Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Klimapolitikk og teknologisk utvikling.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011.
Advertisements

Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Tjenestepensjoner og mobilitet Presentasjon.
MARKEDSBASERT FORVALTNING Stein Ivar Steinshamn Senter for fiskeriøkonomi SNF.
Imperfekt konkurranse (Monpol, Oligipol)
Kryss-subsidiering og andre feller
Produktvalg Læringsmål:
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research HERO Helseøkonomisk forskningsprogram.
KLIMARETTFERDIGHET. Stoltenberg er mottaker Statsminister Jens Stoltenberg må avklare hvordan hensynet til miljøet og klimatrusselen skal ivaretas i møte.
10Velstand og velferd.
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
Samfunnsøkonomi timer Modul 2 bygger på modul 1
2007 Utfordringer for finanspolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Faglig-pedagogisk dag, 3. jan.
CREE seminar for Klima- og miljøverndepartementet Mandag 31. mars 2014
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research - Oslo Centre of Research on Environmentally.
Oppsummering Econ 3730 Høsten 2012.
SNoW-modellen(e) - Statistics Norway World model(s)
Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Markedsstruktur - teori og empiri
Eksterne virkninger og offentlige goder
Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Hvordan påvirker offentlig politikk.
Kapitalisme uten vekst? Velferdskonferansen 2012 Oslo Roar Eilertsen De Facto.
STRATEGIPROFILEN VED NHH
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Knut Røed Offentlige tjenestepensjoner.
Biogass – Det må satses ! 8. mars 2011 Cato Kjølstad, Daglig leder.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Fra yrke til otium – avgangsmønster,
Forelesning i mikroøkonomi.
1 Klimaproblemet: Politiske utfordringer Tora Skodvin Presentasjon for FN-sambandet, Sundvollen, 20. november 2006.
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Pensjonsordninger, yrkesaktivitet.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Subsidiering av gasskraft – fornuftig.
Verdsetting av miljøgoder1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 11 Verdsetting av miljøgoder Kapittel 6 Foreleser: Finn R. Førsund.
Professor Kjetil Storesletten, Universitetet i Oslo
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Del 3 Erstatningsrett
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Løsningsforslag Eksamen 2008
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research - Oslo Centre of Research on Environmentally.
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 3 Modellering økonomi – miljø Avsnitt 3.2, 3.1, 3.3 Foreleser: Finn R. Førsund.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research IPCCs tredje hovedrapport – noen.
FNS og miljø Hege Merete Knutsen sgo Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300 Innhold Begrepsavklaring: FNS, EAC, miljøteknologi Teoretiske argumenter for.
Eksperter i team våren 2013 Landsbynr. ? (BI 2099) Klimakvoter – fremtid eller avlat ? Kyotoavtalen av 1997 forplikter 32 industriland å ha 5% lavere utslipp.
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Modellering økonomi – miljø Avsnitt 2.5 – 2.7 Foreleser: Finn R. Førsund.
1 Statsråd Erna Solberg, Viten og verdi, Oslo Utfordringer til Oslo-regionen.
2010 Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 18. august.
Hva er demokrati Litteratur: Engelstad (2005)Hva er makt. Larsen og Slåtten (2006)En bok om oppvekst Forelesning 8 mars - 07.
Virkemidler1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 5 Virkemidler Avsnitt Foreleser: Finn R. Førsund.
Velkommen til klimatoppmøte!
For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Norsk landbruk? Rolf Jens Brunstad ”Sak og vurdering” Arild som brobygger og formidler mellom fag og politikk Molde 4. september 2009 © Rolf Jens Brunstad.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
Prosjektleder: Liv Bente H. Friestad
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
Oppsummering ECON 3610/4610 – høst 2015
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Kapittel 13 Kollektive goder og eksterne virkninger
Allmenningens tragedie
Økonomiske virkninger av EUs energi- og klimapolitikk
Kapittel 15 Public goods 1.
Kapittel 6: Inntektsdannelsen
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
Hvorfor er noen land rike og andre fattige?
Årsaker til økonomisk vekst
Utskrift av presentasjonen:

Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling Rolf Golombek Renergikonferanse 1 november 2005

Frischsenteret Teknologi – er økonomer dumme? Miljøøkonomi: Gitt teknologi (standard) Miljø, teknologi og økonomi: –Insentiver påvirker FoU –Teknologi påvirker miljø → studeres sammen Teknologi og økonomi: Stor litteratur –Økonomisk vekst –Teknologisk spillovereffekter –Patenter, lisenser,JRV

Frischsenteret Teknologi - robusthet Hvordan endres konklusjonene når FoU inkluderes i klimaanalysene? Internasjonale klimaavtaler –Standard (gitt teknologi) Kvote- og skatteavtale like bra Markedet gir effektiv løsning –Med FoU Kvoteavtale bedre enn skatteavtale Markedet gir ikke effektiv løsning Ensidig utslippsreduksjon –Standard (gitt teknologi): Lekkasje –Med FoU: Mindre, evt. ”positiv”, lekkasje

Frischsenteret Internasjonal klimaavtale – det ideelle Utslipp av GHG: Skatt på utslipp Teknologiske spillovers: –Min kunnskap tilflyter også andre –Positiv ekstern effekt –Optimalitet krever subsidiering av FoU Ideell avtale: –Finn optimal skatt og subsidie –Pålegg disse på alle Kyoto: Intet direkte om teknologi –Faktiske avtaler: Land bestemmer noe selv

Frischsenteret Internasjonale klimaavtaler – kvoter vs. skatt Tre beslutningsnivåer –Gruppen av alle land Ønsker maksimal global velferd Fastlegger kvotemengde eller felles utslippsskatt –Hvert enkelt land Ønsker maksimal velferd for eget landet Fastlegger teknologisubsidie –Bedrift Gitt prisen (skatten) på utslipp Gitt subsidien på FoU Fastlegger rensing og FoU (stiger med prisene) Kvoteavtale –Gruppen fastlegger kvotemengden for hvert land Skatteavtale –Gruppen fastlegger felles utslippsskatt Pålegges alle bedrifter i alle land

Frischsenteret Kvoter vs. skatt – insentiver Like mange identiske bedrifter i alle land Kvote- og skatteavtale: Neglisjerer at egne FoU hever kunnskapsnivået i andre land –For lav subsidie (sammenliknet med det ideelle) –Oppnår ikke det ideelle utfallet Særtrekk for skatteavtale –Pålagt skatt i hvert land overstiger landets ønskede skattevalg –Insentiv til å nedjustere subsidien –Skatteavtale dårligere enn kvoteavtale

Frischsenteret Kvoteavtale – Store og små land Økt FoU i én bedrift gunstig for alle de andre bedriftene i samme land –Stort land har flest bedrifter –Høyest avkastning på FoU i stort land → Høyest subsidie i stort land Gruppen av alle land: Kvotemengden i hvert land skal korrigere for det lave subsidiet i hvert land –Forskjellige subsidier –Optimalt med forskjellig marginal rensekostnad (= pris for utslipp) i hvert land –Marked for omsettbare kvoter gir ikke ønsket utfall! Bruke markedet likevel?

Frischsenteret Ingen klimaavtale – Ensidig utslippsreduksjon gir lekkasje Virkning gjennom priser –Skatt på bruk av fossile brensler –Skatt på utslippsintensiv produksjon Innenlandsk utslippsnivå –Marginal rensekostnad = marginal miljøgevinst –Ensidig utslippsreduksjon Marginal miljøgevinst høyere jo høyere samlede utslipp –Høyere utslipp i andre land (lekkasje) Marginal miljøgevinst uavhengig av samlede utslipp –Uendrede utslipp i andre land (antas)

Frischsenteret Ensidig utslippsreduksjon - FoU Marginal miljøgevinst uavhengig av samlede utslipp Bedre teknologisk kunnskap reduserer rensekostnaden Teknologiske spillovers Hvert land fastlegger –FoU –Rensing To land (grupper av land). To tilfeller: –Identiske land –Fattig land og rikt land Ingen FoU i fattig land Ensidig utslippsreduksjon i ett land pga økt miljøkostnad: –Ny kunnskap –Uendret kunnskap, men ny verdsetting (ny regjering/politikk) Ensidig utslippsreduksjon –Et av de identiske landene –Rikt land

Frischsenteret Ensidig utslippsreduksjon – utslippsendring i det andre landet Like landFattig land FoU og rensing bestemmes samtidig 0- FoU bestemmes før rensing ?- FoU og rensing bestemmes samtidig. Opphavs- rettigheter ? (- hvis kvadratisk kostnadsfunksjon) -

Frischsenteret Andre temaer Subsidier til ”grønne” teknologier –Hvorfor? –Utforming under idealiserte betingelser –Utforming under politiske restriksjoner Teknologiutvikling og innlåsingseffekter Ikke optimal timing og profil av subsidien Teknologiavtale (Renergi II?) –Definisjoner. Barrett: Avtale om i) FoU ii) tekniske standarder iii) assistanse –Egenskaper Anvende modell med tre beslutningsnivåer Avtale om felles teknologisubsidie Hvert land bestemmer innenlandsk karbonpris

Frischsenteret Oppsummering Standardresultater kan lett bli endret når FoU og spillovers tas hensyn til Internasjonale klimaavtaler: –Verken kvote- eller skatteavtale gir ideelt utfall –Kvoteavtaler trolig bedre enn skatteavtaler –Med forskjellige land gir ikke omsettbare kvoter ønsket utfall Ensidig utslippstiltak: –Utslippet i andre land kan falle –Men: Flere andre effekter (priser) – nettoeffekten?