Samarbeid om etisk kompetanseheving. Gry Caroline Aarnes, KS

Et samarbeidsprosjekt mellom: Helse- og omsorgsdepartementet Den Norske Legeforening Helsedirektoratet Fagforbundet Senter for medisinsk etikk v/UiO NSF YS FO KS Forankret i St. melding nr. 25- « Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer» Omsorgsplan 2015 og Avtalen om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenester mellom regjering og kommunesektoren

Hovedmål: Prosjektet skal bidra til at kommunene styrker den etiske kompetansen og etablerer et systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene

240 kommuner/ bydeler med i prosjektet VESTFOLD Larvik (R) Sandefjord (1)Tønsberg (3)Nøtterøy (3) Horten (4) Stokke (5) Tjøme (5) Re ( 7) Andebu ( 7) Svelvik ( 7) Viktige samarbeidspartnere i etikkarbeidet: Senter for medisinsk etikk (SME) Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Fylkesmennene Høgskoler SME v/Universitetet i Oslo: Har mandat fra Helse- og omsorgsdepartementet om å følge opp de kommunale helse- og omsorgstjenestene i etablering av kliniske etikk komitéer (KEKK). Prosjektledelsen i KS henviser kommuner som ønsker å opprette KEKK til SME. De har også fått et særlig ansvar for å sikre langsiktig oppbygging og forankring av kompetanse, og sikre systematisk oppfølging og evaluering av arbeidet med etisk kompetanseheving. SME tilbyr også deltakerkommunene i prosjektet veiledning og oppfølging særlig knyttet til evaluering av etikkarbeidet. Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester: er svært viktige samarbeidspartnere for prosjektet for å lykkes i arbeidet med å stimulere kommunene til å styrke den etiske kompetansen i tjenestene. Sentrene er også svært sentrale i arbeidet med å gjøre etikkarbeidet varig i kommunene etter prosjektslutt. Seks sentre er tildelt 50 000,- hver for 2013 i stimuleringsmidler fra prosjektet. Midlene skal stimulere sentrene ytterligere i pådriverrollen for fag- og tjenesteutvikling og kompetanseutvikling for ansatte innen etikk, og komme kommunene i sentrenes regioner til gode. (USHT Nordland for region nord, USH Oppland og USHT Akershus for region øst, USH Hordaland for Vest, USHT Vestfold for region sør, USHT Møre og Romsdal og USH Møre og Romsdal for Møre og Romsdal). Samarbeidet med Fylkesmennene: Vi samarbeider spesielt med ansatte hos Fylkesmennene som jobber med helse og som har ansvar for oppfølging av Omsorgsplan 2015 (hvor prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving er et av tiltakene). Samarbeidene har resultert i flere arrangement som etikkonferanser, at prosjektledelsen har holdt innlegg på ulike konferanser, samlinger ol. som Fylkesmennene har arrangert for kommuner i sine regioner mm. Høgskolene: Er viktige samarbeidspartnere for prosjektet både som kompetansehevende institusjoner gjennom utdanninger (Diakonhjemmet og tverrfaglig etisk refleksjonsveiledning, Høgskolen i Telemark og USH Telemarks som sammen laget en etikk modul). I tillegg brukes flere av ressurspersonene fra deltakerkommunene som har opparbeidet seg kompetanse innen etikk og etisk refleksjon som forelesere på ulike høgskoler (f.eks. fra Larvik, Songdalen, Stange m.fl.)

Etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid kan: Forbedre og endre tjenestene «innen i fra» i større grad en kun ved forordning i lov eller forskrift. Metodikken kan hjelpe organisasjonen til å etablere en plattform for læring som gir varig forankring og eierskap hos ledere og ansatte, og som vil kunne føre til en mer effektiv utvikling av tjenestene.

Sula kommune - kvalitetsforbedring «Etisk refleksjon har positiv påvirkning på arbeidsmiljø og fag. Dette kommer pasienter/brukere og pårørende til gode. F.eks. brukes etisk refleksjon som metode etter dødsfall for å lukke/avslutte, men også som kvalitetssikring.» Sula kommune Kommunen har etablert og gjennomført et systematiske og langsiktig etikkarbeid for ansatte, og ser etikk som en helt sentral del av tjenesteutviklingen. Sula kommune har etablert arenaer for systematisk etisk refleksjon og et bredt samarbeid med andre kommuner, blant annet om etisk cafe, fagdag om etikk og undervisning. Kommunen mener det økte fokuset på kompetanseheving har ført til at brukere i større grad møtes med respekt. Kommunen er gode på et systematiske samarbeid med andre kommuner for å bidra til spredning av erfaringer utover kommunegrensene, og har integrert etikk i den helhetlige kompetanseutviklingen. Dere får høre mer om dette i innlegget fra Sula kommune senere

«Morgendagens sykehjem – hvis pasienten får bestemme» Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal – Innovasjon og velferdsteknologi «Morgendagens sykehjem – hvis pasienten får bestemme» Morgendagens sykehjem: Rokilde sykehjem, utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal, er i gang med en omfattende endringsprosess, nemlig å skape en ny organisasjonsmodell for Morgendagens sykehjem. Arbeidet skjer i samarbeid med endringsagenter fra Designit, som har spesialkompetanse på å forstå kundebehov, og her er kunden pasienten. Det pågår nå en grundig kartlegging for å avdekke muligheter for endring og utvikling. Morgendagens sykehjem er et stort puslespill med mange biter, der puslespillrammen er brukerinvolvering og etikk i holdninger i handlinger. Alle bitene som skal på plass må passe inn i denne rammen. Det gjennomføres individuelle intervju med pasienter, pårørende og ansatte. «Våke»: Våke er et refleksjonshefte som omhandler juridiske og etiske problemstillinger ved bruk av velferdsteknologi, og er Kristiansund kommunes bidrag inn i det “Midtnorske velferdsteknologiprosjektet” som ble avsluttet i mars 2014. Heftet er utarbeidet av Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal i samarbeid med Høgskolen i Molde, og med juridisk kvalitetssikring fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Heftet viser at man alltid må gjøre individuelle vurderinger. Det sees nærmere på muligheter og problemstillinger ved hjelp av tidligere erfaringer og gjennom faktiske og tenkte hendelser. Heftet har sitt utspring i erfaringer med bruk av vandrealarm ved Rokilde sykehjem i Kristiansund. Høgskolen i Molde undersøkte i samarbeid med Utviklingssenteret erfaringer med bruk av vandrealarm. Ansatte ved avdelinger som hadde tatt i bruk vandrealarm, ble intervjuet, og det viste seg at det var stor usikkerhet om hva som er lov, og hva som ikke er lov. Tilbakemeldinger fra andre kommuner bekrefter at det er mange ubesvarte spørsmål – også knyttet til bruk av andre former for velferdsteknologi.  Ønsket er «Våke» skal være en hjelp til å reflektere over disse spørsmålene: • Hvilke muligheter gir teknologien? • Hva er lov, og hva er ikke lov? • Hva er inngripende, og i hvilken grad? • Hva er tvang? Besøk standen deres på «Etikk-torget» for å høre mer om dette.

Stange kommune Ny delplan for helse og omsorg 2015-20 Etikk i alt vi gjør Se på faglige og org. Utfordringer med etikkbriller på Helse- og omsorgshuset" er en metafor for tema i planen og mål og føringer for planarbeidet, samtidig som det er et bilde på hele samfunnets ansvar for å ivareta de av våre innbyggere som trenger helse- og omsorgstjenester i kortere eller lengre perioder av sitt liv.

Identifisering av utfordringene kommunen står ovenfor på helse- og omsorgsområdet. Hvem de berørte parter er og på hvilken måte de er berørt når det gjelder de ulike utfordringene. Motsetninger, ulike interesser og makt, - hvilken rolle spiller dette? Hvilke parter - og hvordan skal disse partene involveres i planarbeidet? Hva sier de sentrale føringer, verdier og prinsipper vi er forpliktet av? Eks: Grunnmuren og søylene i ”Helse- og omsorgshuset”, kommunens verdigrunnlag og etiske retningslinjer, mål for planarbeidet, lover og forskrifter og serviceerklæringer. Hvilke etiske verdier/prinsipper er aktuelle /står på spill i forhold til denne utfordringen? Foreligger det verdikonflikt(er) vi bør være bevisst? Hvilke verdier kommer i så fall i konflikt og hvordan?

Appen «Rak rygg»

Verdier på organisasjonsnivå Verdier i gruppa – hverdagskultur Personlige verdier vår rolle som del av en org er viktig. – mer bevisst på sin rolle i org ikke personlig veiledning.

Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens teori. Etikk er systematisk tenkning rundt hva som er moralsk godt, rett og rettferdig. Hvordan begrunner vi valg og finner gode løsninger? Når vårt eget ”moralske kompass” ikke gir tilstrekkelig svar

Etikk som systematisk refleksjon over verdispørsmål retter seg mot: Handlinger – vanskelige valgsituasjoner, etiske dilemma Holdninger – til brukere, medarbeider og andre dvs. hverdagskulturen Institusjonelle ordninger – rutiner, rettningslinjer, prioriteringer, systemer etc. ( Aadland og Eide 2008 s.15)

Etiske dilemma og etiske utfordringer Etiske utfordringer: Noe som uroer oss, som ikke er slik det bør være; i behandling av pasienter / brukere, samarbeidsrelasjoner, ledelse, etc Hva skal jeg gjøre? Dilemma: En valgsituasjon hvor vi – uansett hva vi velger – ikke greier å verne de verdiene vi har, eller er forpliktet av. En situasjon hvor det finnes gode moralske innvendinger mot ethvert handlingsalternativ Hva skal jeg velge?

Etisk sjekkliste Saken Fakta og forståelse (hva er vår tolkning) Involverte parter -Viktige hensyn, verdier og konsekvenser for hver av dem Etiske utfordringer/dilemma -Verdier på prøve Mulige løsninger -Ses i sammenheng med verdier. Se på mulige konsekvenser. Hva bør gjøres og hvorfor -Mulige anbefalinger, oppfølging

Gruppearbeid Velg en gruppeleder og en som skal skrive stikkord. Bruk den etisk sjekklisten og reflekter rundt et etisk dilemma som en i gruppen presenterer Ha en god refleksjon med fokus på de 4 første trinna i modellen Bruk de siste 5 minuttene av tiden til å reflektere rundt hvordan refleksjonen var.

Prosjektets nettside: www.ks.no/etikk-kommune Prosjektets Facebook-side: www.facebook.com/etiskkompetanseheving Kontakt: Christine N. Evensen (prosjektleder) Tlf. 472 88 170 E-post: cne@ks.no Gry Caroline Aarnes ( prosjektmedarbeider) E–post: gry.caroline.aarnes@ks.no Tlf. 90726649