Torskenot -Riktig valg av not i oppdrett av torsk

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hallagerbakken Borettslag.
Advertisements

Et eksempel på kartlegging av matfiskproduksjon
Intro.
HAVBRUK I NORGE Harnøsand 15. mai 2013.
Utvikling av kveite oppdrett; erfaringer og utfordringer
”Bygg i tre-tre i bygg” Mål for landsby
Hva skal vi snakke om? Hva er IK – Akvakultur? Hva er internkontroll?
Styring av risiko i fjernvarmeprosjekter Fjernvarmedagene 2010 Dag Erlend Henriksen Arntzen de Besche.
TEKMAR Teknologi for marin biomasseproduksjon; krav, behov og løsninger Trondheim 2-3. oktober 2003.
”Prosjekt selvbestemmelse” Nordmøre og Romsdal
Miljøutfordringer og miljøledelse En introduksjon
Intravision aqua Lys i oppdrett av fisk.
Arealavgift AqKva 2008 Havbrukskonferansen Geir Magne Knutsen.
Verdens beste sjømatnæring Geir Ove Ystmark direktør industri, FHL.
Forebygging og betydning!
Sleepsafe DA - "never mind the bugs"
Velkommen til TrygVesta
IKKE ALLE KOMMER TIL HIMMELEN
HVEM TJENER PÅ ARBEIDSINNVANDRINGEN? OXLO-KONFERANSEN 2012.
ØKOKRIM Styrets arbeid med økonomisk rapportering, hvordan kan styret oppdage uregelmessigheter før de ender i store tap Førstestatsadvokat Morten Eriksen.
Det spanske saltfiskmarkedet og mulighetene for norske bedrifter.
Et Prosjekt av: Truls Haaland Åsmund Østvold Alf Solbakken
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Rømmingsutvalget Tarald Sivertsen, nestleder i styret FHL havbruk og leder i Rømmingsutvalget.
Trøndelag som havbruksregion – hvordan utvikle næringen videre Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Internasjonalt perspektiv Oslo, Audun Lågøyr Næringspolitisk direktør Byggenæringens Landsforening.
Næringas erfaring med NYTEK
Tøff konkuranse! Forholdet mellom Norge og Chile
Smittemåter og smitteforebygging
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 SINTEFs Torskesminar på AQUA NOR 2005 Immunstimulering gir friskere yngel – og bedre overlevelse Jorunn Skjermo, SINTEF.
Rømmingssikker not for torsk
Effektiv og automatisert yngelproduksjon av torsk, er det mulig?
Empiriske metoder Oppgaveanalyse, observasjon
Kodegjennomgang Thommy Bommen & Jarle Søberg Computas AS.
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
Trøndelag – verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
”Brukerstyrte forskningskvoter”
Biogassproduksjon En ny utfordring for bonden når det gjelder: tekniske løsninger kunnskap om drift kunnskap om biologi.
BÆREKRAFTIGHET- En forutsetning for verdiskapning i flåteleddet
FRA TALENT TIL TOPPEN HVA KREVES ??. MENGDE TRENING regelen Konsekvenser:  Tåle trening  God restitusjon  Mindre tid til TV dataspill  Mindre.
Breathe Easy Gruppe 4 Kåre Ydsti Kristian Aaslund Peter Dew Øystein Fjellheim.
Problemstyring Problem Management
”Aktiv bekjempelse av pancreas disease i Hordaland” Det marine Hordaland Bergen oktober 2006 Eirik Hoel Prosjektleder VESO Trondheim.
Nor-Fishing 2014 Informasjon om fangstbehandlingsprosjekter Roar Pedersen, Fagsjef Fartøyteknologi, FHF.
Ny bløggemaskin for villfisk
Rømt oppdrettslaks – hvilke konsekvenser får dette i fremtiden for laksefiske i elv og sjø?
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø BIR Nett
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
Teknologi for et bedre samfunn Velkommen til Avslutningsseminar ”Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy” 1 Nor-Fishing 21..august.
Utfordringer med åpne merder
Frisk torsk !! Et forprosjekt delfinansiert av Hordaland Fylkeskommune (RUP)
Preline Fishfarming System Teknologi, resultater og utfordringer
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hvordan oppnå økt deltakelse på Tromstrygdskolen? Signe Sønvisen og Trine Thorvaldsen SINTEF Fiskeri og havbruk.
Petroleumsaktivitet, ringvirkninger, arbeidsplasser og synergier mellom næringer Geir Ove Ystmark, direktør næringsutvikling.
Historikk Oppdrettsnæringa starta med Bergstø på Øyerhamn, Varaldsøy i lag med Ivar Heggen frå Valldal Ca 1962 Kvinnherad har i dag 37 lokalitetar for.
1 Thor Hægh 2011Slide 1 The Rotary Foundation’s Future Vision Plan ET FUNDAMENT FOR FREMTIDEN UTTESTING VED 100 DISTRIKTER.
Norwegian Ministry of Fisheries Lokal og regional næringsutvikling – fiskeriforvaltningens rolle Fylkesmannsmøtet i Florø 2. – 4. juni 2004 Fiskeriminister.
Helgeland Havbruksstasjon As
Jakten på tidstyvene i forvaltningen Miljøseminaret i Florø 2016 Solveig Skjei Knudtsen, prosjektleder Fylkeskommunenes Akvakultursamarbeid.
WWF-Norges syn på havbruksnæringen Karoline Andaur WWF Norge 11 Februar 2010 Sats på torsk!
Ecomerden, lukka anlegg og grøn konsesjon i praksis Michael Niesar Sogn Og Fjordane Fylkeskommune – Miljøseminar 2016 i Florø.
Greener Harvest Presentasjon for springbrett arrangert av Connect Norge Torsdag 12.mai 2016.
Presentasjon av ECON-rapport 75/02
Hovedside 1.
VEIKARTET FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI
Tore Håkon Riple Marine Construction as Leder SN/K 509
MONTASJE AV HULLDEKKER
Aktivitetsappen Presentasjon :28 1.
Utskrift av presentasjonen:

Torskenot -Riktig valg av not i oppdrett av torsk Heidi Moe SINTEF Fiskeri og havbruk

Torskenot -Riktig valg av not i oppdrett av torsk Avsluttes i april 2008 (2-årig). Budsjett: 3,2 mill. (inkludert 1,6 mill. i egeninnsats). Finansiert av Innovasjon Norge, Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner. Inkludert 500.000 fra Hordaland I samarbeid med norske oppdrettere av torsk, notprodusenter, SINTEF Materialer og kjemi og Torskenettverket ”Sats på torsk”.

Torskenot -Mål Redusere rømming av torsk  Økt lønnsomhet og redusert miljøpåvirkning Bygge kunnskap som kan bidra til å redusere rømming av torsk. Oppdrettere: Valg og bruk av not. Notprodusenter: Utvikling av not Fokus: Notas evne til å stå i mot torskebitt. Teste ut forskjellige og kvantifisere motstand mot torskebitt Bilde: Aqualine

Hvorfor rømmer torsken? Alle årsakene som gjelder for laks… Lodding av not Havari Kran/vinsjbruk Predator Notkvalitet / konstruksjonsfeil Båt Tidspress Midlertidige løsninger

Hvorfor rømmer torsken?

Hvorfor rømmer mer torsk enn laks? 5 hypoteser: Torsk er mer rømmingsvillig enn laks. Torsk biter og sliter på nota. Oppdrettsanlegg for torsk har for dårlig teknisk standard. Når torsk settes ut i merder er den betydelig mindre enn laks. Torsk er yndet føde for predatorer.

Aktiviteter Innsamling av data Tester av notlin i merd Bakgrunnsinformasjon Tilstandsrapportering av not Økonomisk vurdering (kost-nytte) Tester av notlin i merd Biting fra torsk / møte mellom tann og not Testing av notlin i merd Laboratorietester Studere biteskader på notlin Utvikle testmetode Laboratorietester av notlin

Testing av “vanlig” notlin i merd

Testing av notlin i merd

Testing av notlin i merd - 1 måned etter utsett…

Testing av notlin i merd - 3 måneder etter utsett…

Ulike skader -ulike løsninger! Motstand mot tradisjonelle skader økes vanligvis ved å øke tykkelsen til notlintråden. Biting fra torsk: Økt tykkelse utsetter bare problemet… Krever andre løsninger: Nye materialer Ny notlin-konstruksjon Overflatebehandling (økt styrke, uinteressant / frastøtende) Stimulerende merdmiljø (fôring, oppmerksomhet vekk fra notveggen…)

Hva kan vi gjøre NÅ for å hindre rømming? Bruk nøter og impregnering av god kvalitet. Unngå småskader fra håndtering og gnag. Inspiser nota jevnlig for hull. Still krav til kvaliteten på bøtinga av nota. Hold nota ren. Sørg for at notlinet er godt utspilt. Kontroller at maskestørrelsen er tilpasset fiskestørrelsen. Sørg for at torsken er mett til enhver tid. Sorter fisken ofte.

Takk for meg! www.sintef.no/romming http://www.sjomat.no/torskenot Heidi.Moe@sintef.no