Trang Tran | Veg- og transportavdelingen | Seksjon for planlegging og grunnerverv | Vegdirektoratet

Ambisjon er 8 % sykkelandelen Forutsetter at Vi ruller ut hovednettet raskt I hovedsak basert på løsninger som er i vegnormaler Og bedre drift og vedlikehold Mål sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre 8% av alle reiser. Med dagens ressursbruk vil det ta ca. 50 år å utvikle det som mangler. 2006: 3200 km g/sanlegg bygget langs Rvnettet 2010: 3500 km Gjenstående behov 3250 km Med dagens ressursbruk vil det ta ca. 50 år å utvikle det som mangler.

Sykkelgate med bil på besøk - Rådhusgata

Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram? Vi trenger nytenkning Gode ider som er bærekraftig Vi skal planlegge og drifte slik at sykling er for ALLE!

Vi kan teste ut løsninger som et samlet fagmiljø har tro på.

Sykling mot envegskjøring Noen eksempler Sykling mot envegskjøring Åpnet for tiltaket på permanent basis i 2004 Innført i Drammen, Sandnes og Trondheim Der tiltaket er gjennomført har det vært godt samarbeid mellom Vegvesenet, politiet og kommunen ifm planlegging og gjennomføring Bakgrunn: positive erfaringer fra andre europeiske land Vegdirektoratet laget kriterier(Håndbok 050 del 3) Noen eksempler Begrunnelser for å åpne for tiltaket: Det sykles mot kjøreretningen uansett Det bedrer framkommeligheten for syklister Legge forholdene bedre til rette for sykling i sentrum. Man unngår å føre syklistene over på mer trafikkerte hovedveger med høyere ulykkesrisiko

Midtstilt sykkelfelt Monolitvn-Ullernchausseen; Prøve ut i Oslo fra 2003-2009. TØI rapport 2010: effekt på syklisters sikkerhet, trygghet og adferd. Innføring i sykkelhåndbok 2013. Skal komme inn i HB 049 Vegoppmerking 2014-15 Monolitvn-Ullernchausseen; Kierschowsgate-Kirkevn; Akersgate-Keysersgt; General Ruges vei-Etervn; Middelthunsgt-Kirkevn; Bogstadvn-Kirkevn

Hvordan gå fram for å lage et pilotprosjekt på riksveg? Kontakte Vegdirektoratet for avklaring, og det bør skje før lokale myndigheter gis signaler om hvilken standard Statens vegvesen vil legges til grunn. Fravik fra vegnormalene behandles raskt. Det finnes et eget skjema for søknad om fravik Fravik: VTs folk kan bidra her sammen med TK og TMT.

Fraviksbehandling Myndighet til å fravike Håndbok 017 innen forskriftenes rammer legges til Vegdirektoratet for riksveg Fylkeskommunen for fylkesveg Kommunen for kommunal veg Myndighet ut fra forskrift til veglovens § 13

Fraviksbehandling – riksveg De tre verbene – SKAL, BØR og KAN har en definert betydning i normalsammenheng Verbene ”styrer” fraviksbehandlingen Verb Betydning Fravik SKAL Krav Vegdirektoratet BØR Regionvegsjef Melding til Vegdir. KAN Anbefaling Regionvegsjef informeres Denne tabellen er gitt i en del av normalene i håndbokserien i Svv. Verbene styrer fraviksbehandlingen. Gjelder vegnormalene 017, 018, 021, 048, 049, 050 163, 185 og 231

Fraviksskjemaet… 2 deler: Søknadsdel Behandlingsdel

Hva kreves det formelt sett for å få innvilget fravik Hva kreves det formelt sett for å få innvilget fravik ? Hva kreves av søknad? Fravik skal begrunnes faglig, konsekvenser mhp. Trafikksikkerhet Fremkommelighet Miljø Kostnader for investering, drift og vedlikehold Andre forhold som bør vurderes er: Systemskifter Kryss Forhold til andre trafikantgrupper og transportformer Nye losninger som skal proves ut bør ha før- og etterundersøkelser slik at erfaringer dokumenteres.  Fravik skal begrunnes og dokumenteres Det skal redegjøres for miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av tiltak Skal sikre en tilfredstillende og enhetlig kvalitet på vegnettet ut fra Samferdselspolitiske mål. Mer om dette på: www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Vegnormaler/Fravik

Takk for meg! Alle piloter bør drøftes med Vd for å få en best mulig pilot. Det er det vi har gjort hittil. Dette har hjulpet uansett om det er behov for fravik eller ikke. SVVs ekspertise bør benyttes slik at vi kan teste ut løsninger som et samlet fagmiljø har tro på. Vts folk kan bidra her sammen med TK og TMT. Fraviksystemet er en rutine for å velge tilpassa løsninger der normalløsningen gir uakseptable konsekvenser for kostnader og miljø. Gi frihet til å velge løsning tilpasset forholdene på stedet. Det enkleste er å kontakte Vegdirektoratet for avklaring, og det bør skje før lokale myndigheter gis signaler om hvilken standard Statens vegvesen vil legge til grunn.