1 1 Skatt og FoU Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå.

Presentasjon om: "1 1 Skatt og FoU Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 1 Skatt og FoU Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

2 2 To ulike syn på forskningspolitikk [W]hat ethical justification is there for imposing taxes on people to finance scientific research for which they would not voluntarily contribute? … Given the undisputed success of private financing in the past, the burden of proof that the benefits of government financing exceed the costs surly rest on those who support such financing. It is a burden they have hardly attempted to meet. Milton Friedman [C]onsiderable evidence exists that the returns from government support of research are positive … I think it is clear that our standard of living, our food supply, and our health status would not be anywhere close to what they are today without the rather haphazard government investments in these various areas. In a second-best world, governments manage to do some things less badly than others. Zvi Griliches I praksis har man valgt å følge rådet og synspunktene til Griliches

3 3 Begrunnelser for FoU-politikk “Second best world”: Markedssvikt –Imperfeksjoner i kapitalmarkedene –Positive eksternaliteter – kunnskapsoverføringer –Negative eksternaliteter - rivalisering Griliches:”… less badly than others” –Styringssvikt? Ganske sikkert, men likevel ”brukbart” ? Forskningspolitikk omfatter mange politikkinstrument. Vi ser på skatter og FoU. Ved etableringen av SkatteFUNN var et viktig synspunkt at de skulle supplere andre virkemidler – ikke erstatte annen FoU politikk (U&H, NFR, institutter osv.)

4 4 Skatteinsentiver er blitt mer vanlige i OECD Noen land hadde sjenerøse ordninger på 1980-tallet. De ble gjennomgående strammet noe inn Særlig i løpet av 2000-tallet innførte flere land skatteinsentiver, herunder Norge - SkatteFUNN fra 2002 Endringer under og i etterkant av finanskrisen. I Norge ble øvre rammer økt (indeksering). I Nederland økte rammer/satser, men strammer nå inn igjen Noen land med høy FoU-innsats har ikke skattebaserte ordninger Generelt har skattebaserte ordninger vært i vinden. Mange forskere mener de har blitt for sjenerøse – statsfinanskrisa?

5 5 Ulike typer skatteinsentiver Tax allowance: foretakene får større fradrag for FoU- utgiftene i enn de faktiske kostnadene Tax credit: foretakene få fradrag for en viss andel av FoU- utgiftene i tillegg til full utgiftsføring (SkatteFUNN) Mange land har større insentiver for SMB’er Inkrementelle eller volumbaserte ordninger? Hva hvis foretaket ikke betaler skatt? Beløpsgrenser Avskrivningsregler for FoU-utstyr Alle FoU-utgifter eller bare lønnskostnader? Bare egenutført FoU eller også innkjøpt FoU?

6 6 Direkte støtte versus skatteordninger Med direkte prosjektstøtte kan man i prinsippet treffe prosjekter med høy samfunnsøkonomisk og lav privatøkonomisk avkastning –Problem: Vanskelig for myndighetene å vurdere bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Bedriftene vil forsøke å få støtte til prosjekter de uansett ville ha gjennomført slik at subsidiene ikke nødvendigvis utløser mer FoU Med skattesubsidier senkes prisen på FoU slik at bedriftene vil finne det lønnsomt å investere mer –Problem: Bedriftene vil få støtte til all FoU, også til de investeringene de uansett ville gjort. Dessuten vil bedriftene rangere prosjektene etter bedriftsøkonomisk, ikke samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Med ”tak” får ikke foretak med mye FoU noe insentiv på marginen

7 7 Evalueringen av SkatteFUNN Hovedfunn: Ordningen fungerer etter hensikten, bidrar til økt FoU i næringslivet, grei nok lønnsomhet, ikke mye misbruk Fem år i etterkant av evalueringen: Vi ser ingen vesentlig økning i næringslivets FoU-innsats Puzzle fra evalueringen: Hvis addisjonaliteten vi kom fram til stemmer, ville næringslivet ha brukt merkelig lite på FoU uten SkatteFUNN. Er addisjonaliteten overestimert? Vi klarte ikke å få den vesentlige lavere med troverdig metodebruk….

8 8 SkatteFUNN versus NFR-støtte Addisjonalitet i NFR litt lavere enn i SkatteFUNN Lønnsomheten av de to ordningene er om lag lik Skal vi ha begge typene? SkatteFUNN er omtrent som NFR fordi det meste utbetales som støtte (foretakene er ikke i skatteposisjon) Hvorfor er det så mange ulønnsomme foretak som bruker SkatteFUNN? Blir foretaksbeskatningen lavere, blir insentivene mindre og ordningen blir enda mer ”NFR-light” Når det skjer endringer i revisjonsplikt for små foretak, men revisjonsplikt for fradragene, blir SkatteFUNN mindre attraktiv?

9 9 Skatt versus direkte støtte I Norge er direkte NFR-støtte fortsatt viktigst for store og FoU-tunge foretak (insiders – lock-in) Begrunnelsen for NFR-støtten er NFRs evne til å velge prosjekter med høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet(?) Er det vektlagt nok i NFR? SkatteFUNN-prosjekter mindre ”avanserte” enn NFR-prosjektene For stort fokus på at prosjektene skal være lønnsomme for bedriftene kan bryte med hva den offentlige oppgaven er Hvorfor da ikke bare bruke SkatteFUNN mer aktivt gjennom å heve taket vesentlig spør HHM i Samfunnsøkonomen nr. 9, 2012, s. 56 Problemet synes å være at formålene både med SkatteFUNN og NFR- støtten er for uklare i relasjon til hva det offentliges oppgave er. Hvilken markedssvikt er det man vil korrigere? Det lurte vi på i evalueringen… …og da er vi tilbake til Friedman og Griliches som jeg startet med…..

10 10 10-15 % av industriforetakene er med, men bare 1 % i andre næringer Kilde: SkatteFUNNs årsrapport 2011