Hvordan stimulere til innovasjon og økonomisk vekst? Jarle Møen Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole Avslutningskonferansen til FAKTA og Næring, finans og marked, Oslo,

2 Hvorfor stimulere til innovasjon og økonomisk vekst? Nedbygging av industrien? Fylle verdiskapingsgapet? Avkastningen på forskning er høy –Privatøkonomisk avkastning: prosent –Samfunnsøkonomisk avkastning: prosent Markedssvikt –Potensial for politikk –Skal vi satse enda mer?

3 OECD-målsetningen Viktige trekk ved målsettingen: –Etterprøvbar –FoU-investeringene i Norge knyttes til hvor mye FoU som gjøres i utlandet –Vesentlig opptrapping fra dagens nivå Har målsettingen et faglig grunnlag? Hvordan bør vi satse? –Stimulere tilbudet av forskning gjennom satsing på grunnforskning og forskerutdannelse –Stimulere etterspørselen etter forskning ved å subsidiere kommersiell FoU?

4 Hvor mye mer FoU? Jones og Williams (QJE 1998) –Kombinerer empiriske estimater for avkastningen på FoU med endogen vekstteori for å tallfeste graden av underinvestering i anvendt næringslivsforskning i USA –“Conservative estimates suggest that optimal R&D investment is … two to four times larger than the actual amount invested by the US economy”

5 Hvor mye mer FoU? forts. Eaton, Gutierrez og Kortum (EP 1998) –“It takes less than a 5% research subsidy to … increase the average steady-state level of income among the members of the European Union by 10% ” è“It is important to point out that our model does not take into account many of the problems associated with research subsidies” è“One problem with implementing such policies at the national level is the potential for free riding”

6 Internasjonal kunnskapsspredning Hvor stor andel av produktivitetsveksten i Norge skyldes FoU-investeringer i utlandet? –Eaton og Kortum (JIntE 1996): 99 prosent skyldes FoU i andre OECD-land. 1 prosent skyldes egen FoU –Keller (AER 2002): 99 prosent skyldes FoU i G5-landene. 1 prosent skyldes egen FoU Spiller nasjonal FoU-politikk noen rolle? Ny kunnskap med relevans for norsk næringsliv utvikles hovedsakelig i utlandet! –Politikken må rettes inn mot å sikre rask og effektiv tilgang –Innsikt fra nyere FoU-litteratur: Får lite gratis! Kunnskapsoverføring krever egen forskning

7 Absorberingsevne Hvorfor gjør private bedrifter grunnforskning? –Trenger egen forskning for å få tilgang til og forstå betydningen av nye resultater på forskningsfronten “Connectedness” og “Absorptive capacity” –Grunnforskning har blitt viktigere for bedriftene: Industrielle patenter siterer i økende omfang resultater fra topp vitenskapelige journaler (Narin et al. 1997) Relevans for forskningspolitikk i et lite land –Nasjonale universitet og høyskoler er de viktigste importhavnene for kunnskap –Grunnforskning av høy kvalitet er inngangsbilletten til de viktige internasjonale forskernettverkene

8 Utdanning og absorberingsevne Utdanning er viktig for økonomisk vekst –Eaton og Kortum (JIntE 1996): “[A] country’s level of education significantly facilitates its ability to adopt technology” –Hanushek og Kimko (AER 2000): Utdanningskvalitet målt ved testskår i matematikk og naturvitenskap er sterkt korrelert med vekst –Keller (AER 2002): “[L]anguage skills are important for spillover diffusion”

Prosent OECD Norge Kilde: OECD (2000) Fødselsår Andelen av befolkningen med utdanning på universitetsnivå

10 Lærer/adjunkt Lektor (filolog) Lektor (realist) Eksamensår Sammensetningen av lærerkollegiet i almennfaglig studieretning etter eksamensår Kilde: Klette og Møen (2002)

11 Norge Finland Danmark Sverige Kilde: Norges forskningsråd (2001) Publiserte vitenskapelige artikler per mill. innbygger

12 Verdensgjennomsnittet Norge Finland Sverige Danmark Siteringer til norske vitenskapelige publikasjoner Kilde: Norges forskningsråd (2001)

13 Hvorfor har norsk vitenskapelig forskning lav kvalitet? Kvalitet har ikke vært styrende for forsknings- bevilgningene? For få av de beste hodene satser på kunnskaps- produksjon fordi avkastningen er lav? –Forskning og undervisning har økt betydelig i omfang samtidig som relative lønninger har falt –Det er ingen lønnsmekanisme i offentlig sektor som sikrer rett kvalitet på kunnskapsproduksjonen Staten teller hoder Det tar lang tid før konsekvensene blir synlig

14 Politikkimplikasjoner ŒMyndighetenes fremste ansvar i innovasjons- politikken er å bygge “absorberingsevne” –Høy kvalitet på utdanning –Høy kvalitet på vitenskapelig forskning –Krever fokus på rekrutteringspolitikk Dernest kommer –Kommersialisering av universitetsforskning –Støtte til entreprenørskap –Subsidiering av kommersiell FoU Ikke spis opp såkornet Bygg evaluering inn i støtteprogrammene