Yrkesaktivitet blant foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne i tre faser av barnets oppvekst Hege Lundeby hege.lundeby@samfunn.ntnu.no NTNU-samfunnsforskning/ISH, NTNU. NFF 3. nasjonale forskerkonferanse Bergen 6.-7. oktober 2008

Hverdagsliv med funksjonshemmet barn: dynamisk, ikke statisk Barn utvikling: både lettere og tyngre omsorg Økte forskjeller til barn flest: brudd i livsløpsforventninger Endret tilgang på hjelp: offentlig hjelpeapparat og privat nettverk Endring i ideologi og politikk Endring hos foreldre: mestring, kunnskap, ferdigheter, slitasje, helse

Endringer og stabilitet i yrkesaktivitet for foreldre flest Kilde: Bø m fl, SSB-rapport 2008/12 Endring siste femten år? Større andel mødre blitt yrkesaktive, også når barna er små Fedre jevnt høy andel yrkesaktive hel tida Forskjeller etter barns alder? Andel yrkesaktive mødres øker med yngste barns alder Fedre høy andel yrkesaktive uavhengig av barnas alder Reduksjon i kjønnsforskjeller over tid og gjennom livsløpet Fortsatt kjønnsdelt blant foreldre Kilde SSB rapport 2008/12

Endringer og stabilitet i arbeidstid for foreldre flest Kilde: Bø m fl, SSB-rapport 2008/12 Endring siste femten år? Redusert andel mødre på kort deltid, flere på heltid Kun få fedre har arbeidet deltid, men andel med veldig lange arbeidsdager er redusert Forskjeller etter barns alder? Mødres arbeidstid høyest blant de med 0-1 åring (men i praksis i permisjon) Fedres arbeidstid uavhengig av barnas alder Reduksjon i kjønnsforskjeller over tid Fortsatt kjønnsdelt blant foreldre Fultid for fedre og lang deltid for mødre er hovemønster

Longitudinell studie: Å vokse opp med funksjonshemming Prosjektleder, professor Jan Tøssebro, NTNU Funksjonshemmete barn følges mens de vokser opp, ca hvert fjerde år. Deltakere rekruttert fra de fylkeskommunale barnehabiliteringsteamene Kvalitative intervju: Sør-Trøndelag Kvantitative spørreskjema: Landet for øvrig unntatt Vest-Agder Barn født i 1993, -94 and -95 Fysiske funksjonsnedsettelser, lærehemmete, sammensatte funksjonsvansker Datainnsamling: 1999: 603 barn 4-6 år (svarprosent 61) 2003: 490 barn 8-10 år (svarprosent 50) 2006: 443 barn 11-13 år (svarprosent 45) Kort presentasjon jf punktene over

Levekårsundersøkelsene (SSB) brukt for sammenligning Førskolealder (1999): Foreldre med barn 0-6 år, levekårsundersøkelsen 1997 Tidlig skolealder (2003): Foreldre med barn 8-10 år, levekårsundersøkelsen 2003. Sen barneskole (2006): Foreldre med barn 11-13 år, levekårsundersøkelsen 2006

Mål på yrkesaktivitet Yrkesaktivitet: Arbeidstid: Deltid Hovedbeskjeftigelse Oppgitt en arbeidstid Utførte du inntektsgivende arbeid av minst en times varighet forrige uke Arbeidstid: Hvor mange timer per uke arbeider du vanligvis Hovedyrke Biyrke Deltid Her: <35 timer i uka (gir noe større andel heltid enn en del andre undersøkelser) Avtalt og faktisk arbeidstid?

Yrkesaktivitet og deltid blant mødre og fedre til funksjonshemmete barn

Yrkesaktivitet og deltid blant mødre til funksjonshemmete barn og mødre flest

Hva betyr større andel deltid?

Far som fedre flest? Yrkesaktiviteten påvirkes ikke i samme grad som for mødrene I like stor grad sysselsatt som fedre flest Arbeider i like liten grad i deltid som fedre flest Gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid likevel 2-3 timer lavere enn for fedre flest Reduserer på bruk av overtid Langt færre jobber lange arbeidsdager (27 vs 40 prosent) Kjønnsforskjellene større mellom foreldre til funksjonshemmete barn enn blant foreldre flest

Enslige mødre Enslige mødre flest: Noe mindre grad yrkesaktive Sysselsatte jobber sjeldnere deltid Enslige vs gifte/samboende mødre med funksjonshemmete barn: Likner når barna er 8-10 år Øker ikke andel sysselsatte til 11-13 års alder Enslige mødre med funksjonshemmete barn vs enslige mødre flest: Synes å være sjeldnere i yrkesaktivitet Faller etter i arbeidstid

Mor og barn faktorer og yrkesaktivitet Barnets funksjonsnivå påvirker mors yrkesaktivitet mindre enn ventet, men Betydning for de med mest alvorlige funksjonsnedsettelser Når barnet blir større har alvorlig funksjonsevne betydning for mors arbeidstid mer enn yrkesaktivitet Høy utdanning leder ut i jobb Mors utdanning betyr mer for hvorvidt hun er yrkesaktiv enn barnets funksjonshemming Mødre med førskolebarn er hjemme Mødre uten førskolebarn vil oftere være i jobb når det funksjonshemmete barnet er 11-13 år Yngste barns alder større betydning når det også er et funksjonshemmet barn i familien?

Hva forteller tallene? Mest påfallende funn: Metodiske problemer? At mødre med funksjonshemmete barn jobber så mye At forskjeller til mødre flest ikke er større At andel yrkesaktive mødre utjevnes når norske mødre flest så ofte er i jobb Metodiske problemer? Viser bare avtalt, ikke faktisk arbeidstid Frafall for lavere utdanning, og blant hjemmeværende Livsløpsendringer og tolkninger Økte forskjeller til barn flest ikke det vesentligste for yrkesdeltakelse? Mer hjelp til familiene med politisk fokus på familier med funksjonshemmete barn, eller utrykk for press og mangel på økonomisk støtte? Foreldrenes egen tilpasning og økte kompetanse? Økt behov for noe ”utenfor familien”, særlig for mødre med høyere utdanning? Tilstrebing av å leve opp til ”livsløpsforventninger” ”Normalitetstyranniet?”