Aktuell heading Kostnader ved produksjon av elektrisk kraft

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Påvirkningsparadokser
Advertisements

BIOMASSETILGJENGELIGHET
Nettleien 2013 Oppdatert Innholdsfortegnelse •NVEs inntektsrammer • Nettoppbygging • Strømprisen og nettleiens sammensetning •Hva påvirker.
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Adm. direktør Stein Lier-Hansen Norsk Industri
Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransjen - Norges svar på klimautfordringen.
Olje- og energidepartementet | regjeringen.no/oed Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg.
Biogass – kost/nytte – mulighetenes kunst
BKKs energisatsinger Strategiseminar HOG - Energi, 18. august 2009 Konsernsjef Atle Neteland.
Energisituasjonen i Norge idag
Energiutfordringene - klima, forsyningssikkerhet og grønn verdiskaping
Energi.
Vi leverer framtidens energiløsninger
Kraftsituasjonen i Norge
Enovas time Status og muligheter Fjernvarmedagene , Petter Hersleth, Enova.
Dagens rammebetingelser for å utvikle miljøvennlig energiproduksjon
Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS
Divisjonssjef Harald F. Sande
Grønne sertifikater – energitilgang Snåsa , Nils Arne Nes.
KBO (Kraftforsyningens BeredskapsOrganisasjon)
Blir det fjernvarme i fremtidens bygg ?
Høring energi- og miljøkomiteen 8. november 2007 Av Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Energisektorens bidrag og muligheter til å nå klimamålene Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Eneregirådet, EBL – drivkraft i utviklingen av Norge.
Miljø Klima Regional utvikling Sysselsetting
Fjernvarmeutbygging i Norge - hva skjer fremover? Årsmøte i Tromsø , Atle Nørstebø.
Hvordan utfordrer NoBio regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet 2010? Årsmøte i Norsk Fjernvarme, Fredrikstad 28. mai 2009 Kari Asheim, NoBio.
Xrgia AS Ole Lislebø Skøyen,
1 1 Likeverdige rammevilkår for fornybar varme og kraft Fjernvarmedagene 27. september 2011.
Energieffektivisering – fokus på bygget eller systemet ?
Kommentarer til enkelte spørsmål i THEMAs rapport Tilknytningsplikt og prisregulering Fjernvarmedagene – 29. oktober 2013 – Frode Støle.
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Fornybar energi: Bra for næringslivet, men hva med miljøet?
Hva er fossile brensler?
Klimaendringene gir mer kraft og lavere forbruk Mer regn gir mer kraft: + 5 TWh i TWh i TWh i 2050 Varmere vintre gir lavere forbruk.
Varedeklarasjon for strøm og opprinnelsesgarantier
Fornybar kraft og varme
Biogass – Det må satses ! 8. mars 2011 Cato Kjølstad, Daglig leder.
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Fredrikstad 7. september 2005
Energipolitikk Utfordringer for framtida
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Bellonas Energiforum 19.juni 2009 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Fornybar verdiskapning Hardangerrådet Ulvik, 13
TrønderEnergi Kraft AS
En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge
Fornybar energi i Nord-Norge
Alt taler for elektrisitet !/? Norsk Elvarmeforening, 8.juni 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting.
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Halvor Celius Elvarme Norge
Vindkraft i Norge – I lys av sertifikatordningen med Sverige
Norges vassdrags- og energidirektorat
Innvandring og migrasjon - Nøkkeltall -
Nettleien 2015 Oppdatert februar 2015.
Olje- og energidepartementetwww.regjeringen.no/oed Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Olje- og energidepartementet
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Arkitektenes hus, Oslo BIOenergi – viktig for fremtidens fornybare energisystem Hrefna Johannesdottir Energigården – Senter for bioenergi.
Norge mot 2030 Hvilken rolle får vindenergi? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå.
FJERNVARME SUNNDALSØRA.. Markedsprissetting i Norden - uten kostnader for CO 2 -utslipp Vannkraft Termisk Variabel produksjonskost Kombinert varme og.
Olje- og energidepartementetwww.regjeringen.no/oed Nasjonal energipolitikk i et klimaperspektiv Bente Anfinnsen, rådgiver Energi- og vannressursavdelingen,
Høringsmøte fylkesdelplan for vindkraft i Nordland Mosjøen 4. september 2009.
Fagforbundet Vest-Agder Vest-Agder omtanke solidaritet samhold Fagforbundet Vest-Agder 2006Side 2 Hjemfallsretten I snart 100 år har norske konsesjonslover.
til Newton energi- og havbruksrom i Midt-Troms
Produksjon av elektrisk energi
Norsk energipolitikk mot 2030
Statnett og prosumenter
Kraftbransjen – mer enn kun en innsatsfaktor?
Wenche Teigland,
Utskrift av presentasjonen:

Aktuell heading Kostnader ved produksjon av elektrisk kraft Helge Briseid Risnes Briseid Gård - 4770 Høvåg helge.risnes@briseid.no Kildemateriale: SSB + OED + NVE + Statnett+ Dr. Gordon Hughes + refererte kilder

AGENDA Verdens energiforsyning EU’s fornybardirektiv og elsertifikater Norges unike stilling Økt installasjon i eksisterende kraftverk NVE rapport 10-2011 Kostnader ved produksjon av kraft og varme NVE håndbok -2011 Elpriser

Kilde IEA

13 113 Mtoe tilsvarer 152 504 TWh

Verdens totale energiforsyning tilsvarer 152 504 TWh

Europas samlede elproduksjon er i dag ca. 3 500 TWh Norges elproduksjon var i 2012 på omlag 149TWh

EUs fornybardirektiv EU har fastsatt et såkalt 20-20-20-mål i det nye fornybardirektivet (Directive 2009/28/EC): Innen 2020 skal EU redusere CO2-utslippene med 20 %, kutte 20 % av energiforbruket og øke andelen fornybart energiforbruk fra 8,5 % til 20 %. Direktivet er EØS-relevant, og gjøres også gjeldende for Norge. Fornybardirektivet legger viktige føringer for norsk energidebatt og energipolitikk i årene fremover. Vannkraften stiller Norge i en særskilt situasjon med en høy andel fornybart energiforbruk sammenliknet med EUs medlemsland. EUs mål er en fornybarandel samlet sett på 20 % innen 2020, og de fleste EU-land har i dag en fornybarandel på under 10 %. Sveriges mål er 49,5% og for Storbritania er målet 15% i 2020 Norsk fornybarandel er i dag på omlag 66 %. Maks fornybarkrav i EU er 50%, men Norges mål er 67,5% i 2020

Elsertifikater I Norge og Sverige har et fells mål om å produsere tilsammen 26,4 TWh innen 2020 basert på fornybare energikilder og skal finansires med 50% på hvert land uavhengig av hvor strømmen blir produsert. Produsenter får tildelt et elsertifikat per MWh elektrisitet de produserer i 15 år Alle fornybare produksjonsanlegg med byggestart etter 7. september 2007, og vannkraftanlegg på intil 1 MW med byggestart etter 1. januar 2004 får tildelt elsertifikater. Anlegg som idriftsettes etter 31. desember 2020 får ikke elsertifikater Ordningen er teknologinøytral. Alle former for for fornybar elektrisitet har rett på sertifikater, herunder vannkraft, vindkraft og bioenergi. Alle elleverandører er pålagt å kjøpe elsertifikater for en bestemt andel av sitt elektrisitetesforbruk. Denne andelen var 3% i 2012 og vil øke gradvis til 18,3 % i 2020, før andelen reduseres mot 2035 og ordningen avsluttes 1. april 2036 Som følge av den myndighetspålagte kvoteplikten oppstår det en etterspørsmål etter elsertifikater og de vil få en pris på egen børs som er etablert i Sverige NVE er forvaltnings og tilsynsansvarlig for ordningen

Elsertifikater II Tanken bak elsertifikater er god ved at motivet er å øke fornybarandelen av den energien vi bruker Utfordringen er at Stortinget vedtok elsertifikater uten at konsekvenser og kostnader i tilstrekkelig grad ble utredet. Resultatet er at vi subsidierer naturødeleggende ulønnsom elproduksjon som har liten eller ingen klimagevinst. Dette medvirker til fallende kraftpriser og tapte inntekter for kraftverkseiere. Kostnadene til fornybar energi med tilhørende oppgradring og forsterkning av linjenettet er i dag anslått til å bli omlag 200 milliarder Det er nødvendig at den nye regjeringen snarest vurderer hvordan vi kan utnytte våre energiressurser mer effektivt, slik at den meningsløse raseringen av store naturverdier - og sløsingen med fellesskapets midler blir stoppet De påfølgende foiler fra SSB, NVE, Statnett, m.fl. vil understreke alvoret i vår påstand

En effektøkning på 27500 MW og en driftstid på 1500 timer gir 41,25 TWh

Tabellen viser at 18 utvalgte kraftverk kan øke sin produksjon med 21,36 TWH til en gjennomsnittlig kostnad på 2,821 MNOK/MW

Effekten P som en vindturbin kan trekke ut av en luftstrøm

Hentet fra Vestas V-112 produktblad

Kilde Dr. Gordon Hughes

Nordpool Elspot

Takk for oppmerksomheten! Helge Briseid Risnes Briseid Gård - 4770 Høvåg helge.risnes@briseid.no Kildemateriale er fra Statnett + SSB + NVE + OED + Gordon Hughes + refererte kilder