Levekår og helse i Bergen Finn Markussen Helsevernetaten Februar 2009 Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

Veldokumentert sammenheng mellom levekår og helse Beskrevet i blant annet Sosiale ulikheter i helse i Norge – en kunnskapsoversikt (Sosial – og helsedirektoratet 2005) Gradientutfordringen (Sosial – og helsedirektoratet 2005) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller (St.meld nr 20 (2006-2007) Gradient gjennom hele befolkningen risikoen for dårlig helse og tidlig død er jevnt økende med synkende sosioøkonomisk status Yrke, inntekt og utdanning Dødelighet, levealder, sykelighet, trygdeytelser, selvopplevd helse Utsatte grupper med risiko for dårlig helse Innvandrere, sosialhjelpsmottagere, arbeidsledige, kort utdanning, lavtlønnede, kriminelle, Ulikhetene er økende, også i Norge Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune Levekår og helse Levekår som risikofaktor for dårlig helse og helsefremmende faktor Hva er levekår? Sosioøkonomiske faktorer – grupper Inntekt, yrke, utdanning Bo-områder Opphopning av sosioøkonomiske faktorer Psykososiale forhold Sosial kontakt og sosial støtte Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

Forklaringer Sosial forklaring Psykologisk - biologisk forklaring Levekår Helse Materiell forklaring Livsstil (røyking, mosjon, kosthold) Materiell forklaring: Høyere inntekt betyr høyere standard på bolig, transport, ferier, høyere matvarekvalitet, høyere forbruk til kultur og fritid, høyere forbruk av kvalifisert helsepleie Psykologisk forklaring: Høyere inntekt betyr kontroll, trygghet, mestringsressurser, Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

Hovedstrategier for å bedre folkehelsen EU 2008: Ulikheter i helse knyttet til ulikheter i levekår – en hovedutfordring i folkehelsearbeidet i Europa Strategier for EU: Forbedre dagliglivets levekår Redusere ulikhet i fordeling av makt, penger og ressurser Måle og forstå problemet og evaluere effekt av tiltak Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller (St. meld 2006-2007) Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller (inntekt, oppvekst, arbeid) Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester Målrettet innsats for sosial inkludering Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune Helsetjenesten Helsetjenesten spiller derfor en underordnet rolle for folkehelsen 10-90-”regelen” Aaron Wildavsky, Boston 1979: helsetjenesten (leger, medisiner og sykehus) kan avhjelpe 10 prosent av folks helseproblemer. De øvrige 90 prosent må samfunn og fellesskap ta seg av. Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

Folkehelse- Befolkningens helsetilstand og hvordan helse er fordelt i en befolkning Folkehelsearbeid: Samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som virker positivt og svekke faktorer som medfører helserisiko,og arbeid for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helse Skoler NAV Transportsektor Utbyggere Kommunal plan og byggetat Kulturvirksomheter Fagforeninger Frivillige organisasjoner Naboer Politikere Helse- tjenesten Oversikt over helsetilstand, sykdomsutbredelse og påvirkningsfaktorer • Medvirkning til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer • Informasjon om forhold som har betydning for helsen Boforhold Økonomisk trygghet Arbeidsmulighet Skolegang Medvirkning Ytre miljø- /sikkerhetsrisiko Sosialt liv Livsstil Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

Indikatorer for levekår og helse Levekårsindikatorer valgt ut fra ”målbare” grupper som har høyere forekomst av sykdom og/eller tidlig død, eller opphopning av risikofaktorer mht dårlig helse Arbeidsledighet Lav utdanning Inntekt Sosialhjelp Overgangsstønad Barneverntiltak Ikke-vestlig innvandring Kriminalitet Sykefravær Uførepensjon Dødelighet Overgangsstønad: Mottakere i alt per 100 kvinner 20-39 år Enslige forsørgere som tar imot overgangsstønad, har jevnt over lavere utdanning, dårligere tilknytning til arbeidslivet og lavere inntekter enn andre enslige forsørgere, og har i tillegg ofte dårligere boforhold og bruker større andel av inntekten på boutgifter, og har dermed risiko for utvikling av helseproblemer og uheldig helseatferd. Barn som mottar tjenester fra barnevernet, og deres familier, har høyere forekomst av sykdom og funksjonshemminger, og har høyere dødelighet, enn befolkningen ellers. Det er særlig høy forekomst av psykiske lidelser. Dødeligheten avtar kraftig med økende utdanningsnivå, illustrert med nedstående diagram. Personer med lav utdanning har mer enn dobbelt så høy dødelighet som personer med lang utdanning. Flere undersøkelser viser at sosialhjelpsmottakerne har dårligere helse enn befolkningen ellers. Dette gjelder særlig psykisk sykdom, men også kreft og hjerte-karsykdom. Dødeligheten til sosialhjelpsmottakere er langt høyere enn dødeligheten i resten av befolkningen, også når man tar hensyn til at sosialhjelpsmottakere har kortere utdanning, lavere inntekt, er oftere enslige og har andre levekårsulemper enn befolkningen ellers. Mannlige langtidsmottakere 3,7 ganger så høy dødelighet, og kvinnelige 2,6 ganger så høy dødelighet. (Dødelighet blant sosialhjelpsmottakere, HiO-rapport 2007 nr 15). Ikke vestlige innvandrere er overrepresentert blant personer med lave inntekter, sosialhjelpsmottakere, og arbeidsledige. De har videre høyere forekomst av psykiske plager, dårlige tannhelse, enkelte smittsomme sykdommer og diabetes. Flere undersøkelser har vist sammenheng mellom arbeidsledighet og økt sykelighet. Dette gjelder særlig angst og depresjon, samt bruk av alkohol. I tillegg er forventet levetid lavere enn for samtlige yrker. Høy kriminalitet kan ha sammenheng med levekårsproblemer, idet kriminalitet oftest forekommer i grupper med dårlig utdanning og arbeidsledighet. Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune Rangering For alle indikatorene er laget en rangering 1-10 Så er det laget en samlet rangering for indikatorene samlet (gjennomsnitt) Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune Resultater Ulikheter Tendens til opphopning av fordeler og ulemper De fleste ulempene gjelder et (lite) mindretall av befolkningen Men likevel slik at inntekten i stor grad følger de andre levekårsindikatorene, slik at ulempene kanskje preger områdene? Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

Opphopning av personer med risiko for helseproblemer på sonenivå? Uførhet Sosialhjelp 0,4 Ikke-vestlige innvandrere 0,6 Dødelighet 0,4 O,5 0,3 0,7 Overgangs- stønad Arbeidsledighet Lav utdanning -0,4 Sykefravær Inntekt 0,6 0,3 Syke- fravær 0,3 Dette er antagelig delvis de samme personene, delvis ”smitteeffekt” Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

Korrelasjoner mellom levekårsfaktorer Sosial- hjelp Overgangs- stønad 0,3 0,9 0,2 -0,3 -0,8 Inntekt Lav utdanning Arbeids- ledighet -0,7 -0,7 0,9 -0,8 0,8 0,6 0,9 0,7 Kriminalitet Barne- vern 0,7 Ikke-vestl. innvandrere 0,7 Dette er antagelig delvis de samme personene, delvis ”smitteeffekt” Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

Sammenheng mellom levekår og helse Veldokumentert statistisk sammenheng på gruppenivå Helseatferd og inntekt og utdanning Dødelighet og utdanning Levealder og yrke Dødelighet og inntekt Levekår og forekomst av kreft, hjertekarsykdom, tannhelse, psykisk sykdom, selvmord Livsstil, opplevd helse, helse, trygdeytelser og bomiljø (deprivasjon) Ingen hard mosjon i fritiden, menn og kvinner 40-45 år Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune 13

Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune Betydelige symptomer (HSCL>1,75) på depresjon og angst etter lengde på utdanning 25 20 Menn 25-64 Kvinner 25-64 15 10 5 Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

Dødelighet og utdanning Dødelighet etter utdanning. Menn, 45-64 år. Aldersjustert, døde pr. 100.000 Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune 15

Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune Sammensatte og langvarige levekårsproblemer som svekker helsen er utbredt i enkelte grupper langtidsmottakere av sosialhjelp, tungt belastede rusmiddelavhengige og enkelte innvandrergrupper. innvandrere fra ikke-vestlige land har overhyppighet av psykiske lidelser, og også av en del smittsomme sykdommer og diabetes. barn og unge med kontakt med barnevernet, og deres foreldre, har større helseproblemer enn andre familier. aleneboende, og da særlig skilte og enker/enkemenn har dårligere psykisk helse enn andre, og også høyere dødelighet. I tillegg er forekomst av arbeidsledighet betydelig økt etter skilsmisse. Arbeidsledige har høyere forekomst av psykiske lidelser, og kortere forventet levetid Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

Sammenheng levekår og helse Årsakssammenheng I hovedsak levekår som årsak til helse Ulikheter i livsstil Røyking, kosthold, mosjon Ulike materielle muligheter Bolig, fritid, kosthold.. Kronisk stress Bekymringer, underlegenhet, utstøting Sosial ”smitte” Ulikhetene er økende, også i Norge Veldokumentert sammenheng mellom levekår og helse Utsatte grupper med risiko for dårlig helse Innvandrere, sosialhjelpsmottagere, arbeidsledige, kort utdanning, lavtlønnede, kriminelle, .. Gradient gjennom hele befolkningen risikoen for dårlig helse og tidlig død er jevnt økende med synkende sosioøkonomisk status Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune