Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997 Galleri Ris © Olav Christopher Jensen/BONO 2009 1 Tema Vg1, kap 9
Del 3: Norske lyder Læreplanen sier at du skal kunne forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenliknet med andre språk 2 Tema Vg1, kap 9
Vokaler og konsonanter De lydene som et språk bruker til å skille ord fra hverandre, er en del av språkets lydsystem. d a l g a l Rulle-r og skarre-r skiller ikke mellom ord i norsk, så derfor sier vi at vårt språk bare har én r-lyd. Det finnes likevel språk der det å skifte en r-variant ut med en annen kan føre til at vi får et helt annet ord. 3 Tema Vg1, kap 9
Vokaler og konsonanter Norsk har flere vokaler enn de fleste andre språk. Skifter vi en lang vokal ut med en kort, kan vi få et nytt ord, så både de lange og de korte vokalene må være med i lydsystemet. a – e – i – o – u – y – æ – ø – å Noen ordeksempler: man – mann pen – penn fin – finn gul – gull søt – søtt 4 Tema Vg1, kap 9
Lyder i rekkefølge i s r i s r i s t f r i s t s k r i f t f r i s k t * s k t i r f * f t i r s k STAVELSESKJERNE Norsk har klare regler for hvilke grupper av konsonanter som kan stå før og etter kjernen i en stavelse. Andre språk har helt andre regler for dette enn det norsk har. 5 Tema Vg1, kap 9
Tonelag Eksempel: tanken Med tonelag 1: bestemt form entall av en tank Med tonelag 2: bestemt form entall av en tanke De fleste norske dialekter har to ulike melodier i intonasjonen, som alene kan endre betydningen av ord. Vi kaller disse melodiene tonelag 1 og tonelag 2. 6 Tema Vg1, kap 9
Tonelag Eksempel: endene Med tonelag 1: bestemt form entall av en and Med tonelag 2: bestemt form entall av en ende 1endene 2endene vestnorsk østnorsk vestnorsk østnorsk dialekt dialekt dialekt dialekt De to tonelagene kan ha ulike melodier i ulike dialekter. 7 Tema Vg1, kap 9