Prosjektstyring Grunnkurs i; prosjektplanlegging, kvalitetssikring,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Effektiv prosjektplanlegging
Litt mer om PRIMTALL.
Nye internettsider for Høgskolen i Østfold Resultat fra brukerundersøkelse.
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Grafisk design Visuell kommunikasjon
PLANLEGGING SOM STYRINGSVERKTØY
Bygningsdelstabellen
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Pedagogisk analyse.
Gjennomføring av prosjekter
Prosjektarbeid som arbeidsmetode
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
PROSJEKTARBEID I LÆRERUTDANNING, VIDEREGÅENDE OG I GRUNNSKOLEN
Oppfølging! Å lykkes med prosjekter handler om fokus på tre forhold..
Prosjektorganisering, prosjektledelse og prosjektstyring
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Prosjektorganisering
Kvalitetssystemet ISO 9001:2000
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Spydspiss og Merkevare i et internasjonalt opplevelsesmarked
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
Målsetting i prosjekter
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
8 Mål og strategier Påstandene:
Kapittel 14 Simulering.
Presentasjon av forskningsprosjektet Styring mot gevinst -
Erling S. Andersen Handelshøyskolen BI
Usikkerhet skal integreres i prosjektstyringen
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
Kap 06 Diskrete stokastiske variable
Prosjektplanen Pedagogisk ledelse.
Hvorfor prosjekt? Forelesning 3ØID30 Harald Romstad 24.oktober
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Torhild Rio Finvik og Torstein Rønningen
Prosjektorganisering, prosjektledelse og prosjektstyring
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 2
Kp 4 Målformulering Godt formulerte mål skal:
Oppfølging og kvalitetssikring
© Eurokompetanse a.sISO 9000:2000 august 2001 nr. 1.
Lis Byberg Forelesning 14. oktober 2005
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Organisering av prosjekter
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Oktober 2010
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Juni 2010 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
NM i prototyping - Yggdrasil 2014
Virksomhetsrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø BIR Nett
Prosjektavslutning og sluttrapport
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Agenda: Kort gjennomgang av ARK, innhold og teori Gruppearbeid
Lokal arbeidstidsavtale
Virksomhetsrapport August Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Veiledning prosjektroller
Bø hotell, Anders Stang Lund Senior kommunikasjonsrådgiver
Tidsregistrering v/HiST DATAGRUNNLAG: Evaluering av HiST; en spørreskjemaundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer høsten 2009 v/HiST.
Kvalitetssikring. er alle tiltak som er nødvendig for å sikre at et produkt vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet og trygghet Kvalitetsarbeid krever.
Mal for styringsdokument (Hjelpetekst i kursiv på foiler og i notatfeltet.)
Evaluering av [prosjektnavn] [navn]. Resultat kontra mål Målsetting: Oppgi opprinnelig mål eller prosjektmål –Lag en liste over de viktigste måleenhetene.
I den prosessorienterte organisasjon spør man
RIS-metoden for prosessforbedring
Forretningsprosjektplan
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Utskrift av presentasjonen:

Prosjektstyring Grunnkurs i; prosjektplanlegging, kvalitetssikring, målbeskrivelse, organisering, oppfølging og rapportering

Innholdsfortegnelse: Prosjektplanlegging side 3 Totalkvalitetsledelse side 20 Målsetting side 35 Prosjektorganisering side 42 Gjennomføring av prosjekter side 54 Oppfølging og kvalitetssikring side 61

the process is everything” Del 1 Prosjektplanlegging PROSJEKTPLANLEGGING ”The plan is nothing - the process is everything”

Del 1 Prosjektplanlegging Hva er et prosjekt? Mange definisjoner, men i de fleste sammenhenger inneholder de følgende elementer: Skal lede frem til et bestemt resultat (forandringer) Er begrenset i tid og kostnader Er en engangsoppgave (unikt) Er organisert som eget styringsobjekt Krever mange ulike ressurser Resultat er kommuniserbart

Del 1 Prosjektplanlegging En vanlig definisjon: ”Et prosjekt er en arbeidsoppgave som er et engangsforetagende med sikte på å nå et klart definert mål”.

Ulike typer prosjekter Del 1 Prosjektplanlegging Ulike typer prosjekter

En modell for utviklingsprosjekt Del 1 Prosjektplanlegging En modell for utviklingsprosjekt Idé- vurdering Avslutning Evaluering Oppstart planlegging Gjennom- føring

Idévurdering En idé kan oppstå på mange måter: Del 1 Prosjektplanlegging Idévurdering En idé kan oppstå på mange måter: Spontant hos en person eller gruppe i organisasjonen Gjennom en systematisk analyse av bedriftens situasjon Ved forespørsel fra en kunde eller oppdragsgiver Ved å studere konkurrenters produkter, prosesser, aktiviteter

TING-vurdering: Tid Investering Nytte Gjennomførbarhet Del 1 Prosjektplanlegging TING-vurdering: Tid Investering Nytte Gjennomførbarhet

Idévurderingsrapport Del 1 Prosjektplanlegging Idévurderingsrapport 1. Sammendrag med anbefaling (max 1 side) 2. Beskrivelse av idé 3. Forankring i forretningsidé og strategi 4. TING-vurdering 5. Foreløpig gjennomføringsplan - Angrepsmåte - Hovedoppgaver - Fremdrift - Ressurser

Oppstart - Planlegging Del 1 Prosjektplanlegging Oppstart - Planlegging Forprosjekt iverksettes hvis det er nærmere behov for analyse av: Marked Produksjon Kompetanse/organisasjon Økonomi Forprosjektet skal alltid resultere i en anbefaling til videreføring, utsettelse eller terminering. Dersom det skal videreføres til et hovedprosjekt, skal det lages en skisse til dette i forprosjektet.

Bedriftenes utviklingsprosjekt i Del 1 Prosjektplanlegging Bedriftenes utviklingsprosjekt i SMB-Kompetanse Idé- vurdering Avslutning Evaluering Oppstart planlegging Gjennom- føring SMB- Kompetanse

Fordeler og ulemper ved et prosjekt: Del 1 Prosjektplanlegging Fordeler og ulemper ved et prosjekt: Fordeler: - klart definert oppgave - tilpasset behovet - kostnadseffektiv - resultat- og endringsorientert arbeidsform - egnet ved samarbeid mellom enheter - lett å avvikle Ulemper: - ikke etablert arbeids- og bedriftskultur - mangler rutine og regler - ukjente oppgaver - krever sterkere grad av styring - vansker med å oppnå nødvendig posisjon og status - kompetanse forsvinner når prosjektet er avsluttet

Prosjektstyring Å styre innebærer tre funksjoner: Målformulering Del 1 Prosjektplanlegging Prosjektstyring Å styre innebærer tre funksjoner: Målformulering Planlegging Oppfølging

Styringsfunksjoner Del 1 Prosjektplanlegging Mål og rammer Korrigere mål Målformulering Korrigere plan Planlegging Oppfølging Korrigere utførelse Utførelse (faglige oppgaver) Resultat Ressurser

Hensikten med planlegging: Del 1 Prosjektplanlegging Hensikten med planlegging: Å skaffe oversikt over hvilke oppgaver som må utføres for å nå målet Gi det nødvendige grunnlaget for utførelse og oppfølging av disse oppgavene ved å fastlegge og beskrive: Hva som skal gjøres Når det skal gjøres Hvilke ressurser som kreves Hva resultatet skal være

Hensikten med planlegging (forts): Del 1 Prosjektplanlegging Hensikten med planlegging (forts): Sikre en best mulig styring av produksjonen Tidligst mulig kunne bli klar over problemer som kan skape vansker for driften Gi best mulig info om hva som skal gjøres og hva som er gjort, motivasjon! Gi best mulig erfaringsdata for senere virksomhet

Prosjektplan Del 1 Prosjektplanlegging 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn 1.2 Prosjektmål 1.3 Rammer 2. Organisering 2.1 Ansvarsforhold 2.2 Øvrige roller og bemanning 3. Gjennomføring 3.1 Hovedaktiviteter 3.2 Beslutningspunkter 3.3 Milepæler 4. Risikoanalyse Kritiske suksessfaktorer fastlegges og belyses 5. Oppfølging og kvalitetssikring 5.1 Kvalitetssikring 5.2 Rapportering

Fordeler med planlegging: Del 1 Prosjektplanlegging Fordeler med planlegging: Man blir kjent med prosjektet som skal gjennomføres Problemer blir løst før de oppstår Felles utgangspunkt Bedre beslutninger under prosjekt- gjennomføringen

Totalkvalitetsledelse TQM Del 2 Totalkvalitetsledelse Totalkvalitetsledelse TQM ”Forenkling-Forbedring-Fornying”

Del 2 Totalkvalitetsledelse Forandringer i samfunnets påvirkning av kvalitet FOKUS PÅ PRODUKT FOKUS PÅ MARKEDET FOKUS PÅ SAMFUNNET KVALITETS- SAMFUNNET (Produkter kommer ut) (Innputt fra markedet) (Innputt fra samfunnet) Nabo Kunde Leverandør Medarbeidere Eiere Samfunn

Produksjonskostnader Forventet fortjeneste Del 2 Totalkvalitetsledelse TIDLIGERE Produksjonskostnader Forventet fortjeneste Detaljpris + = Og derfor avhenger fortjenesten av lavest mulige kostnader NÅ Pris som kunden er villig til å betale Produksjonskostnader Oppnådd fortjeneste - =

STYRING LEDELSE VEDLIKEHOLDE FORBEDRE Del 2 Totalkvalitetsledelse INSPEKSJON SJEKK OVERVÅKING VEDLIKEHOLDE STYRING LEDELSE FORBEDRE

Del 2 Totalkvalitetsledelse P P A D C A P C A D C

Kvalitetsvekta Del 2 Totalkvalitetsledelse KVALITETS- FORBEDRING PLANLEGGING DESIGN PRODUKSJON KVALITETS- FORBEDRING INSPEKSJON

Tilfredsstille samfunnets behov Del 2 Totalkvalitetsledelse OVERLEVELSE Tilfredsstille samfunnets behov P r o d u k t v a l i e Kostnad L e v r a n s S i k e r h t M i l j ø MORAL

Samfunnets medlemmer Kunde Nabo Leverandør Medarbeidere Eiere Samfunn Del 2 Totalkvalitetsledelse Samfunnets medlemmer “Interessenter” Kunde Nabo Leverandør Medarbeidere Eiere Samfunn

PDCA-hjulet (PUKK) P D A C Del 2 Totalkvalitetsledelse 1 Bestemme et arbeidsmål PLANLEGG 2 Avgjøre hvilke metoder skal benyttes for å nå målene 3 Organisere utdanning og trening UTFØR 4 Utføre jobben KONTROLLER 5 Kontrollere resultatene som er nådd 6 Iverksett korrigerende tiltak KORRIGER

Kontinuerlig forbedring Del 2 Totalkvalitetsledelse Kvalitets- nivå A P Kontinuerlig forbedring KAIZEN C D A P C D Forbedring P D C A Korrigering Vedlikehold Tid

Del 2 Totalkvalitetsledelse DIMENSJONER BERØRTE PERSONER Produkter/tjenester Produktkvalitet Kunde, nabo Daglig drift Utgifter Kunde, eier, Kostnad medarbeidere og nabo Pris Leveransested Destino Leveranse Tid Kunde Mengde Cantidad Kundetilfredshet Prosess Sikkerhet Kunde og medarbeidere Produkt Økologi Kunde, medarbeidere Miljø og samfunn Fysisk arbeidsmiljø Arbeidsmoral Motivasjon Kunde og medarbeidere

PROSESS Resultater Årsaker til variasjon Del 2 Totalkvalitetsledelse Maskin Menneske Resultater Materiale Miljø Metoder Årsaker til variasjon

FAKTA OG DATA FAKTA DATA Kunnskap Fakta Riktige Erfaring Data Del 2 Totalkvalitetsledelse FAKTA OG DATA Fremstiller hendelser eller forekomster, og er basert på faktiske kunnskaper FAKTA Fremstiller eller speiler den samme virkeligheten DATA Kunnskap Erfaring Fakta Data Riktige avgjørelser + =

PARETO- De viktige få Del 2 Totalkvalitetsledelse % De viktige få 100 80 PARETO- De viktige få De viktige få 60 40 20 De mange interessante

Del 2 Totalkvalitetsledelse

Målsetting i prosjekter Del 3 Målsetting i prosjekter Målsetting i prosjekter ”If you aim at nothing you are sure to hit it.”

Del 3 Målsetting i prosjekter Hensikten med mål Sikre at prosjektet er i samsvar med bedriftens overordnede mål Gi et bilde av hva prosjektet skal resultere i, slik at en har noe å planlegge ut fra og noe å holde resultater opp mot Skape et motiverende samlingsmerke Skape en felles forståelse Grunnlag for å informere omgivelsene

Del 3 Målsetting i prosjekter Hovedmål Hovedmål beskriver hvilken nytte bedriften skal ha av prosjektet. Eks.: Vi ønsker å forbedre lønnsomheten i våre byggeprosjekter med 10 %.

Del 3 Målsetting i prosjekter Prosjektmål Prosjektmål skal beskrive hva som konkret skal foreligge når prosjektet er ferdig. Eks.: Kalkyletid reduseres med 25 % Bruk av overtid reduseres med 30 % Salget skal økes med 5 % innen 20. mai

Sjekkpunkter ved målformulering Del 3 Målsetting i prosjekter Sjekkpunkter ved målformulering S Spesifisert (veldefinert) M Målbart (kan etterprøves) A Akseptert (felles oppfatning) R Realistisk (skal kunne nås) T Tidsavgrenset (dato)

Kritiske spørsmål ved problemformulering Del 3 Målsetting i prosjekter Kritiske spørsmål ved problemformulering Er målene formulert slik at de virker som rettesnor og ramme for arbeidet mitt? Er de formulert slik at jeg kan måle resultatet av arbeidet mitt og sammenlikne dette med målet? Mangler noe i målformuleringen? Er målene balanserte og troverdige?

Vanlige feil i målformuleringsarbeidet Del 3 Målsetting i prosjekter Vanlige feil i målformuleringsarbeidet Setter i gang før målene er klarlagte. Prosjektet er for dårlig avgrenset For høyt ambisjonsnivå i forhold til tids- og kostnadsrammer Overser betydningen av aksept fra deltakere For liten kontakt med andre berørte interessenter

Prosjektorganisering Del 4 Prosjektorganisering Prosjektorganisering ”Det eneste som utvikler seg av selv i en organisasjon er rot, friksjon og dårlige relasjoner” Peter Drucker

Forholdet mellom basisorganisasjon og prosjektorganisasjon Del 4 Prosjektorganisering Forholdet mellom basisorganisasjon og prosjektorganisasjon Basisorganisasjon Prosjektorganisasjon Oppdrags-giver Prosjekt-ansvarlig Styringsgruppe Prosjektleder Linjeorganisasjon Prosjekt-medarbeider Referanse-gruppe

Organiseringen av prosjektet Del 4 Prosjektorganisering Organiseringen av prosjektet Avhenger av kompleksitet og omfang Enkeltpersoner kan inneha flere roller, særlig i mindre prosjekt

Del 4 Prosjektorganisering Prosjektansvarlig Prosjektansvarlig er den person i prosjektet som er ansvarlig for oppdraget. Ved eventuelle situasjoner hvor oppdragsgiver ikke er fornøyd med prosjektleders arbeid, er det prosjektansvarlig som har det overordnede ansvar.

Del 4 Prosjektorganisering Prosjektleder Prosjektleder er den person som er entydig ansvarlig for å gjennomføre prosjektet innenfor de rammer som er lagt og i henhold til fastsatte mål.

Del 4 Prosjektorganisering Styringsgruppen I de fleste prosjekter vil det være naturlig å opprette en styringsgruppe. Styringsgruppen vil ofte bestå av aktører som sikrer kommunikasjon og forankring mot basisorganisasjonen. Styringsgruppen skal gi aktiv støtte til prosjektleder i gjennomføringen av prosjektet.

Del 4 Prosjektorganisering Referansegruppen Referansegruppen opprettes ved behov, og er en samling fagpersoner som støtter prosjektlederen med faglige vurderinger. Referansegruppen har kun en rådgivende funksjon.

Prosjektmedarbeiderne Del 4 Prosjektorganisering Prosjektmedarbeiderne Prosjektmedarbeiderne er ansvarlig for den delen av oppgaven som de blir tildelt. Ansvaret inkluderer utførelse av eget arbeid, samarbeid med andre i og utenfor prosjektet, samt rapportering av resultater, styringsdata og potensielle problemer til prosjektleder.

Ansvarsfordeling mellom linje og prosjekt Del 4 Prosjektorganisering Ansvarsfordeling mellom linje og prosjekt Prosjektleders ansvar: Gjennomfører prosjektet i henhold til planer og mål Avgjør prioriteringer og disponeringer i prosjektet Disponerer prosjektmedarbeidere og økonomiske ressurser innenfor prosjektbudsjettets rammer.

Ansvarsfordeling mellom linje og prosjekt Del 4 Prosjektorganisering Ansvarsfordeling mellom linje og prosjekt Linjeleders ansvar: Generelt personalansvar Ansvarlig for at nødvendig kompetanse og kapasitet finnes Formelt ansvarlig for faglig resultat

Regler for samspill mellom prosjekt og linje Del 4 Prosjektorganisering Regler for samspill mellom prosjekt og linje Valg av prosjektdeltakere skal gjøres med utgangspunkt i kompetanse- og ressursbehov. Enhver prosjektmedarbeiders ressursinnsats skal avtales mellom prosjektleder og linjeleder. Når et prosjekt har fått tildelt sine medarbeidere, tilhører disse prosjektet i det tidsrom og omfang som er avtalt.

Regler for samspill mellom prosjekt og linje (forts) Del 4 Prosjektorganisering Regler for samspill mellom prosjekt og linje (forts) Prosjektmedarbeidere skal ikke trekkes ut av prosjektet - uten etter avtale med prosjektleder. Ved fravær av medarbeidere må ressurs- situasjonen tas opp og avklares på nytt.

Gjennomføring av prosjekter Del 5 Gjennomføring av prosjekter Gjennomføring av prosjekter ”Norske ledere er flinke til å lage planer, men husker ikke hvor de har lagt dem”.

Aktuelle begreper: Hovedaktiviteter Beslutningspunkter Milepæler Del 5 Gjennomføring av prosjekter Aktuelle begreper: Hovedaktiviteter Beslutningspunkter Milepæler

Del 5 Gjennomføring av prosjekter Hovedaktiviteter Hovedaktiviteter er de sentrale og store arbeidsoppgaver som må utføres for å oppnå prosjektfasens mål En naturlig samling av aktiviteter/detaljer i prosjektet Detaljeringsgraden skal tidlig i prosjektfasen normalt være liten, men hovedaktivitetene må være beskrivende nok til å danne grunnlag for tids- og ressursestimering

Del 5 Gjennomføring av prosjekter En milepæl er: En tilstand, dvs hva som skal oppnås, ikke hvordan det skal skje Et delmål på veien mot realisering av prosjektmålet En kontrollpunkt mellom start og sluttmål. De følger etter hverandre og angir en logisk sammenheng og rekkefølge

Beslutningspunkt Et på forhånd fastsatt punkt i prosjektplanen Del 5 Gjennomføring av prosjekter Beslutningspunkt Et på forhånd fastsatt punkt i prosjektplanen hvor prosjektansvarlig fatter viktige beslutninger: Her blir det lagt opp til en beslutning om: å gå videre i henhold til plan å avslutte prosjektet å etterprøve før videreføring å endre fremdrift, mål, ressurser, o.l.

Når skal det være beslutningspunkt? Del 5 Gjennomføring av prosjekter Når skal det være beslutningspunkt? Før start av ny fase Innen en fase avhengig av f.eks tids- forbruk, ressursbruk, finansieringskilde etc. Ved større avvik fra plan Som ledd i en ekstern kvalitetssikring Etter en beslutning fra prosjektansvarlig

Milepæler og beslutningspunkter Del 5 Gjennomføring av prosjekter Milepæler og beslutningspunkter Milepæl: Måler fremdrift Beslutningspunkt: Basis for en uavhengig vurdering av hva skal skje videre

Oppfølging og kvalitetssikring Del 6 Oppfølging og kvalitetssikring Oppfølging og kvalitetssikring

Del 6 Oppfølging og kvalitetssikring Oppfølging Ikke bare avviksregistrering, men også søking etter årsaker og gjøre noe med det

Del 6 Oppfølging og kvalitetssikring Oppfølging Ressursinnsatsen: Vil man benytte den planlagte innsats - hva er benyttet og hva gjenstår Tidsplanen: Holder den? Ressurstilgang: Blir medarbeidere frigjort, er kvalitet på utførelsen bra nok? Endringer/spesielle problemer: Nye momenter som endrer forutsetninger for gjennomføring?

Oppfølging Uformell Formell daglig oppfølging fastlagt prosjektplan Del 6 Oppfølging og kvalitetssikring Oppfølging Uformell daglig oppfølging samtaler ”pulsen” alltid aktuell Formell fastlagt prosjektplan rapporter faste møter alltid i ettertid

Kritisk suksessfaktor Del 6 Oppfølging og kvalitetssikring Kritisk suksessfaktor En kritisk suksessfaktor avgjørende for om prosjektet vil bli en suksess eller fiasko i forhold til de planlagte målene.

Hva karakteriserer en kritisk suksessfaktor? Del 6 Oppfølging og kvalitetssikring Hva karakteriserer en kritisk suksessfaktor? Vanskelig å identifisere Vanskelig å kvantifisere Vanskelig å kontrollere Styringsmakten kan ligge utenfor prosjektet

Hvordan avdekke kritiske suksessfaktorer Del 6 Oppfølging og kvalitetssikring Hvordan avdekke kritiske suksessfaktorer Identifiser suksessfaktorer i prosjektfasen Vurder sannsynligheten for at de skal inntreffe Vurder hvilke konsekvenser faktorene har for prosjektfasens gjennomføring Kritiske suksessfaktorer er de faktorer med store konsekvenser som, til tross for mottiltak, kan inntreffe med relativ stor sannsynlighet

Del 6 Oppfølging og kvalitetssikring Rapportering Kort og rett på sak: oppfølgingskriterier og rapportform avklares på forhånd Inneholder både positive og negative momenter Rapportering skal skje iht. prosjektplanen Ved avvik fra planen skal rapporten inneholde konkrete forslag til korrigerende tiltak

Statusrapport utført i perioden siden siste rapport Del 6 Oppfølging og kvalitetssikring Statusrapport utført i perioden siden siste rapport avvik i forhold til plan, korrigeringer kvalitetssikring trusler/tiltak planlagt aktivitet neste periode

Kvalitetssikring i prosjektarbeid Del 6 Oppfølging og kvalitetssikring Kvalitetssikring i prosjektarbeid Hvordan sikre at planene gjennomføres i henhold til tid, ressursbruk og krav til resultat

Kvalitetssikringselementene Del 6 Oppfølging og kvalitetssikring Kvalitetssikringselementene Faseinndelingen Målformuleringer Beslutningspunkter Milepæler Kritiske suksessfaktorer Oppfølgingsmøter/prosjektmøter

Sluttrapport Del 6 Oppfølging og kvalitetssikring 1. SAMMENDRAG Gi et kort sammendrag av prosjektet 2. GJENNOMFØRING I FORHOLD TIL PROSJEKTPLAN Kort beskrivelse av hvordan hovedaktivitetene er utført i henhold til plan. 3. MÅLREALISERING 3.1   Målsetting Hva var målene, og hvordan ble de realisert 3.2   Konkrete resultater 4. PROSJEKTORGANISERING OG RESSURSDISPONERING 5. VIKTIGE ERFARINGER 6. AVSLUTNING Eventuelle forslag til videre fremdrift

Evaluering Prosjektet evalueres etter avslutning: Etterkalkyle Del 6 Oppfølging og kvalitetssikring Evaluering Prosjektet evalueres etter avslutning: Etterkalkyle Erfaringer i form av en verbal beskrivelse ble målene nådd hva gikk bra hva gikk dårlig forslag til forbedring av prosjektrutiner/metoder.