Integrering gjennom landbruket

Presentasjon om: "Integrering gjennom landbruket"— Utskrift av presentasjonen:

1 Integrering gjennom landbruket
Handnesøyprosjektet Integrering gjennom landbruket

2 Handnesøyprosjektet holder til på Handnesøya, i Nesna kommune
Handnesøyprosjektet holder til på Handnesøya, i Nesna kommune. Prosjektet kom til på bakgrunn av et ønske om å koble landbruk, bosetting/kvalifisering av flyktninger. Det er viktig å opprettholde og utvikle landbruket i Nordland, samt forhindre at avgangen blir større enn tilfanget av nye utøvere innen næringen. Rekruttering til landbruket handler ikke bare om å motivere unge bønder til å etablere seg, men like mye om å sikre tilgang på nok og kompetent arbeidskraft. Det er i dag store utfordringer med å skaffe arbeidskraft til landbruket, og en ser at det er mer og mer vanlig å benytte seg av innvandrere. Sett i lys av dette er det også viktig å sikre bosetting i landsdelen.

3 Flere av de som kommer til Norge og søker om beskyttelse/oppholdstillatelse her, har sin bakgrunn i landbruket. Det å bygge på de ressurser flykninger allerede har, er med å bidra til en raskere og mer kvalitetsmessig integrering. Handnesøyprosjektet har som mål om å videreføre og komplementere kunnskap, kompetanse og erfaring innen landbruk. Slik at deltagerne ikke bare skal ha en mulighet til å fortsette på sin yrkesbane i Norge, men også vil kunne oppleves som attraktiv arbeidskraft. Her tenker en altså at det oppstår en vinn-vinn-situasjon, som både flyktninger og landbruksnæringen vil kunne dra fordeler av.

4 På bakgrunn av denne ideen søkte Nesna kommune om utviklingsmidler fra IMDI, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, for å kunne drive en pilot over en tre-årsperiode. Fikk støtte i 2016, så endret det seg. Prosjektet har 2,5 årsverk, to lærerstillinger og en 100 % stilling som prosjektkoordinator. Nesna kommune satte seg som mål å bosette 8 flyktninger på Handnesøya gjennom prosjektet, i Vi har i dag 5 deltagere som er tilknyttet oss.

5 Deltagerne er i ordinært introduksjonsprogram, med vekt på norskundervisning og samfunnskunnskap, som et utgangspunkt. Hoveddelen av undervisningen har fokus på landbruk. Vi er også innom grunnskolefag som matematikk, natur og miljøfag. Prosjektet har også samarbeidet med Helgeland landbrukstjenester, Karrieresenteret, Landbruksskolen i Vefsn, Nordland fylkeskommune samt lokale aktører.

6

7 Deltagerne våre skal ha teoretisk opplæring i norsk og samfunnsfag, som utgangspunkt. Målet har vært å ha godkjent grunnskole når deltagerne forlater oss, blant annet med tanke på landbruksskole. For å lære en nytt språk er praksis essensielt. Hos oss blir deltagerne plassert rett i språkpraksis, på de samme gårdene hvor de skal ha yrkespraksis. Fordelen med dette er at deltagerne lærer landbruksnorsk parallelt med ordinær norsk, noe som betyr at ord og uttrykk naturlig blir integrert i språket. Deltagerne vil gjennom sin praksis lære språk, yrkesfag og samfunnskunnskap. En knytter bekjentskap som er verdifullt å bygge på og ta med seg videre. Praksis fungerer også som en brobygger til lokalmiljøet på øya.

8 Vi har pr dags dato knyttet til oss fem praksisgårder; fire på Handnesøya, og en på fastlandet. Gårdene driver med henholdsvis Gris/villsau Melkeproduksjon Sau Økologisk, og på gamlemåten/tradisjonelt, med ulike dyr Koordinator og lærere har felles møte med praksisgårdene ca. hver 6. til 8. uke. I disse møtene evaluerer vi, kommer med innspill til hverandre, og planlegger videre fremover. Hver gård får en liten kompensasjon i året for å være knyttet til oss. Det krever noe ekstra å lære opp en ekstra person, som i tillegg har språklige utfordringer.

9 Den praktiske undervisningen har temaer som:
Å så og høste planter Pleie av skog/hogst Lære å bruke nødvendig utstyr/maskiner Lære om husdyr Trafikkopplæring Enkel mekanikk / bygg Videre får deltagerne ulike typer sertifiseringer/kurs som er påkrevet og nødvendig, som arbeidstaker innen landbruk. Dette er blant annet sikkerhetskurs i varme arbeid, grunnleggende vedlikehold og bruk av motorsag, HMS, smittevern, traktorsertifikat etc.

10

11 Handnesøya Handnesøya er en av tre øyer i Nesna kommune med ca 70 innbyggere. Øya har sterke landbrukstradisjoner, og landbruk er hovednæring på øya. Det går bilferge fra Nesna til Handnesøya flere ganger daglig. Innbyggerne på øya har lag og foreninger med aktiviteter på fritiden. Har god erfaring med innvandrere siden 1985. Øya har egen butikk, som er et viktig samlingspunkt for innbyggerne.

12 På Handnesøya har vi åpnet den gamle barne- og ungdomsskolen, som ble åpnet i 98, og driftet i ca 10 år. Her har vi lyse romslige lokaler, med muligheter for ulike aktiviteter både inne og ute. I tillegg har Maskinringen på øya et verkstedbygg rett over veien, som det er mulig å leie for å drive undervisning i enkel mekanikk. Det er også anledning til å ta imot deltagere fra voksenopplæringen på fastlandet, for arbeids/språkpraksis.

13 Handnesøya-prosjektet må videreføres og utvikles
Samarbeidspartnerne representerer i sum arbeidslivs- og landbruksfaglig kunnskap som vil lette inkluderingen i det norske samfunn. Landbruket i Nordland har store utfordringer med å skaffe nok kvalifiserte avløsere og fagarbeidere. Tiltaket har i seg nyskapende momenter fordi det gjennom arbeidsdeltakelse gir flyktningen innsikt i faglig bredde i norsk landbruksnæring og dermed en forståelse av hvordan realkompetanse inn mot videre opplæring skal dokumenteres, samt hvorfor læring på arbeidsplassen har en verdi. 

14 Nesna kommune tenker at dette er en modell som også kan benyttes innenfor andre næringer,
og som dermed kan bidra til å fylle behovet for kvalifiserte arbeidstakere gjennom opplæring på arbeidsplassen.

15 Hvilke erfaringer har vi gjort oss?
Grunnskole Mye nytt; språk, fag, kultur, samfunn, læringsmetoder Egen, mer strukturert studieplan Engasjement, bakgrunn, forståelse Praksis Kontinuitet Mer temabasert Mer?