BRANNVERN ved utførelse av varme arbeider Tilrettelagt i PowerPoint av Monica Varan og Knut Norum mai 2012

Sikkerhetsforskrift for varme arbeider Side 16, 73 eller 133 Varme arbeider og sertifikatplikt Brannteori Slokking Ansvar Farer ved varme arbeider Utøvelse av varme arbeider Konsekvenser

Varme arbeider og sertifikatplikt

Hva er varme arbeider? «Med varme arbeider forstås arbeider hvor det benyttes maskiner og utstyr som genererer gnister og varme som kan føre til brann. Varme arbeider omfatter bruk av åpen ild, varmluft, sveise-, skjære- og/eller slipeutstyr.» arbeider hvor det brukes åpen ild oppvarming med varmluft sveising, skjæring, sliping vinkelsliping lodding med gass tining av frosne rør Varme arbeider og sertifikatplikt

Sertifikatplikt Metode og utstyr Type arbeidsplass To forhold avgjør om det er krav til sertifikat eller ikke: Metode og utstyr Type arbeidsplass Eksempler på utstyr: gassbrenner med åpen flamme sveiseutstyr vinkelsliper vinkelkutter varmluftpistol Varme arbeider og sertifikatplikt

Fast tilrettelagt arbeidsplass En fast, spesielt tilrettelagt og brannsikker arbeidsplass har permanente sikringstiltak som skal forhindre brann ved utførelse av varme arbeider. Kjennetegn: arbeidsplassen er fri for brennbart materiale arbeidsplassen er avgrenset arbeidsplassen har tak, vegger og gulv laget av ubrennbart materiale arbeidsplassen har god utlufting arbeidsplassen er utstyrt med nødvendig slokke- og sikkerhetsutstyr Ikke krav til sertifikat Varme arbeider og sertifikatplikt, side 19

Tilfeldig arbeidsplass Alt som ikke faller inn under kravet til fast, spesielt tilrettelagt og brannsikker arbeidsplass er en tilfeldig arbeidsplass. Krav til sertifikat Eksempler: taktekking rørleggerarbeid vedlikehold og reparasjon av utstyr/bygning Varme arbeider og sertifikatplikt, side 20

Hvorfor sertifikatkrav? Innført av norske forsikringsselskaper i 2001 for å: redusere brannrisiko øke bevissthet Erfaring etter innføring av sertifiseringsordningen: redusert skadeomfang færre og mindre branner Varme arbeider og sertifikatplikt, side 23 og 24

Brannteori

Branntrekanten Oksygen Varme Brennbart materiale Brannteori – eksempler knyttet til Branntrekanten, side 28 og 29

Antennelsestemperatur Flammepunkt Laveste temperatur et stoff må ha for å avgi tilstrekkelig gass for å antenne med en ytre varmekilde. Antennelsestemperatur Flammepunkt Laveste temperatur for at et stoff selvantenner og fortsetter å brenne. Antennelsestemperatur Brannteori – flammepunkt og antennelsestemperatur, side 29

Varmespredning Spredning av varme skjer fra et varmt område til et kaldere område. Varme spres på tre måter: Ledning Stråling Strømning I tillegg: Spredning av varme partikler Brannteori – varmespredning, side 30 - 32

Ledning Varme spres i faste materialer. Metaller har stor varmeledningsevne Eksempler: stål- og kobberrør ventilasjonskanaler Brannteori - varmespredning

Stråling Varme spres via infrarøde stråler fra varme til kalde overflater. Trenger ikke være direkte kontakt mellom varmekilden og det brennbare materialet Brannteori - varmspredning

Strømning Varme gasser fra en varmekilde. Varmluftpistol er tvungen, Varm luft er lettere enn kald luft. Kalles termisk oppdrift/fri strømning. Varmluftpistol er tvungen, mekanisk strømning. Brannteori - varmespredning

Spredning av varme partikler Gnister og glør fra verktøy kan fly i luften og kan antenne brennbart materiale. Vær obs på at kastelengden på gnister kan være stor. Brannteori - varmespredning

Brannspredning Brannteori – brannspredning, del 2 side 111

Slokking

Fire metoder for å slokke brann fjerne tilgang på oksygen redusere temperatur fjerne brennbart materiale bryte kjedereaksjon Slokking – metoder, side 37 - 39

Metode Slokkemiddel Virkemåte Vann Kjøler og kveler Skum Pulver Kjøler, kveler og bryter kjedereaksjon CO2 Kveler (og kjøler) Slokking - metode

Utstyr Sikkerhetsforskriftens krav til slokkeutstyr: Slokkemiddel «Godkjent slokkeutstyr, minimum 2 stk. 6 kg. ABC-håndslokkeapparat eller brannslange med diameter minimum ¾ tomme påsatt vann frem til strålerøret, skal være plassert lett tilgjengelig på arbeidsplassen Slokkemiddel Klasse Materiale Vann A Faste organiske materialer Skum AB Faste organiske materialer og væsker Pulver ABC/BC (ABE) Faste organiske materialer, væsker og gass CO2 B (BE) Væsker Slokking - utstyr

Kontroll, ettersyn og vedlikehold Krav til jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold for å sikre at utstyret fungerer som det skal. Kontroll og vedlikehold utføres av kvalifisert personell. Slokkeutstyr Ettersyn Kontroll Vedlikehold/service Vann, skum Minst hvert kvartal Årlig Hvert 5. år Pulver Hvert 10. år CO2 Kilde: NS 3910 Slokking – kontroll, ettersyn og vedlikehold

Ettersyn og egenkontroll Sjekkliste før slokkeutstyr medbringes: pil/nål i trykkindikator peker på grønt plombering er intakt apparatet er uten ytre skader slangen er hel munnstykket er ikke tilstoppet apparatet er kontrollert (mindre enn et år siden forrige kontroll) Slokking - egenkontroll

Slokking av brann fra gassbeholder Skru igjen ventilen om mulig. Alternativt slokke brannen med pulver, stenge ventil etterpå. Dersom dette ikke går: evakuering og varsle brannvesen Slokking av brann i klær Legg personen i horisontal stilling. Slokk brannen i klærne, fra hodet og videre nedover. Kjøl ned eventuelle brannskader. Slokking – gassbrann, brann i klær

Ansvar

sikkerhetsforskrifter Hvem stiller krav? Myndigheter – offentlig regelverk Forsikringsselskap – sikkerhetsforskrifter Ansvar – sentrale lover og forskrifter side 48 - 50

Offentlig regelverk (HMS-lovgivning) Lover Eks: Brannvernloven, Arbeidsmiljøloven Forskrifter Eks: Internkontrollforskriften, Forebyggendeforskriften, Forskrift om varmt arbeid Veiledninger Knyttet til forskriftene, angir akseptable løsninger Ansvar – sentrale lover og forskrifter side 48 - 50

Krav til systematisk sikkerhetsarbeid (arbeidsgiver) Arbeidsmiljøloven: Krav til systematisk sikkerhetsarbeid (arbeidsgiver) Krav til opplæring, informasjon (arbeidsgiver) Krav til aktiv medvirkning (arbeidstaker) Internkontrollforskriften: Krav til kartlegging av farer og problemer innen HMS Gjennomføring av tiltak for å redusere farer og problemer Samordning Brann- og eksplosjonsvernloven: Krav til å utvise alminnelig aktsomhet Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn: Forebyggende tiltak ved utførelse av varmt arbeid Krav til særlig aktsomhet Ansvar - lover og forskrifter, side 48 - 50

Forskrift om varmt arbeid: Krav til utstyr, sikkerhetsutstyr, arbeidsoperasjonen Krav til risikovurdering Spesielle krav: tanker, gass. Ansvar - lover og forskrifter, side 48 - 50

Forsikringsselskap – sikkerhetsforskrifter Et påbud i forsikringsavtalen om at sikrede: skal treffe bestemte tiltak forebygge og begrense inneha kvalifikasjoner og sertifikater Sikkerhetsforskriften for varmt arbeid ligger i: Skadeforsikringsavtalen der bygninger og maskiner er dekket. Ansvarsforsikringen til den enkelte oppdragstaker. Ansvar – forsikringsselskap og sikkerhetsforskrifter, side 51

Ansvar og straff Straffeansvar Ved brudd på offentlig regelverk. Erstatningsansvar i og utenfor kontraktsforhold Brudd på forsikringsavtalen (ikke fulgt sikkerhetsforskrift): Avkortning, forhøyet egenandel, regress Må være sammenheng mellom handling og skade Ansvar – straff, side 53

Farer ved varme arbeider

Gass Ulykker resultat av enten feil ved utstyret eller uriktig bruk - leverandørens spesifikasjoner og instrukser må følges. Gassflasker håndteres forsiktig stående oppbevaring sikret mot velting merking av område Farer ved varme arbeider – gass, side 55 og 56

Gasslekkasjer skyldes oftest feil på utstyret avdekkes ved gassmåling lukttilsetting tetthetsprøve med såpevann Farer ved varme arbeider – gass, side 56

Propan Oksygen meget brann- og eksplosjonsfarlig tyngre enn luft tilsatt luktestoff i væskeform på beholder beholdere utstyrt med sikkerhetsventil oppbevares stående ikke utsettes for sterk varme engangsbeholdere har buet bunn som sikkerhetsventil Oksygen bidrar til sterk økning i antennelighet spontan antenning ved kontakt med smøremidler (fett/olje) arbeidstøy må aldri blåses rent med oksygen Farer ved varme arbeider – propan og oksygen, side 57

Acetylen svært brann- og eksplosjonsfarlig gass tilsatt luktstoff acetylen er oppløst i aceton på flasken oppvarming, støt eller tilbakeslag kan føre til spalting Spalting kjennetegnes ved lokal oppvarming på flasken eller at gassen inneholder sot. Ved spalting: steng flaskeventil kjøles ned umiddelbart og i minst 24 timer hele flasken må dekkes med vann, punktspyling kan forverre situasjonen Farer ved varme arbeider – acetylen, side 59

Utstyr Utstyret kan starte brann på grunn av gnister eller sterk varme. brennere med åpen flamme varmluft brennere med skjermet forbrenning – varmluft vinkelsliper og vinkelkutter elektrisk sveising Vurder alltid alternative, kalde metoder. Farer ved varme arbeider – utstyr, side 60 - 63

Varme arbeider på tak Åpen flamme Tre metoder: Åpen flamme Varmluft Varm asfalt Åpen flamme forbrenning av gass til varming av asfalt takbelegg kun for nye tekkinger unntak: - lag to på eksisterende tak - tining av is/snø - tekking på ubrennbare konstruksjoner Se del 3, Tak, i sikkerhetsforskriften for varme arbeider Farer ved varme arbeider – tak, side 63 - 67

Varmluft Varm asfalt mer brannsikker enn åpen flamme forbrenningen skjer i et skjermet brennkammer brennbart materiale kan antenne ved tilførsel av oksygen Varm asfalt flytende oppvarmet asfaltmasse størst fare i selve asfaltgryta To faremomenter: overkoking, antennelse av asfalt – kan føre til utkast personskade ved sprut av varm asfalt plassering av gryta brannsikkert underlag (kar) Skal ikke slokkes med vann Farer ved varme arbeider – tak, side 63 - 67

Andre farer ved taktekking Luftet kledning varm luft og flammer kan komme bak kledninger Skjulte hulrom hulrom, gesimser, gjennomføringer i tak kan skjule brannbart materiale propan kan trekke nedover i konstruksjonen Tidligere tekkede tak Varmeledning Farer ved varme arbeider – kjente farer knyttet til tekking, side 66 - 67

Varme arbeider i eller på tanker og beholdere Varme arbeider må ikke settes i gang før det er garantert at tanken/beholderen er rengjort og fri for brannfarlig væske, kjemikalier eller gass. god ventilasjon under arbeidet brannvakt entringsvakt Eksempel på ulykker side 125 og 127 Farer ved varme arbeider – tanker og beholdere, side 67 - 68

Utførelse av varme arbeider

Før arbeidet starter Metode Materiale Omgivelser Vurdere valg av verktøy og metode opp mot brannfaren. Materiale Vurdere valg av materiale opp mot metode. Omgivelser Vurdere tiltak for å redusere fare for brann og brannspredning i omgivelsene. Før arbeidet starter, side 71

Kan arbeidet utføres uten bruk av varme arbeidsmetoder? Alternativt verktøy bajonettsag rørkutter baufil boltesaks presskobling Før arbeidet starter, side 71

Verneutstyr Riktig arbeidstøy Førstehjelpsutstyr Før arbeidet starter – vernetiltak, arbeidstøy og førstehjelp, side 74 og 75

Brannvern Kartlegging – vurdering – tiltak - dokumentasjon Kartlegging av alle forhold som har betydning for brannsikkerheten Eksempler: Er det brennbare materialer i nærheten? Er det gjennomføringer og åpninger i konstruksjonen? Hva består konstruksjonen av? (Hvordan skal dette kartlegges?) Før arbeidet starter – kartlegging, side 76

En god kartlegging forutsetter samarbeid mellom oppdragsgiver og oppdragstaker Opplysningsplikt: Oppdragsgiver kjenner oftest til farene på arbeidsplassen, og plikter å opplyse oppdragstaker om dette. Undersøkelsesplikt: Oppdragstaker plikter å etterspørre opplysninger som er relevante for arbeidet. Oppdragstaker er den mest profesjonelle part Før arbeidet starter - kartlegging, side 76

Kartlegging – vurdering – tiltak - dokumentasjon Basert på resultatene fra kartleggingen skal faren for brann, branntilløp og brannspredning vurderes. Eksempler: Er det stor fare for brann dersom det er avdekket brennbar isolasjon inne i konstruksjonen? Kan dette spre seg? Er det behov for ekstra slokkeutstyr? Er det behov for ekstra brannvakt? Hvor langt unna kan en gnist gi et branntilløp? Før arbeidet starter

Kartlegging – vurdering – tiltak - dokumentasjon Tiltakene skal redusere faren for branntilløp og begrense en eventuell brann. Eksempler: Fjerne eller dekke til brennbart materiale Rydde for skrot og støv Tette gjennomføringer og åpninger Fukte omgivelser om nødvendig Ha ekstra brannvakt Ha ekstra slokkeutstyr Før arbeidet starter – tiltak, side 77

Instruks for utførelse av varme arbeider, side 79 Kartlegging – vurdering – tiltak - dokumentasjon Kartlegging, vurdering og tiltak skal dokumenteres i det omfang som er nødvendig. Forsikringsselskapenes minimumsforslag: Instruks for utførelse av varme arbeider, side 79 Før arbeidet starter – dokumentasjon, side 78

Instruks for utførelse av varme arbeider: Viktige momenter: brannvakt slokkeutstyr brannalarm, sprinkler rømning rutiner ved brann arbeidsutstyr Før arbeidet starter – instruks, side 79

Brannvakt valg av brannvakt og antall plassering oppgaver, rutiner tid NB! Også viktig under utførelse av varmt arbeid Side 87 til 89 Før arbeidet starter - brannvakt

Slokkeutstyr vurdering ut over sikkerhetsforskriftens minimumskrav tilstand og plassering brannslange: påsatt vann til strålerør og rullet ut Før arbeidet starter - slokkeutstyr

Brannalarm/sprinkler rutiner og avtaler for utkobling og innkobling samarbeid mellom oppdragsgiver og oppdragstaker Før arbeidet starter – brannalarm, sprinkler

Rutiner ved brann, rømning tilstrekkelige rømningsveier? rømningsveier frie til et sikkert sted varsling av brann og ulykker: - dekning, nødnummer - arbeidsplassens adresse - nøyaktig plassering av arbeidssted Før arbeidet starter – rutiner ved brann, rømning

Arbeidsutstyr utstyret skal være kontrollert utstyret skal være uten skader regelmessig kontroll av utstyr for brennbare gasser riktig bekledning i forhold til arbeidsoperasjon gassmåling dersom nødvendig Før arbeidet starter – rutiner ved brann, rømning

Etter utførelse av varme arbeider Brannvakten skal holde vakt i minst en time etter avsluttet arbeid. Er det behov for lengre tid? Kontroller mulig branntilløp, spesielt i risikoområder: - synlig eller lukt av røyk - glør - unormal sterk varme - knitring Vær oppmerksom på varmeledning! Etter avsluttet arbeid, side 91 og 92

Etter utførelse av varme arbeider Slokk brennere. Steng ventilene på gassflaskene. Utluftning før gjeninnkobling av brannalarm/sprinkler. Skal utføres av ansvarlig person. Etter avsluttet arbeid, side 91 og 92

Konsekvenser

Om det begynner å brenne varsle slokke redde Begrense Lukke vinduer, dører og luker. Gassflasker i nærheten må flyttes i sikkerhet. Brann i gassflasker Steng ventil dersom mulig. Dersom stenging ikke er mulig: evakuering og tilkalling av brannvesen. Konsekvenser – om det begynner å brenne, side 95 -97

Etter brann og branntilløp Ved brann eller branntilløp forårsaket av varme arbeider: arbeidsgiver politi arbeidstilsyn forsikringsselskap Arbeidsgiver alle branner og tilløp rapporteres til arbeidsgiver iverksette brannforebyggende tiltak internkontroll Etter en brann, side 99 -100

Politi Arbeidstilsynet alle branner skal etterforskes finne brannårsak avdekke uaktsomhet avhør av involverte parter straff eller bøter ved lovbrudd Arbeidstilsynet skal varsles av arbeidsgiver ved personskade politi og brannvesen kan vurdere varsling Etter en brann, side 99 -100

Virkelige hendelser hentet fra media (link) Forsikringsselskap avventer politiets konklusjon utreder om sikkerhetsforskriften er brutt ved årsakssammenheng mellom brudd og brann: - avkortning - forhøyet egenandel - regress Virkelige hendelser hentet fra media (link) Etter en brann, side 99 -100

Brann som følge av varme arbeider, eksempler og konsekvenser side 125 - 132

Bakgrunn Brannforløp Etterforskning Resultat Side 129 - 130 Brann som følge av varme arbeider, eksempler og konsekvenser side 125 - 132