Kvalitativ metode i medisinsk forskning Studerer meningsfylte helse fenomener

Hva slags data gir forskningsmetoden? Gir kunnskap om personers eller gruppers erfaringer, opplevelser, oppfatninger, tanker, begreper, verdier, normer, handlinger eller følelser.

Hva er poenget? Finne ut hvordan folk erfarer, forstår og fortolker sin egen tilværelse i samsvar med de relasjoner de lever i. Gi føringer for hvordan vi planlegger helsepolitiske tiltak. Iverksetter tiltak slik at de fremstår som erfaringsnære for de vi ønsker å nå.

Hva slags kunnskap? Avgjørende for å forstå hvordan samfunn fungerer og få forståelse av hvorfor mennesker handler som de gjør i konkrete situasjoner. For å forstå må vi undersøke hvordan folk erfarer og fortolker verden. Vi ønsker å forstå hvorfor mennesker handler som de gjør, da blir verden slik de tror den er viktig. En slik type kunnskap blir spesielt viktig å innse i helsefaglige og helsepolitiske sammenhenger.

Kvalitativ forskningsopplegg Data som ikke kan kvantifiseres, hvor det ikke er et poeng å kvantifisere. Data kan ordfestes ,men ikke tallfestes. Data fremkommer gjennom bestemte former for kommunikasjon med og observasjon av dem forskeren studerer.

Hva kan kvalitativ forskning brukes til? Få tak i folks levde erfaringer Studere sammenhengene i komplekse og sosiale helheter, og til å studere hvordan disse faktisk fungerer i praksis. Beskrive det som er særegent Generere hypoteser som senere kan testes ut Pilotstudier i kvantitative studier Teste hypoteser

Hva kan en ikke bruke kvalitative studier til: Generalisering i statistisk forstand Utvalget av enheter er normalt lite (15 - 30 personer) Utvalget blir ikke trukket tilfeldig, men strategisk. Har ikke standardiserte spørsmål, benytter intervjuguide som består av stikkord for temaer som ønskes belyst. Intervjuet utvikler seg som en samtale, som kan gå i ulik retning, alt etter hvem som samtaler. Stille forskjellig spørsmål for å få frem ulik informasjon og ulike oppfatinger som kan være hensiktmessig å få frem.

Reliabilitet og validitet Reliabilitet gjelder i bunn hvor nøyaktig forskningens arbeidsoperasjon er utført. Validitet gjelder spørsmålet om forskeren ved hjelp av de instrumenter hun har valgt virkelig belyser det som vil belyses

Etiske utfordringer Informert samtykke Forskning må oppleves som meningsfylt av informantene Ansvar for informantene: data beskyttelse, pseudonymer og kamuflasje når nødvendig Ansvar for assistentene Ansvar overfor sponsorer og ”døråpnere” Ansvar overfor kolleger Egen oppførsel

Data innsamlingsteknikker Deltagende observasjon Kvalitative intervjuer Livsløpsintervjuer og narrativer Fler-lokalisert etnografi Livsformsintervjuer ”Grounded theory” Rapid Rural Assessment og Participatory Assessment.

Supplerende innfalsvinkler: Historiske metoder Lingvistiske metoder Fotografiske metoder Innsamlinger av gjenstander

Analyse av kvalitativ data Dagbøker – personlige Dagbøker – systematiske Retrospektivt nedskrevne intervjuer Båndopptak av intervjuer eller fokusgrupper Fortellinger nedskrevet av informantene selv Dokumenter, litterære kilder og avisutklipp Video/film, foto, tegninger Gjenstander

Anbefalt litteratur Malterrud K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning. En innføring. Oslo; Tano Aschehoug 1996. Kvale S. Interviewes. An Introduction to Qualitative Reseach Interviewing. London SAG Publications 1996. Morgan DE (red). Sucessful focus groups. Advancing the State of the Art. London. SAGE Publications 1993. Hilden PK., Middelthon AL. Kvalitative metoder i medisinsk forskning – et etnografisk perspektiv. Tidskrift Norges Legeforening 2002; 25: 2473-6.