Svein Harald Larsen 11.november 2014

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
FAGBREV PRAKSISKANDIDATORDNINGEN FAGSKOLE
Advertisements

Redskapsintegrering i teknisk fagskole Lærerkonferansen på Gjøvik 2010.
Fagskoleutdanning elektro Tilpasning til arbeidslivets behov Gunnar Visnes Norsk Teknologi GVi Norsk Teknologi.
Øvelse i utdanningsvalg for foresatte i grunnskolen
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Registrert elektroinstallatør
• Teknikk og industriell produksjon • Elektrofag • Bygg- og anleggsteknikk • Restaurant- og næringsmiddelfag • Helse- og sosialfag • Design, medier og.
Videregående opplæring Veien til fagbrev v/avdelingssjef for fag- og yrkesopplæring Turid Borud Vg1 Vg kontrakter (Lærekontrakter og opplæringskontrakter)
Tore Hoven Avdelingsdirektør Teknologiavdelingen Vegdirektoratet
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Kompetanseutfordringer og behov for kvalifisert arbeidskraft i arbeidslivet. Regionleder Arild Sørum Stana.
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Byggnæringen i omstilling Hvordan ta vare på kompetansen i omstillingstider? Jørgen Leegaard Kompetansedirektør BNL.
Utfordringer for byggenæringen v/Thomas Norland Avdelingsleder, kompetanseavdelingen Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, EBA 3. november
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Kompetansebehov i offentlig sektor for å levere god tjenesteyting.
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
Landsorganisasjonen i Norge
Hva innebærer det å være lærebedrift? Være godkjent av fylkeskommunen Kunne gi opplæring slik den er fastsatt i læreplanen for faget Ha en kvalifisert.
ECVET NHO’s perspektiv – kan ECVET svare til bedriftenes behov? Svein Harald Larsen Norsk Teknologi.
Kampen om de kloke hodene -og jobben med å få dem ut til næringen…
Hva kan Vestfold selv gjøre for å vinne kampen om arbeidskraften? Sverre Høifødt Vestfold fylkeskommune.
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Frihet Trygghet Handlekraft Bergen Offentlig fagskole konferanse.
Regjeringens mål med fagskolesektoren Statsråd for forsknings- og høyere utdannings Tora Aasland 5. mars 2009.
111 Fagsamling Elektrofag og IKT Servicefaget Bodø 3. og 4. oktober 2013 Fagsamling for Elekrofag og IKT Servicefag Bodø 4. oktober 2013 Fagsamling Elektrofag.
Fremtidsrettet kompetanseutvikling i Statens vegvesen Bidrag til BA – bransjen Bodø Torbjørn Naimak.
Status for Kunnskapsløftet
Foredrag Rudshøgda 19. september 2009
Sogn Arena Forventninger til hva samarbeidsavtalen skal bringe. ”Selbu”-seminaret 2011.
Kompetanse suksess Utleiekonferansen 11.Februar 2011 Anita Tjelta, rådgiver kompetanse og rekruttering BNL.
Ulike veier frem til et fag-/svennebrev
har vi gleden av å invitere til
har vi gleden av å invitere til
1 Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning skal synliggjøre nasjonal standard på arbeidslivets behov for kompetanse på nivå praktisk rettet tertiærutdanning.
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Utdanningsvalg 10.klasse
ET UFORLØST POTENSIAL ‣ fagskolestudenter kontra studenter på høyskoler og universiteter ‣ Økt oppmerksomhet blant politikere og i næringslivet.
1 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 NITOs syn på praksis Bjørn Olsen, fagsjef Pål Espen Bondestad, leder NITO Studentene.
LUB og nasjonale planer
Eller: hvem skal bygge landet? Gode valg i utdanningssystemet.
Arbeidsgiverpolitisk avdeling Regionmøter Ståle Borgersen, direktør.
Hvordan lykkes med yrkesfag
INTERNASJONALISERING ARBEIDSUTPLASSERING FOR ELEVER SOM TAR DOBBELKOMPETANSE Lier vgs september 2014.
Nye nasjonale fagspesifikke planer
Lærerkonferansen 2014 og veien mot læringsutbytte for faglig ledelse.
Sentral vs. desentral økonomifunksjon
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
KS Arbeidsgiverutvikling 2009
Forkurs, TRES og Y-veien
Myter – organisasjon og ledelse i barnehagen
Hvordan gjøre BABED-studiet mer kjent for potensielle studenter?
NHOs kompetansebarometer 2015 Regionale tall fra 2. undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kristoffer Rørstad Espen Solberg Tilleggsleveranse.
Revisjon av nasjonale planer Nasjonalt Utvalg (for toårig) Teknisk Fagskoleutdanning (NUTF) Grunnlag for nasjonale planer er forskriftsendringen i 2003.
Bygg- og Anleggsteknikk Liker du å arbeide med hendene? Har du lyst til å jobbe med noe interessant? Vil du ha muligheten til å kunne sette spor etter.
NHOs kompetansebarometer 2016 Hovedresultater fra 3. undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NIFUs prosjektgruppe Espen Solberg Kristoffer.
NHOs kompetansebarometer 2016 Regionale tall fra 3. undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Pål Børing Espen Solberg Tilleggsleveranse.
Tips og råd Til hva dere bør tenke på når dere setter samme et business case (basert på innspill fra seminar )
Fremtidens spesialsykepleiere
Arbeidet med ny tilbudsstruktur for yrkesfag
ELEKTRO Praksisdager HØST 2017.
Opplæringskontorenes rolle
Forum for natur og friluftsliv - bakgrunn for etablering - kort om utviklingen - litt om miljøutfordringer Introkurs september 2016.
Kompetanse for framtiden
Fagforbundet Vest-Agder
Fagskolen Karrierevei for yrkesfagene
Are Solli og Kristian Ilner
NOU 2018:2 Fremtidige kompetansebehov
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Utskrift av presentasjonen:

Svein Harald Larsen 11.november 2014 Gjøvik Svein Harald Larsen 11.november 2014

Fagutdanning All fagutdanning skal: Innfri bransjen/bedriftens behov for kompetanse på alle nivå. Utvikle bedriftens fagmiljø Befeste etablerte markedsområder og innta nye Øke bedriftens konkurranse evne Øke bedriftens bærekraft Gi den enkelte mulighet til å utvikle egen kompetanse i et livslangt læringsperspektiv

Utdanning Norsk teknologi er opptatt av overganger Grunnskolen – videregående skole Skole – lærling Fagarbeider – videreutdanning Overganger i tertiærutdanningen

Rekruttering gnizt.no

Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe 5 Automatisering Gruppe 6 Data og elektronikk Gruppe 7 Flyfag

Utviklingsredegjørelse Internasjonalt perspektiv Samfunnsperspektivet Bransjeperspektivet Fylkes/regionsperspektivet Skoleperspektivet Fagperspektivet (tilbudsstruktur) Læreplanperspektivet

Intensjonalt perspektiv

Utviklingsredegjørelse Internasjonalt perspektiv Her gis en kort beskrivelse om faget/fagområdet er eller kan bli eksponert for internasjonal påvirkning (innleie, etablering av foretak, tap av markedsområder, innføring av direktiver eller forordninger m.m.) Hvordan påvirker en slik eksponering faget/fagområdet i dag og hvordan tror man dette utvikles?

Utviklingsredegjørelse Internasjonalt perspektiv EU Fri flyt av arbeidskraft. Nedbygging av barrierer. Eks. 2005/36 direktivet. Etablering av utenlandske foretak i Norge Modernisering av andre direktiv. Økodesign- og energimerkedirektivene Internasjonalt regelverk (skip/luftfart) STCW (skip) EASA-forskriftene og International Civil Aviation Organization (ICAO) (luftfart) F- gass forordningen (Kulde- og energi bransjen)

Utviklingsredegjørelse Internasjonalt perspektiv Arbeidsinnvandring

Gruppe 4 Elenergi Internasjonalt perspektiv Etablering av utenlandske foretak i Norge En økning av grensenøytral etablering av foretak og aktører samt innarbeidelse av EU direktiver i norsk lov og forskriftsverk vil sette nye krav til myndighetene som regulator Det vil også berøre norske bedrifters evne til å møte denne konkurransen med høy teknisk og miljømessig kvalitet og kompetanse til en konkurransedyktig pris. Likeledes vil det sette krav til bedriftens evne til å utvikle robuste arbeids- og læringsmiljø for de ansatte som igjen bidrar til en bedre ressursutnyttelse og en bærekraftig kompetanseutvikling.

Samfunnsperspektivet

Utviklingsredegjørelse Samfunnsperspektivet Her gis en kort beskrivelse av faget/fagområdets utvikling og samfunnsverdi For eksempel eldrebølgen, ny teknologi, teknologier som er i ferd med å fases ut, robust infrastruktur (kommunikasjons- og samfunnssikkerhet) m.m. Kan man se en utvikling av faget/fagområdet rettet mot nye markedsområder som krever ny/annen kompetanse? Hvordan tror man dette utvikles?

Utviklingsredegjørelse Samfunnsperspektivet Teknologiutvikling Morgendagens samfunnsutfordringer ligger i teknologi, miljø, energi, demografi og samferdsel. Et stort potensiale for grønn verdiskapning gjør at elektrobransjen må være klare til å bidra. Mye av teknologien finnes allerede. Et sentralt spørsmål vil være hvordan denne næringen ved bruk av teknologi kan bidra til å løse utfordringer som miljø, sikkerhet, energi, demografi, helse og eldrebølgen.

Utviklingsredegjørelse Samfunnsperspektivet Nye krav til utdanningen Det er derfor all grunn til å tro at smarte nett teknologier vil berøre alle deler i et elektrisk energisystem fra energiproduksjon, distribusjon, styring og regulering til forbruk av elektrisk energi. I smarte nett teknologier smelter sammen den tradisjonelle elektroteknologien sammen med informasjonsteknologien. Denne utviklingen vil derfor være med på å sette nye krav til utdanningen innenfor elektrofag som igjen skal utdanne morgendagens kvalifiserte elektrofagfolk.

Utviklingsredegjørelse Samfunnsperspektivet Nye krav til utdanningen- vær og klima I et samfunnssikkerhetsbilde vil det være avgjørende å bygge og vedlikeholde elektriske anlegg som er robust mot ulike endringer i klimatisk forhold, ekstreme værhendelser og alvorlige hendelser og ulykker som oppstår med ujevne mellomrom. Dette er hendelser som ofte rammer samfunnet hardt med hensyn på bortfall av elektrisitet og kommunikasjonsmuligheter kan utsette mange mennesker for livstruende situasjoner. Eksempler på dette er ekstrem uvær og flom (2013) som rammet Norge i tillegg til lignende hendelser tidligere år, 22. juli tragedien (2011) og nå sist helikopter ulykken på Sollihøgda og brann katastrofen i Lærdal (2014) og brannen i Flatanger (2014) Svikt i kommunikasjonssystemer er felles for alle disse hendelsene. Det vil i denne sammenheng være avgjørende å bygge og vedlikeholde robuste systemer for informasjon og kommunikasjon (informasjons- og kommunikasjonssikkerhet) og robuste el tilførsels systemer. Disse hendelsene har også ført til større oppmerksomhet fra myndighetene knyttet til utbyggingen av nødnett. Svikt i kommunikasjonssystemer i togtrafikken vil føre til lammelse og stans. Følgene av dette er store samfunnsøkonomisk tap selv ved relativt korte avbrudd. Universell utforming er en annen side som stadig større grad vil berøre fag i bygg og anleggsnæringen. Det å utvikle fagkompetanse på disse områdene vil være avgjørende for å sikre befolkning og infrastruktur i fremtiden.

Bransje perspektivet

Utviklingsredegjørelse Bransjeperspektivet Fagenes utvikling I de senere årene er det fremkommet indikasjoner på at elektriske installasjoner beveger seg i retning av mer styring, - regulering- og informasjonsteknologi. Det betyr at elektrofagarbeideren må tilegne seg mer kunnskap og kompetanse innenfor dette feltet. Utdanningen må derfor gjenspeile en slik utvikling. I tillegg til elsikkerhet og personsikkerhet er det mye som tyder på at også informasjonssikkerhet vil prege fremtidens elektrofagutdanning. Breddekunnskapen som omfattes av dette feltet må derfor styrkes innenfor det 2-årige skoleløpet. Det vil medføre noe omlegging og vekting av læreplanverk i programfagene i skoleløpet. Samtidig vil det være viktig å ivareta alle fagenes egenart og profil. Innføring av gjennomgående dokumentasjon. Det er også viktig å styrke redskapsfagene og integrasjon av disse så langt det er mulig i programfagene uten at kvalitet og nivå i redskapsfagene svekkes. Alle elektrofagene er preget av til dels avansert realfagkunnskaper. For å sikre gode karrieremuligheter for den enkelte etter avlagt fagbrev, må realfagkunnskapene styrkes i skoleløpet.

Utviklingsredegjørelse Bransjeperspektivet Fagopplæringens utfordringer Det er ønskelig å forsterke elektrofagarbeideren til en fagarbeider som behersker ulike teknologier knyttet til en moderne elektriske installasjoner. Det betyr at elektrofagarbeideren må ha sterkt elektrofaglig systemforståelse og med elsikkerhet og informasjonssikkerhet som fundament. Vg1 og Vg2 må ivareta bredden i utdanningen. I Vg1 må elektronisk kommunikasjon styrkes i tillegg til styrking og integrering av redskapsfagene. Integrering av redskapsfag skal ikke gå på bekostning av kvalitet. Det er ønskelig å gjeninnføre eksamen på Vg1 i programfagene. Vg2 læreplanene må forsterkes med elektrofaglige styring- og reguleringslæreplanmål knytte til behov på fagbrevnivåer.

Fagskoleutdanningen Faglig ledelse

Revisjon av fke - ELEKTROVIRKSOMHETER Ledelse installatøreksamen 30Fp Faglig ansvarlig (elektroinstallatør) DSB krav (2009) hms eltilsynsl. Forskrifter (Fek m.m.) fse ks ros Leder lavspn. anlegg industri automat heis høgspn. 120 Fp m a ex med m ex med ex m ex m FEF ex ind. elektriker automatiker spesialkomp. m,a,ex og/eller med heismontør ex energimontør elverksmontør a og ex Relevant fagbrev m/ Evt. spesial komp.

Bedriftsundersøkelse Ledelse i fagskoleutdanningen Bedrifter som har deltatt er fra: BNL Norsk Teknologi Norsk Industri

Totalt er 4981 bedrifter spurt og svarprosenten er på 9,3%   Totalt Medlemskap: Prosent Nummer Medlem av Norsk Teknologis bransjeforeninger NELFO, VKE og Integra 31 % 144 Medlem av Byggenæringens Landsforening (bransjeforeningene) 62 % 288 Medlem av Norsk Industri 6 % 30 100 % 462   Totalt Bedriftsstørrelse: Prosent Nummer Mindre enn 20 ansatte 47 % 217 20 - 50 ansatte 21 % 97 Mer enn 50 ansatte 32 % 148 100 % 462 Totalt er 4981 bedrifter spurt og svarprosenten er på 9,3%

Nr. 1 Kommentar Organisering og struktur: Andre kompetanser enn ovennevnte er mer ønsket Må være utdannet og bevisst sin rolle som leder, dvs. innen faget ledelse Informasjon og opplæring i å jobbe i og med internasjonale kulturer er viktig for oss i Norge / Se boken When cultures collide av Richard Lewis. Se Richard Lewis intyernational culture model. Dette er ikke ett vesentlig tema Lite aktuelt å ansette en nyutdannet fagskolestudent Det som OFTE mangler fra fagskolehold er et "SNEV AV ARBEIDSERFARING" innenfor fagområdet (uansett hvilke av fagene det utdannes i (bygg/bygg/anlegg). / De ting som nevnes ovenfor er ting en alment bør kjenne til - men fagekspertisen er nok mest vesentlig å ha. Merkelige kategorier, Ikke opptatt at de skal kunne noe spesielt om noen av dette, ingeniørfag er det vi trenger / Måtte velge en kategori for å komme videre, også den interresant Ingen er veldig aktuelle som "absolutter" Her burde jo bransje fag være opsjon. Veldig uaktuelt for oss! Det er viktig at ansatte kan det grunnleggende i AML og noe om ferielovgiving, samt etikk, mål og strategier Kandidaten bør kunne en del om kontraktsjus ingen av disse er vesentlige for oss Ingen av fagområdene anses som spesielt relevant for en jobb som eks. prosjektleder eller teknisk rettet jobb. Viktig og ha strategier, forske på mulige nye markeder, vere ledande på service, kanskje noe av det viktigste, men ser ikke at dette alternativet er blant valgmulighetene? Forstå bedrifts filosofien bak organisering

Nr. 2 Kommentar til Økonomistyring: På overordnet nivå. Ville gjerne hatt med Kalkyle og lønnsomhetsanalyse som et 4 punkt! Lite aktuelt å ansette en nyutdannet fagskolestudent Å ha forståelse for kostander og inntekter og bruken av tall er viktig. Som regel er det anleggsleder og prosjektleder som styrer økonomi, håndteres gjennom intern opplæring og kurs De fleste ansatte tenker jo kun på egen lønn, selvfølgelig. Men det må jo komme litt mer inn til bedriften enn bare lønnen til den enkelte Det er for mye teoretiske ikke relevante fag som del av fagskole utdanningen. Ved siden av rent faglig ledelse må en ansatt ha grunnleggende økonomiforståelse for sitt fagområde og de mekanikker som påvirker dette. Mulig det er lettare å drive ei bedrift om alle medarbeidarar har ein forstålse for Økonomi. Fokus på prosjektøkonomi. Forstå hva som er avanse

Nr. 3 Kommentar til Ledelse: Så lav utdanning gir kun lederjobb på lavt nivå. Må være bevisst sin rolle som leder. Vanskelig å velg som byggeleder og prosjektleder Lite aktuelt å ansette en nyutdannet fagskolestudent Personlig egenskaper viktgist, men gjerne med teoretisk ballast Kommentar til spørsmål 3 / Han / hun skulle ha gode fagkunnskaper innenfor det fagområdet jeg bedriver. / Skal jeg ha noen med kunnskap om foreslåtte emner, så hadde jeg ansatt personer med den kompetansen / utdannelsen. / Kryss er kun satt da det ble forlangt av spørreskjemaet. Det er for mye teoretiske ikke relevante fag som del av fagskole utdanningen. Bør ha kompetanse innenfor alle disse emnene Igjen er det ledelse av andre det er snakk om derfor må den ansatte kunne det grunnleggende om hvordan organisasjoner fungerer Kompetanse innenfor prosjektledelse mangler i angitte fagområder, og vi anser dette som en viktig kompetanse som må være en del av ledelsesfaget innen en fagskoleutdanning. Ikkje alle egnar seg til å vere ledar, men det er nok bra at alle elevar har grunn kompetanse på ledar eigenskapar. Opplæring internt Man kan velge fem, men de er for så vidt viktige alle punktene

Nr. 4 Kommentar til Markedsføring: Ingen av delene. Men det alternativet var ikke mulig ? Ingen behov. Adferd ved kjøp er veldig viktig. Lite aktuelt å ansette en nyutdannet fagskolestudent Uinteressant Ikke spes relevant Kommentar til spørsmål 4 / Han / hun skulle ha gode fagkunnskaper innenfor det fagområdet jeg bedriver. / Skal jeg ha noen med kunnskap om foreslåtte emner, så hadde jeg ansatt personer med den kompetansen / utdannelsen. / Kryss er kun satt da det ble forlangt av spørreskjemaet. Ingen av markedsføringspunkene relevante / Det er for mye teoretiske ikke relevante fag som del av fagskole utdanningen. Inkjøp av varer og tjenester er opp mot 80% i vår type virksomhet (entreprenør), da sier det seg selv at dette er nyttig lærdom og ha med seg. ingen Dersom det må foretas en prioritering mellom tekniske/profesjonsrettede fag og merkantile fag i forhold til et begrenset antall studietimer, anser vi ikke noen av de angitte fagområdene innen markedsføring som spesielt viktige i forhold til ansettelse som prosjektleder eller prosjekterende. ikke relevant Foretas av bedrifts eiere

Nr. 5 Kommentar til Oppdrag- og prosjektledelse: Viktigste området. Ved dette punktet var nesten alle punktene viktige for eventuell ansettelse hos oss Alle punktene er viktige, men har valgt de viktigste, noen går over i hverandre Lite aktuelt å ansette en nyutdannet fagskolestudent Viktig fag! Generell prosjektforståelse og prosjektledelse er relevant. / Det er for mye teoretiske ikke relevante fag som del av fagskole utdanningen. Alt er relevant Alle disse emnene er relevante Her skulle en gjerne valgt alle - mot å ta ut noe på ledelse og økonomi... HMS er pri 1, dette får man til gjennom god planlegging og gode framdriftsplaner som er realistiske. Vi anser at stort sett alle angitte fagområder er relevante. Intern opplæring Forventer at alt dette beherskes, ikke bare 5 punkter.

Nr. 6 Kommentar til Oppdrag- og prosjektledelse – Byggeprosess: Dette er ikke så relevant i vår bedrift Lite aktuelt å ansette en nyutdannet fagskolestudent Lean bør være pensum sammen med samhandling De fleste tenker jo mest på sitt fag. Samordning, effektiv overgang mellom fag og ikke minst at alle drar i samme retning Det er for mye teoretiske ikke relevante fag som del av fagskole utdanningen. Trimmet bygging, Lean er i dag grunnleggende i alt vår virksomhet styrer etter. Ikke aktuelt, er ikke involvert i byggeprosesser Intern opplæring

Nr. 16 Kommentar til Oppdrag- og prosjektledelse – Byggeprosess 2: Lite aktuelt å ansette en nyutdannet fagskolestudent dette er en av dei mest meiningslause undersøkelser eg har svart på . Det er for mye teoretiske ikke relevante fag som del av fagskole utdanningen.

NOU utvalget ”Grund utvalget” Fagskoleutdanningen NOU utvalget ”Grund utvalget”

Grund utvalget Fagskolens plass og status i det norske utdanningssystemet (og internasjonalt) Arbeidslivets eierskap til fagskolen og fagskolens rolle i å dekke arbeidslivets kompetansebehov Kvalitet i fagskoleutdanningen Regelverk og styring av fagskolen (organisering og dimensjonering) Fagskolens finansielle rammebetingelser Dimensjon x er ikke med?

Grund utvalget Dimensjon X Studiepoeng fra teknisk fagskole er viktig i et livslangt læringsperspektiv og i et samfunnsperspektiv Fagarbeidere med teknisk fagskole har viktig kompetanse som vi har stort behov for både i arbeidslivet og i offentlige stillinger i Norge deriblant som yrkesfaglærere. Dagens situasjon for personer med denne kompetansen er: de har ikke generell studierett og får dermed ikke anledning til å starte på høgere utdanning (utenom Y-veien i noen få fag) de blir ofte ikke tilsatt i offentlige stillinger, inklusive stillinger som yrkesfaglærere, da vi ser et tydelig mønster som viser at det i større og større grad søkes etter personer med minst en bachelorgrad

Grund utvalget Dimensjon X Konsekvenser av denne situasjonen er blant annet: det blir færre og færre fagfolk i offentlig forvaltning, noe som har stor betydning for rammene rundt yrkesopplæring og næringsvirksomhet andelen av fagarbeidere med teknisk fagskole blir stadig mindre blant lærere i yrkesfaglige utdanningsprogram samfunnet går glipp av verdifull kompetanse, når fagfolk med teknisk fagskole ikke får anledning til å bruke sin kompetanse i ulike offentlige og private stillinger gode fagfolk får ikke anerkjennelse for sin realkompetanse, og blir stoppet fra å få videreutvikle seg og få brukt og formalisert sin reelle kompetanse i et livslangt læringsperspektiv

Grund utvalget Dimensjon X I Norge har det utviklet seg en overdreven bruk av studiepoeng som grunnlag for vurdering av kompetanse for både studier og stillinger. Det må det tas hensyn til når det skal vurderes om teknisk fagskole skal gi uttelling i form av studiepoeng eller ikke. Både i et individuelt og i et samfunnsperspektiv er det viktig at teknisk fagskole gir formell uttelling i form av studiepoeng, da det er den måleenheten som benyttes i Norge.

Karriereveier etter fagbrev LLL Karriereveier etter fagbrev Montør i Bedrift Fagmann Spesiale Bas Kunde- portefølje ’36-40 år’ Master 30 år 120 Master Bachelor Master 25 år Ingeniør/ faglig ansvarlig 120 120 Universitet/ Handels høyskoler Bachelor PPU-Y Bachelor 180 Y-vei Ingeniør/ faglig ansvarlig Yrkeslærer/ Instruktør i bedrift Yrkeslærer/ Instruktør i bedrift 180 180 Fagskole Teknikker- Ingeniør/ faglig ansvarlig 30 22 år Forkurs Generell Studie kompetanse 30 21 år Fagbrev elektro (2 år i skole og 2,5 år i bedrift) 20 år

Oppsummering Rekruttere ungdom som er interessert inn til elektrofagene Styrke yrkesteori i fagarbeiderutdanningen Innføre eksamen på Vg1 i programfag Styrke læreplanmål knyttet til utvikling i fagene Utvikle en sterk fagskoleutdanning som bransjen har behov for Utvikle en yrkesfaglærerutdanning som sikrer god fagarbeiderutdanning

Karriereveier etter fagbrev LLL Karriereveier etter fagbrev Montør i Bedrift Fagmann Spesiale Bas Kunde- portefølje ’36-40 år’ Master 30 år Teknisk Bedrift «Ikke» Teknisk bedrift 120 Master Bachelor Master 25 år Ingeniør/ faglig ansvarlig 120 120 Universitet/ Handels høyskoler Bachelor PPU-Y Bachelor 180 Y-vei Ingeniør/ faglig ansvarlig Yrkeslærer/ Instruktør i bedrift Yrkeslærer/ Instruktør i bedrift 180 180 Fagskole Teknikker- Ingeniør/ faglig ansvarlig 30 22 år Forkurs Generell Studie kompetanse 30 21 år Fagbrev elektro (2 år i skole og 2,5 år i bedrift) 20 år

8 000 8 000 4000 Lærlinger År Fagarbeider NELFO 1435 19 559 4 821 24 380 3 844

Fagutdanning All fagutdanning skal: Innfri bransjen/bedriftens behov for kompetanse på alle nivå. Utvikle bedriftens fagmiljø Befeste etablerte markedsområder og innta nye Øke bedriftens konkurranse evne Øke bedriftens bærekraft Gi den enkelte mulighet til å utvikle egen kompetanse i et livslangt læringsperspektiv