Matkjedeutvalgets analyseramme Nils-Henrik M. von der Fehr, Universitet i Oslo Bergen Center for Competition Law and Economics Bergen, 13. mars 2012

von der Fehr (2011) “... metoden en lite egnet tilnærmelse til å analysere de forhold som lå i utvalgets mandat. Begrepene er uklare... bringer lite nytt sammenlignet med en mer tradisjonell tilnærmelse... ofte mer tilslørende enn oppklarende... forholdet mellom de ulike begrepene er vanskelig å forstå. ... anvendelse av metoden ... ikke særlig konsekvent... ser dessuten bort fra den eksisterende faglitteraturen om relevante problemsstillinger... overser utvalget viktige forhold som får betydning for de konklusjoner... ... fanger ikke opp betydningen av henholdsvis kjøper- og selgermakt på de ulike ledd i matvarekjeden... hvordan disse spiller inn på effektiviteten i ressursbruken og forbrukernes velferd... trekker den feilaktige konklusjon at en forskyvning av styrkeforholdet i leverandørenes favør vil være til gunst for forbrukerne. ... analyse av årsaker til høye priser og dårlig utvalg... ikke et tilfredsstillende empirisk grunnlag... Utvalgets hypotese om at høye priser og dårlig utvalg kan skyldes utøvelse av makt fra aktørene i matvarekjeden, fremstår derfor som spekulativ og dårlig begrunnet; spesielt mangler utvalget en forklaring på hvorfor aktørene i matvarekjeden - og da spesielt dagligvarekjedene - skulle ha interesse av å holde vareutvalget kunstig nede.”

Disposisjon Maktanalyse ≠ konkurranseøkonomisk analyse? problemstilling metode Kjøpermakt versus selgermakt betydningen av kjedenes makt over forbrukerne for forholdet til leverandørene Horisontale og vertikale relasjoner konkurranse God handelsskikk moral begrensninger i fri kontraktsrett

Markedsstruktur

Forhandlingsmakt Analyse av forhandlinger og forhandlingsmakt kan deles i to, om henholdsvis gevinst og gevinstfordeling Gevinst Hvor stor er den samlede verdiskapning for en matprodusent og en dagligvarekjede som følge av en avtale dem imellom? Gevinstfordeling Hvor stor blir henholdsvis produsentens og kjedens andel av denne gevinsten? Andre momenter sammenheng mellom gevinstens størrelse og fordeling (f.eks. pga. begrensninger på utforming og håndhevelse av avtale) ”trusselpunkt” eller status quo (begrenset avtale vs. ingen avtale, totalforhandling vs. forhandling på marginen)

Gevinst og gevinstfordeling Samlet gevinst Kjedens alternativ Produsentens alternativ Nettogevinst til fordeling

Kjøpermakt og selgermakt Matkjedeutvalget sier mye (tildels fornuftig) om makt over forbrukerne kjedene: utfallsmakt, regimakt (og idémakt) leverandørene: idémakt Kjedenes makt over forbrukerne ikke nødvendigvis til ulempe for produsentene samlet gevinst: utnyttelse av betalingsvillighet forhandlingsstyrke: portvokterrollen, merkevare Betydningen av makten over forbrukerne for relasjonen mellom produsent og kjede avhenger av bl.a. strategiske handlingsvariabler samt vertikale og horisontale markedsstruktur

Horisontale og vertikale relasjoner Ulike ledd i verdikjeden produksjon distribusjon detaljhandel Markedsstruktur horisontalt: antall aktører, markedsandeler vertikalt: integrasjon oppover og nedover i kjeden Konkurranse på det enkelte ledd horisontal struktur avgjørende vertikal struktur ikke nødvendigvis av betydning, men kan påvirke partenes alternativer og dermed gevinstfordeling

Vertikal integrasjon

Horisontal integrasjon

God handelsskikk Matkjedeutvalget foreslår å regulere forhandlinger i matkjeden gjennom en egen lov Begrunnet i resultater fra intervjuer med representanter for ulike aktører i bransjen umoral, brudd på alminnelige rettsprinsipper ”usaklige” krav, leveringsnektelser mm. Til det første: jussens domene Til det andre: konkurransepolitikkens prinsipp fri kontraktsrett for aktører uten dominerende stilling forbud mot misbruk av dominerende stilling

Konklusjon Matkjedeutvalget baserer seg på en metode som medfører at oppmerksomheten konsentreres om kjedenes (og produsentenes) makt over forbrukerne Analysen av forholdet mellom kjeder og produsenter er mangelfull og tildels misvisende Forslaget om lov om forhandlinger og god handelsskikk retter seg (delvis) mot adferd som så langt ikke har vært oppfattet som problematisk og kan få andre konsekvenser enn utvalget forutsetter