Vestvågøydalen – Lofotr gate den brede og lange jordbruksbygda i Lofoten Større enn Texas (Scott Toe) Start på Vestvågøydalen Holandsmælen i bakgrunnen, videre Bø, Farstadvannet, Farstad og Voll Voll og Rise foran Ristinden. Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
Lófót Farstadvassdraget går gjennom Lofotens brede og lange jordbruksbygd, ”Vestvågøydalen”. Vikinghøvdingen som reiste til Island for godt over 1000 år siden, Olaf Tvennumbruni, er beskrevet i den islandske landnåmaboka, kap. 377: Óláfur tvennumbrúni hét maður; hann fór af Lófót til Íslands....... Språkforskeren Finn Myrvang (opprinnelig fra Bø i Vesterålen)har lansert betydningen av Lofot. Ordet ”lo-” tolker han som slette , og ”-fotr” som ”fjellfot”. Lófót skal altså bety ”sletta under fjellfoten”. I enden av Farstadvannet finnes det et område som passer perfekt denne beskrivelsen. Fjellfoten tilhører Ristinden og sletta er Rise med omland som vi ser en del av på bildet. Mye tyder derfor at dette området er opprinnelsesstedet for navnet Lofoten og som senere er blitt tatt i bruk for hele øyriket. Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
Laksehistorie fra norrøn mytologi Tor henter hammeren En morgen Tor våknet var hammeren Mjølner borte. Tor fortalte Loke det som hadde skjedd. Loke fløy til Jotunheimen og fant ut at jotnen Trym, tussenes konge, hadde tatt den. Bare hvis han fikk Frøya til brud, ville han gi den fra seg. Frøya, Njårds datter fra Noatun, lot seg ikke overtale. Sannelig skulle hun være gal etter mannfolk om hun gikk med på dette forslaget. Det endte med at Tor, litt motvillig, kledde seg ut som brud for å utgi seg å være Frøya. Loke fulgte med som brudepike. Da Trym forstod hvem som kom, stelte han i stand til fest. Tenk å få selveste Frøya som brud. Da kvelden kom og alle satt til bords, ble ølet skjenket. ”Bruden” tok for seg av maten. En hel okse, åtte laks og alle slags søtsaker satte Tor til livs. Så tømte han tre tønner mjød…. Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
Landbruk i Lofoten i et 1000 års perspektiv Lofoten har gode naturgitte vilkår for landbruksproduksjon. Dette sammen med beliggenhet og mye fisk i havet førte tidlig til at det ble naturlig at en fikk et maktsentrum her. Utgravingene på Borg avdekket Nord-Europas største langhus fra vikingtida. Rundt år 900 hadde høvdingen på Borg i Lofoten om lag 50 kyr. Det skulle gå over 1000 år før gårdbrukere i området kunne skilte med like mange dyr. Men dagens melkebaroner har heldigvis erstattet trellenes harde hverdag med moderne høyteknologi. Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
Melkeskuta i Lofoten – visjon 2014 Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
Lønnsom og bærekraftig matproduksjon over hele landet Verdikjeden for landbruksbasert matproduksjon er en av Norges største landbaserte næringer, og sysselsetter om lag 90 000 mennesker. I tillegg kommer ringvirkninger av jordbruket som gir arbeidsplasser i andre næringer. Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
Landbrukspolitikken og lønnskamp Ny regjering Mer kostnadseffektiv matproduksjon ”Lønnskampen” og prosentregning 3% av kr 300 000 = 3% av kr 500 000 Produksjonsrettigheter i melkeproduksjonen Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
Landbrukstall for Vestvågøy Jordbruksareal (2012) 32 041 da Dyretall (2013) Melkekyr 827 Ammekyr 133 Annet storfe 2 062 Melkegeiter 1 080 Sau 5 823 Verdiskapning (2013) (inntekter minus kostnader) 47 millioner kroner 154 årsverk Gjennomsnittsalder ca. 55 år Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
Effektive bønder Dagens jordbruksarealer i Lofoten driftes av dyktige bønder som har tatt i bruk det nyeste på teknologisida både når det gjelder drift og høsting av grasarealer og også på husdyrsida. Kumelkproduksjonen er i gjennomsnitt blitt fordoblet på gjenværende kumelkbruk de 10 siste åra. Produktiviteten i landbruket har økt med 67 % fra år 2000, mens produktiviteten i andre næringer har økt med 16 %. Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
Gårdens viktigste ressurs - mennesker og pågangsmot Leif Kåre Halvorsen 1994, 24 år og overtar bruket : 13 storfe og 8 sau, melkekvote 43 500 liter Fjøsutbygging i 1995, 1999 og 2010 Gårdskjøp i 2005: 250 dekar dyrkajord og 70 tonn melkekvote. 2014: 180 storfe, melkekvote 310 000 liter, leverer 113 slakt (2014) Bighorn Steakhouse i Bodø serverer lokal biff fra Lofoten (50% av totalomsetning) Betjener gjeld på ca. kr 8 mill. Leasing av maskiner og redskaper Kapitaltilgang Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
Utvikling i landbruket før nå Foring mekanisk og melking av dyr Litt traktorkjøring Silolegging Familiejobb Automatisert foring og melking mer automatisert Nye produkter Større enheter Systematisering Bedriftslederrolle Mye traktorkjøring krav til kompetanse (i agronomi/økonomi/ videreutvikling med mer) Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
Hva har skjedd og hva er status: Færre bønder Større gårdsbruk Flere med tilleggsnæring Lengre transport av både innsatsfaktorer og ferdige råvarer Større arealer (bedre arrondering) Økende grad av overdragelser på aktive bruk Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
Hva har skjedd og hva er status: Satsingsvilje blant en del av de som er i næringa Mer samarbeid Åpen for å se nye muligheter Viser en større stolthet Større samhold Behov for faglig og sosial ‘input’ Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
Lofotlandbruket i dag: Melkebønder på geit og ku Grisebønder Sauebønder Potetprodusenter Ysterier Honningprodusenter Urter Videreforedling av kjøtt (storfe og kje) Grønn omsorg og helsefremmende tjenester Gårdsbakeri Gårdskafeer Opplevelsesbasert virksomhet Slakteri Rådgivningstjenester Landbruksmekanikere Landbruksrelaterte butikker Felleslager for potet Bondelag og Småbrukerlag Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
Utfordringer Rekruttering – gjennomsnittsalder øker fremdeles Gjengroing Lønnsomhet Øke matproduksjonen med 20% Flere bygdeutviklingssaker Leiejordproblematikk Bedre jord- og plantekultur gjennom både nydyrking og drenering Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
Fremtida ser lys ut! Store og gode beiteressurser Mulighet for nyetableringer på sau Mulighet til merpris gjennom merkevaren Lofoten. Videreforedling Kobling mot reiseliv Høy kvalitet, spesialitet. Godt landbruksfaglig miljø, NLL, Veterinærsenter, FK, Horns, AK++ Flere overdragelser, økende rekruttering Flere tar etterutdanning Omdømmebygging og attraktivitet Fremdeles stort behov for grønn utdanning Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
Behov i primærnæringa Lokal matproduksjon Kvalitet Mengde Kompetansebehov Sesongarbeidskraft Tilgjengelighet Språkkunnskap Utenlandsk arbeidskraft Lønn Utviklingshastighet og omstillingsevne Alder Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
Jobbtitler Veterinær Planlegger (jord, for og bygning) Jordbruksetaten (lovverk og kontroll + utvikler) Yster Produktutvikler Markedsfører Selger Prosjektleder og prosjektutvikler Slakter Transportør Logostikkansvarlig Økonomi og regnskap Rådgivning hms, tine, nortura, fka, Service Avløsere Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen
10 spennende år fra 2015 -2025 Er det mulig for ungdom fra Lofoten å utvikle seg innen landbruket i Lofoten? Ja Nærings- og utdanningskonferanse 4. febr. 2015 - Ketil Høyen