevelse av regelverk Spesifisering: Nye elementer og virkemidler Ansvarsrett Tiltaksklasser Godkjent kompetanse Trinnvis saksbehandling Forhåndskonferanse Rammetillatelse Igangsettingstillatelse Tilsyn og sanksjoner Kontroll: Dokument & arbeid Inndragelse av ansvarsrett Bøter Kontrollsystemene Kontrollplaner Uavhengig kontroll Egenkontroll Atferdsendring
Resultatene - atferdsendringer Ansvarsrett: –Kommunene bruker ansvarsrettsystemet fleksibelt og etter intensjonene –Ansvarlig søker er en godt innarbeidet funksjon: Et bindeledd! –Rollen er godt innarbeidet i tidligfase, mer uklar i gjennomføringsfasen –Sentral godkjenning: Virkemiddel i endring fra 550 til 30 koder fra spesifikk til generell –Effektiviserende, men forenklinger utydeliggjør binding mellom kompetanse og ansvar
–Kontrollplaner: Systemene vurderes og revideres, og gir større fokus på kontroll og kvalitet –Kontrollrutiner fungerer best på funksjonærnivå –Egenkontroll er mest utbredt: Småforetak: Operatørkontroll Større foretak og større prosjekter: Sidemannskontroll Prosjekteringsforetak: Operatørkontroll Utførende foretak: Overordnet kontroll Arkitektforetak: Sidemannskontroll –Kontrollen dokumenteres! –Uavhengig kontroll – benyttes sjelden Kontroll
–Saksbehandlingskapasitet: Intensjon om sparte ressurser lar vente på seg Saksbehandlingstid tilbake til der den var før reformen Bedre sammenlikningsgrunnlag –Forhåndskonferanse: Viktig arena for informasjon om rammer Drøfting av tiltaksklasse og kompetanse Mindre viktig for drøfting av komplikasjoner og kontroll – Ramme – og igangsettingstillatelse: Brukes der det trengs Gir fleksibilitet –Tilsyn og sanksjoner: Mindre utviklet enn forventet – lokale og sentrale prioriteringer Er ordinær oppfølging tilsyn? Trinnvis saksbehandling
Tilsyn Tiltaksklasser Utført og dokumentert kontroll Kompetanse og ansvarsrett Samspillet mellom elementene avgjør reformens vellykkethet: Overordnet kompetansekoder, generelle kontrollplaner, overordnet ansvarsrett og manglende tilsyn truer reformen
Resultatene: Bedre kvalitet –Estetisk kvalitet Estetiske forhold er satt på dagsorden: Det dokumenteres! De ”strengeste” kommunene setter standarden Flere avslag ut fra estetiske kriterier - færre klager Men: –Kommunene trenger mer skjønnsstøttende redskap –Plangrunnlaget er for dårlig –Trenger foretakene mer bevisste kontrollrutiner? –Teknisk kvalitet Færre småskader ved overtakelse etter reformen Klager som en indikator: Nedgang Alvorlige skader trenger tid før de vises Et grunnlag for omfattende målinger er lagt
Brukeligheten på bygg – fokus på tilgjengelighet –Bedre tilgjengelighet for bevegelseshemmede og til dels synshemmede i bygg etter reformen Økt kompetanse på løsninger Bedre kontroll og kvalitetssikring Økt fokus også fra byggherresiden –Store utfordringer for orienteringshemmede og miljøhemmede –Utradisjonelle løsninger utprøves i liten grad Funksjonell kvalitet Skyldes det reformen?
Viktige spørsmål Ikke intenderte endringer i bransjen Offentlige krav og kontraktene: Er bedre samkjøring mulig og ønskelig? Teknisk kvalitet: Hvordan sikre reell ansvarsplassering for flerfaglige forhold? Tilsynet: Hvordan øke omfang og bedre effektiviteten?